Forslaget om å forby konverteringsterapi har vekket langt mer engasjement enn et vanlig lovforslag. Da forslaget var ferdig på høring 10. oktober, hadde 2.000 høringssvar kommet inn. 1.771 av disse kom fra privatpersoner, hvorav 855 var fra personer som ikke hadde oppgitt navn.
Mange av dem bruker den eksakt samme frasen: «Jeg er mot konverteringsterapiloven, et samfunn som ikke holder seg til biologiske fakta, er ødeleggende for både barn og unge. Loven er heller ikke forenlig med livsviktige demokratiske prinsipp som religionsfrihet og ytringsfrihet».
Formuleringen stammer fra en lederartikkel publisert i kristenavisa Norge Idag. Med tittelen «Glem ikke ditt høringssvar!» oppfordret sjefredaktør Finn Jarle Sæle i midten av september «alle andre kristne» til å benytte ytringsfriheten og si sin mening om lovforslaget – samtidig som han foreslo en tekst som kunne brukes og la ved direktelenke til regjeringens høringsportal.
Vi vil ikke at karrierepolitikere og byråkratiet skal bestemme alt
— Finn Jarle Sæle, sjefredaktør i Norge Idag
Politisk redaktør og ektefelle Anita Apelthun Sæle hadde samme budskap i en kommentar publisert 22. august. Her kaller hun lovforslaget «spikeren i likkisten for alle våre friheter» og oppfordrer leserne til å engasjere seg. «Skriv det du mener, kanske (sic) noe omtrent som følger», skriver hun, og foreslår en tekst leserne kan bruke som sitt høringssvar. Også en eller flere argumenterende setninger herfra går igjen blant høringssvarene.
Vårt Land har gjennomgått samtlige høringssvar sendt fra privatpersoner. Av de i alt 1.771 svarene, kan 401 helt eller delvis knyttes til ordlyden i Norge Idags to meningsartikler.
Minst hvert femte høringssvar stammer dermed fra kristenavisas tilretteleggende oppfordringer.
– Det er veldig ærefullt hvis et så stort antall av høringene har kommet fra oss, sier sjefredaktør Finn Jarle Sæle.
– Jeg kan ikke huske å ha vært borti noe lignende, sier mediekritiker Gunnar Bodahl-Johansen.
Likevel ser han ikke noe presseetisk utfordrende ved avisas tydelige oppfordringer.
– Jeg mener dette ligger trygt innenfor rammene en avis må kunne operere innenfor. En avis står veldig fritt til å gjøre som den vil, og det er en del av ytringsfriheten å oppfordre folk til å henvende seg til myndighetene. Uavhengig av hva man måtte mene om dette, står pressen fritt til å ta opp ting.
[ Reportasje: Bli med på innsiden av Norge Idag ]
Uvanlig stor pågang
Kultur- og likestillingsdepartementet sendte lovforslaget ut på høring 23. juni i år. Frem til 10. oktober kunne alle og enhver komme med sine innspill til den foreslåtte loven. Departementets kommunikasjonsenhet bekrefter overfor Vårt Land at pågangen har vært sjelden stor.
«Forslaget om forbud mot konverteringsterapi har skapt stort engasjement og vi har denne gang mottatt svar fra mange enkeltpersoner, mange flere enn det som er vanlig i høringssaker», skriver de i en e-post.
Gunnar Bodahl-Johansen minner om at det tidligere var helt vanlig at aviser oppfordret sine lesere til å stemme på bestemte partier.
– Jeg tilhører den generasjonen journalister som kom inn i pressen da vi hadde partipresse. Jeg tilhører også den generasjonen som var med på å avvikle partipressen. En av grunnene var at når pressen ga så sterke politiske føringer, mente man det påvirket publikum og at mange aviser ble sett på som politiske menighetsblader, sier presseeksperten.
Han tror Norge Idags lesere nok vil synes dette var et bra tiltak. At mer enn 400 høringssvar kan knyttes til avisa, har han ikke stort å si om.
– At de kopierer innholdet, reagerer jeg ikke så voldsomt på. Om det er lurt eller ikke, tar jeg ikke stilling til, men prinsipielt har man rett til å gjøre det, sier Bodahl-Johansen.
[ Vårt Lands sjefredaktør: «Papiravisens død rykker nærmere» ]
«Slettes ikke noe nytt»
Heller ikke Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, finner noe presseetisk galt her.
– At medier gir uttrykk for meninger, er slettes ikke noe nytt. Det er fortsatt medier som gir anbefaling i forbindelse med valg, og det er aldri noe galt i å oppfordre folk til å engasjere seg politisk eller å oppfordre folk til å delta i høringer.
Nybø mener samtidig Norge Idag her skiller seg klart fra normalen.
– Det som er uvanlig er at man går så tydelig ut og legger ord i munnen på publikummet sitt. Da går man lengre enn det som er vanlig når det gjelder å oppfordre, og det kan jeg ikke huske å ha sett tidligere.
Norge Idag-redaktør Finn Jarle Sæle er medlem av Norsk Redaktørforening, og Nybø er tydelig på redaktørens frihet til å bestemme hva som publiseres.
– Det er ikke vår jobb å fortelle redaktørene hva de skal gjøre og ikke gjøre. Vår oppgave er å gjøre redaktøren i stand til å ta frie og uavhengige valg. Her er det altså helt opp til redaktøren å avgjøre hva som skal publiseres. Det er dessuten naturlig for meg å høre forklaringen til Norge Idag før jeg kan si noe mer om dette.
Det som er uvanlig er at man går så tydelig ut og legger ord i munnen på publikummet sitt
— Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
[ «NRK burde behandle livssyn på samme måte som partipolitikk» ]
Sæle svarer
– Det betyr at vi er en pådriver for det norske demokratiet. Vi vil ikke at karrierepolitikere og byråkratiet skal bestemme alt, men at alle skal med. Ellers blir høringer bare demokratisk kakepynt. Vi prøver å mobilisere de vi kan.
Det sier Finn Jarle Sæle, sjefredaktør i Norge Idag. Mens presseekspertene Vårt Land har vært i kontakt med er enige om at de aldri tidligere har sett en så klar og tydelig oppfordring fra lederplass, hadde ikke hovedpersonen selv noen betenkeligheter med å legge ved både lenke og tekstforslag.
– Overhodet ikke. På lederplass skal en avis gi råd om gode og dårlige beslutninger, ikke minst i spørsmål som handler om religions- og ytringsfrihet. Det nytter ikke å komme etterpå når dette har gått galt. Vi er tilhengere av klare synspunkter.
Sæle selv mener enhver avis med et verdimessig standpunkt bør følge i Norge Idags fotspor, og peker på både Klassekampen og Vårt Land.
– Hva vil du si til en innvending om at redaktørstyre medier bør være mer objektive?
– Det er fullstendig nonsens. Men det eksisterer masse sånn nonsens i Norge. Å være et redaktørstyrt medium betyr ikke at redaktørene ikke skal oppfordre folk til å delta i demokratiet, sier sjefredaktøren.
[ Bjarte Ystebø snakker ut i «Plussprat»: – Handlet ikke om rollen som sjefredaktør ]
