«Så når OL kommer til Oslo, da skal du sitte hjemme med TV-en avslått under langrennsstafetten, fordi du er mot verdiene til pampene som arrangerer?»
Triumferende stilte han spørsmålet, OL-lobbyisten Olaf Thommesen, i en debatt mot meg om hvorvidt Oslo skulle søke om OL.
Jeg måtte skuffe ham. Selvfølgelig skulle jeg se. Det var jobben min. Og jeg skulle bruke anledningen til å skrive så mye jeg kunne om de verdispørsmålene som ville bli aktualisert gjennom et sånt arrangement.
Tredje mulighet
Noen dilemmaer er falske. Fordi det finnes mer enn to muligheter.
Vi er ikke nødt til å velge mellom a) å boikotte VM-sendingene fra Qatar eller b) å være en ukritisk heiagjeng til regimet bak slavearbeidet som VM-stadionene er bygget på.
Jo da. Jeg innser at hver eneste TV-seer bidrar til statistikkene som selger reklame og som i sum skaffer inntekter til de som arrangerer. Og jo, jeg applauderer alle som har karakter nok til å ofre egne goder for å vise at meninger og prinsipper også gjenspeiles i handlinger.
Plag arrangørene med å gi dem offentlig kritikk. Ingen liker det, aller minst de som forsøker å sportsvaske seg til et bedre omdømme.
— Lars Gilberg
Plag dem
Likevel: Akkurat som TV-selskapene står fritt til å legge inn en liten plakat i hvert reklamevindu for å minne oss om menneskerettighetsbrudd, står hver og en TV-seer fritt til å bruke våre egne vinduer til å si hva vi mener – og blottstille hvorfor vi er ambivalente når vi skal se på VM fra Qatar.
Gjennom sosiale medier har de fleste av oss adgang til et nettverk av mennesker som påvirkes av all informasjon som deles. Hvis du har moralske kvaler med å se fotball fra Qatar, er de kommende ukene en perfekt mulighet til å gi uttrykk for hvorfor både på Facebook, Instagram og TikTok, der du kan sende budskap til verden.
Om det plager deg at stadionene du ser på TV er bygget av slavearbeidere, så plag arrangørene tilbake med å gi dem offentlig kritikk. Ingen liker det, aller minst myndigheter som forsøker å sportsvaske seg til et bedre omdømme.
[ Nå forandres «Den lille bibel»: Fortapelsen går ut av Johannes 3,16 ]
Uanstendig
Jeg argumenterer på ingen måte mot å skru av TV-en helt. Ære være den som gjør det! Og skal man være konsekvent, bør man kanskje slutte å se på toppfotball for resten av livet. For pengene fra Qatar, Emiratene og Saudi-Arabia flyter nå fritt i de største klubbene i Europa, og vi kan ikke engang heie på den norske landslagsspissen Erling Braut Haaland uten å tenke på at den uanstendige lønna hans kommer fra et statlig regime som holder egne borgere nede på middelaldersk vis.
Forrige fotball-VM ble som kjent arrangert i Russland – bare fire år etter at landet hadde invadert Krim og tatt deler av Donbas-regionen i Ukraina. VM og OL går i større og større grad til autoritære og korrupte regimer, som finner seg vel til rette med den samme kulturen i IOK og Fifa. Demokratiske land betakker seg stadig oftere for å finansiere festen.
Bruk stemmen!
Det norske herrelandslaget var i fjor under sterkt press for å boikotte VM i Qatar. Spillerne og trener Solbakken valgte i stedet å bruke anledningen til å stille opp i T-skjorter der HUMAN RIGHTS var trykket i store bokstaver. Demonstrasjonen spredte seg til flere land, og oppmerksomheten om regimet i Qatar ble mye større enn om Norge hadde sagt at vi ikke kom til å delta – en posisjon det senere viste seg at vi var sportslig for svake til å komme i.
Desto bedre var det at vi brukte stemmen vår da vinduet var der.
Og et slikt vindu har vi alle nå. Ikke bare jeg, som skriver i avisen. Vi er alle redaktører i våre egne sosiale medier. Og vi påvirker hverandre mer enn vi tror. Sammen påvirker vi verden.
[ Endre Olav Osnes er både prest og fotballkommentator ]
