Kultur

Tror ikke Norge Idag-forslag vil endre konverteringsterapi-forbud

DEMOKRATI: – En høring er ingen folkeavstemning, sier advokat Jon Wessel-Aas. Han tror ikke høringssvar fra privatpersoner tillegges særlig stor vekt.

At avisa Norge Idag oppfordret og la til rette for at leserne skulle si nei til lovforslaget om å forby konverteringsterapi, blir ikke beskrevet som hverdagskost: «Det er uvanlig at man går så tydelig ut og legger ord i munnen på publikummet sitt», sa lederen i Redaktørforeningen til Vårt Land tirsdag.

400 av de mer enn 1.750 høringssvarene fra privatpersoner, kan med formuleringer knyttes til to av den kristne avisas meningsartikler. Men hvor stor vekt tillegges egentlig en privatpersons mening?

– Det er klart at man som fagdepartement er mest interessert i innspill som er faglig begrunnet. Meningen med en høring er at man skal sørge for at alle synspunkter har kommet med, rett og slett for å gjøre det endelige resultatet bedre, sier advokat Jon Wessel-Aas, samtidig som han bemerker at dette er en vesentlig del av en demokratisk prosess og at «vi alle kan levere høringsuttalelser på enhver høring».

Wessel-Aas er leder i Advokatforeningen og har «gjennom yrket vært over gjennomsnittet involvert i høringer gjennom de siste tjue årene». Han mener det er prisverdig at folk engasjerer seg i en høringsrunde, men tror ikke bunken med høringssvar vil velte konverteringsterapi-lasset.

– Både for dem som mottar dette og for omverdenen er det ikke argumentenes kraft som overbeviser når det er klipp og lim. Det er og bør ikke være noe som tillegges veldig stor selvstendig vekt når det kommer flere hundre svar fra enkeltpersoner som kommer fra samme kilde.

– En høring er ingen folkeavstemning, sier advokaten.

Ikke unikt

Kultur- og likestillingsdepartementet har bekreftet at pågangen var uvanlig stor i denne høringsrunden. De bemerker også at høringer «gir myndighetene innspill som man tar med seg i utformingen av det endelige lovforslaget».

«Alle høringssvarene blir lest og vurdert – uavhengig av hvem som har sendt inn høringssvar – om det er fra enkeltpersoner og organisasjoner eller om de er ledd i en aksjon», skriver kommunikasjonsenheten i en e-post til Vårt Land.

Da Gjønnes-utvalgets utredning om forholdet mellom kirke og stat i Norge ble sendt på høring i 2006, kom det inn 2.500 høringsuttalelser, opplyser departementet.

Jon Wessel-Aas har flere og ferskere eksempler på saker som har engasjert folket. Etterretningstjenestens mulige tilgang til digital kommunikasjon som transporteres inn og ut av Norge og PSTs oppdrag som innenlands etterretningstjeneste, er to saker der innslaget av høringssvar fra privatpersoner har vært nokså stort, forteller han.

– Det er forferdelig mange høringer som angår profesjonelle faginstanser eller aktører i en bransje. Det er normalen, vil jeg si. Men så finnes det også temaer som helt naturlig vekker flere folks interesse, sier han.

Etter at et lovforslag har vært på høring, skal regjeringen skrive en lovproposisjon som overleveres Stortinget. I noen tilfeller har Stortinget anledning til å kommentere et lovarbeid før forslaget fremmes – i form av en stortingsmelding. I lovproposisjonen refereres det gjerne til den avsluttende høringsrunden.

– Der vil jeg si at at man sjelden trekker frem en høringsuttalelse fra en vanlig privatperson. Det betyr likevel ikke at man ikke har lest dem, men i dette tilfellet er nok dette noe de allerede har en feeling på gjennom partisystemene, sier Wessel-Aas.

Det er ikke argumentenes kraft som overbeviser når det er klipp og lim

—  Advokat Jon Wessel-Aas

Mange mener mye

Også en rekke organisasjoner og foreninger har engasjert seg i denne saken. Advokatforeningen er for eksempel blant dem som er kritiske til forslaget om å forby konverteringsterapi.

«Det er Advokatforeningens oppfatning at konverteringsterapi som søkes av en myndig person ikke bør kriminaliseres, og at en eventuell kriminalisering vil støte an mot våre menneskerettslige forpliktelser», heter det i deres høringssvar.

Meningene i kirkelandskapet er mange om lovforslaget. Mens Den katolske kirke, en rekke misjonsorganisasjoner og det konservative nettverket Frimodig kirke er kritiske til lovforslaget, er Den norske kirke som sådan positive. Også Presteforeningen og MF vitenskapelige høyskole støtter forslaget.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur