Prisene har som formål å hedre gode norske forfatterskap. De retter søkelyset mot «et eminent yngre forfatterskap» og «årets beste kriminallitterære arbeid». De «berømmer fremragende bruk av riksmål» og «den beste boka på nynorsk». De er bokhandlernes, forlagenes, kritikernes og radiolytternes egne priser.
Og det er de mannlige forfatterne det settes mest pris på. En opptelling Vårt Land har gjort av 11 av landets mest toneangivende litteraturpriser de siste 30 årene, viser at syv av ti prismottakere er menn.
– Dobbelt så mange menn som kvinner får prisene, oppsummerer forfatter og språkviter Helene Uri, som for tiden er aktuell med Han, hun og hen, en bok om kjønn og språk.
I arbeidet med språkboka Hvem sa hva (2018) – som for øvrig sikret henne Brageprisen for sakprosa – gikk hun selv kjønnsforskjellene i det litterære landskapet etter i sømmene. Hun tok riktignok utgangspunkt i et langt større utvalg: Blant de 1.714 vinnerne av 47 litteraturpriser, fant hun at 69 prosent av prisvinnerne er menn.
At andelen fire år senere er den samme, overrasker henne.
– Som da jeg talte dette i 2018, er jeg overrasket over at det ikke ser ut til å bedre seg. Man kan se et lyspunkt på 1980-tallet, som om det er ettervirkninger av 70-tallets kvinnekamp, og så jevner det seg liksom ut igjen.
[ Kvinnelige artister er ennå i tydelig mindretall på norske festivaler ]
Menn som leser menn
Samtidig som menn dominerer listene over prisvinnere, er antallet skjønnlitterære utgivelser fordelt på mannlige og kvinnelige forfattere langt mer balansert. Helene Uris opptelling i forbindelse med arbeidet med Hvem sa hva, viste at i tidsperioden 2014–2017 sto menn for 55 prosent av utgivelsene. Hvorfor er da pris-fordelingen så ujevn?
– Jeg tror den enkle forklaringen er at menn har en tendens til å lese menn, og kvinner har en tendens til å lese både kvinner og menn, konkluderer Uri selv.
– Da får du den skjevheten, og akkurat den ene tredjedelen mot de to er et gjennomgangstall. Det samme mønsteret finnes blant annet i statistikken over biografi-sjangeren: menn velger menn, mens kvinner velger kvinner og menn.
Uri er klar på at denne tendensen i litteraturen passer som hånd i hanske med hele kjønnsbildet i Norge – som ifølge FN er et av verdens mest likestilte land. Hun viser til at dobbelt så mange menn som kvinner er intervjuet i norske aviser.
Jeg tror den enkle forklaringen er at menn har en tendens til å lese menn, og kvinner har en tendens til å lese både kvinner og menn
— Helene Uri
Språkviteren minner om at det finnes mange eksempler som viser at menn og kvinners arbeid vurderes ulikt. Den amerikanske forfatteren Catherine Nichols gjorde et eksperiment for noen år tilbake. Etter å ha sendt et bokmanus til 50 litterære agenter, og bare fått to svar, sendte hun det samme manuset under et mannlig pseudonym. Da fikk hun 17 henvendelser i retur. Da amerikanske orkestre begynte med prøvespillinger bak forheng, forteller Uri, fikk de den lave kvinneandelen til å stige.
– Det samme mønsteret gjør seg nok gjeldende i norske litterære juryer også. Det er ikke et gyldig argument at menn skriver bedre. Litterær kvalitet lar seg ikke måle, og da må man ty til parallelle studier som viser en generell tendens i hvordan vi forholder oss til kjønn.
Skal man komme seg forbi dette seiglivede mønsteret, er svaret økt bevissthet i juryene, ifølge Uri.
– En økt bevissthet om nettopp skjevhetene, kombinert med informasjon om forskning som viser en systematisk nedvurdering av kvinner og tilsvarende oppvurdering av menn, vil føre til at juryene tenker seg om én gang til, tror og håper språkviteren.
---
Litteraturpriser og kjønn
- 98 av 318 prisvinnere i utvalget er kvinner. Det utgjør 30,9 prosent.
- For prisene som har flere klasser, er det kun skjønnlitteratur for voksne som er talt med.
- Følgende priser er med i utvalget:
- Brageprisen
- Kritikerprisen
- Tarjei Vesaas’ debutantpris
- Bokhandlerprisen
- Rivertonprisen
- Sultprisen
- Gyldendalprisen
- Aschehougprisen
- P2-lytternes romanpris
- Riksmålsforbundets litteraturpris
- Nynorsk litteraturpris
---
[ Forfatter mener norsk litteratur trenger «sensitivitetslesere» ]
Håper på kjønnsblindhet
Kari Marstein er sjefredaktør for skjønnlitteratur i Gyldendal og leder av Bragerådet, som styrer utdelingen av Brageprisen. Hvorfor 20 av 30 mottakere av Brageprisen de siste tre tiårene er menn, mener hun har «det samme, velkjente svaret»:
«Menn har vært overrepresentert på mange felt, også på det litterære. Skjevfordelingen er altså strukturell: menn har vært mest synlige, har fått mest anerkjennelse og noe som sikkert har gjort det mer nærliggende for dem å satse på eget forfatterskap … og følgelig vært mest aktuelle for priser. Men om man ser på de siste ti årene, der fordelingen er 40/60 (i mannlige forfatteres favør, riktignok), er det håp om at skjevfordelingen på sikt kan jevne seg ut?», skriver hun i en e-post til Vårt Land.
«Er det et problem at fordelingen er så kjønnsmessig skjev som den er?»
«Ja, dette er ikke bra. Men jeg tror som sagt at vi er på vei mot jevnere fordeling. Det litterære feltet er generelt mer mangslungent enn det var for 30 år siden, og det er flere ikke-mannlige forfattere som får oppmerksomhet og anerkjennelse. Man får være optimist, og håpe på tiltagende kjønnsblindhet».
[ Kun hver fjerde forfatterdebutant er mann ]
Ser bort fra statistikk
Kun åtte ganger på de siste 30 årene har Riksmålsforbundets litteraturpris gått til en kvinnelig forfatter. Formann Trond Vernegg forteller at formålet med prisen er å «belønne fremragende bruk av riksmål og moderat bokmål». Han understreker at han selv ikke har sittet i noen jury, men at juryen i seg selv har god kjønnsbalanse.
– De ser nok ut fra prisens formål etter hvilken bok de mener er den mest verdige vinneren år for år, uten å skjele til hvem som har skrevet den. Det mener jeg er det riktige kriteriet. Jeg ville synes det ville være galt hvis man skal styre prisutdelinger etter en statistikk.
– Betyr det at menn skriver bedre enn kvinner?
– Nei, nei, nei. Absolutt ikke. Det handler litt om hvilke bøker som blir foreslått for juryen. De gjennomgår ikke alle bøker som utgis hvert år. Hvis man bare tar utfallet og ikke inputen, har jeg problemer med å si at noe er den ene eller andre veien, mener Vernegg, som bemerker at ikke samtlige bøker som gis ut innenfor prisens språklige rammer, blir vurdert.
– Hvordan fungerer nominasjonsprosessen?
– Hvem som helst kan foreslå kandidater til prisen. Riksmålsforbundets medlemmer oppfordres om å komme med kandidater, og forlagene bes om det samme. Juryen har et godt overblikk over Bok-Norge og finner også selv frem til kandidater.
[ Ny Åsne Seierstad-bok: «Brennaktuelt samtidsdokument fra Afghanistan» ]
