«Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss», heter det i Bibelverset som står i starten av Johannesevangeliet og alltid leses i kirken på selveste juledag.
Nå revideres Bibelen, og i framtiden skal det kjente verset klinge: «Ordet ble kjøtt, og tok bolig iblant oss».
Det skaper reaksjoner. Kanskje fra uventet hold:
– Når folk hører dette verset lest i kirken kommer de til å tenke på biff, sier Andreas Viestad, kjendiskokk og matskribent med uttalt interesse for historie og kultur.
[ «Fortapelsen» utgår fra et av Bibelens aller mest kjente vers ]
Kjødet
Det er landets mest brukte bibelutgave det gjelder: Bibelen 2011. Den gis ut av Bibelselskapet, som i 2018 påbegynte revisjonsarbeidet. Endringene skal vedtas i desember, og i løpet av 2024 vil boken være i butikkene.
Og mens 1930-utgaven av Bibelen brukte formuleringen «Ordet ble kjød», har vi siden nyoversettelsen i 1978 vært vant til «Ordet ble menneske». Endringen handlet om at «kjød» ble for arkaisk. Men den gang var det ikke aktuelt å si «kjøtt», selv om det er dette det greske ordet sarx betyr:
– Det har en periode vært for drastisk at det oversettes såpass rått, for å si det med kjøttmetaforen. Men i vår tid er vi på ett eller annet vis blitt mer opptatt av kroppen som materiell, som kjøtt, jord, støv. Det går igjen an å hente fram det mer nyanserte bibelspråket, sier professor Jorunn Økland, som har ledet oversettelsesarbeidet.
– Hva er så provoserende med kjøtt?
– Det er konkret, det er blod, det kan være litt grisete. Å si at Gud skal bli ett med noe sånt … det kan oppleves litt ekkelt.
---
Kjøtt vs. menneske
- Det er det greske ordet sarx som brukes på grunnspråket i bibelverset Johannes 1,14.
- Ordlyden blir heretter: «Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss».
- I dagens Bibel heter det: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss».
- Også i nynorskoversettelsen av Bibelen 2011, har sarx i Joh 1,14 blitt oversatt med menneske. Men her har man i andre sammenhenger brukt «kjøt» oftere enn i bokmålsutgaven.
- Beslektede ord er anthropos, som oversettes til «menneske», og soma som oversettes til «kropp».
---
Viestad: Behold «menneske»
Men Andreas Viestad, som blant annet har skrevet Den store kjøttboka, tror «kjøtt» fortsatt blir for uvant for Kari og Ola Nordmann. Han synes det er bedre å beholde «Ordet ble menneske»:
– Når det står sarx i Johannesprologen, så menes det ikke kjøtt, men heller nettopp menneske. Folk er ikke vant til å tenke på kjøtt i denne sammenhengen. For meg blir dette litt som når korrekturleseren misforstår, og insisterer på en sånn bokstavelighet at man ender opp med å skjule meningen, sier Viestad, og utdyper:
– Andre steder i verden er man nok mer vant til å forholde seg til de arkaiske tekstene, men i Norge har vi gjentatte ganger fornyet språket. Nå skal man ta en vei tilbake, og dermed får man en ordlyd som blir mindre presis, selv om man egentlig har til hensikt å gjøre den mer presis. Av og til virker det som at kristne i Norge er veldig kåte på å gjøre endringer.
Folk er ikke vant til å tenke på kjøtt i denne sammenhengen
— Andreas Viestad
– Men er det ikke viktig å endre seg i takt med tiden og samfunnet?
– Det kan du si, men for meg som står litt på utsiden, synes det jo litt merkelig når de som gjør endingene tross alt velger å tro på en 2.000 år gammel ørkengud. Jeg kan klø meg i hodet over rare ortodoksier, men ingen ting synes jeg er rarere enn det norske forholdet til nattverdsoblaten, hvor brødet – som skal symbolisere Jesu legeme eller kjøtt – helt uten debatt i 2011 ble erstattet med en glutenfri maiskjeks. Det er verken brød eller kjøtt.
– Kan det være ting i kulturen som gjør at vi forstår mer av ordet «kjøtt» i dag enn før?
– Nei, jeg tror ikke det.
[ Nordhaug: – Revisjonen gjør kristne til «Guds slaver» ]
Harry Potter
Økland mener imidlertid litteraturen vitner om et skifte i hvordan vi oppfatter begrepet. Hun viser til Karl Ove Knausgårds nylige essay Kjøttets ingeniører. I fjor ga Lina Wolf ut romanen Kjøttets tid, mens Sissel Gran var aktuell med Størst av alt er begjæret med undertittel Kjøttets higen i liv og litteratur.
Økland sier det ligger en sprengkraft i bibelske «kjøttfortellinger», som vises blant annet i Harry Potter-bøkene. Harry Potter bærer nemlig et arr etter Voldemort i pannen sin:
– Dette er en fortelling som er avledet av fortellingen om Kristus som tar oppgjør med synden i kjøttet, nettopp ved å bli ett med det selv. Og dette kommer klarere fram hvis vi også oversetter det materielle i språket.
Joh 1,14 hører til Johannesprologen, en sentral tekst i det teologene kaller inkarnasjons- og forsoningslæren, som handler om hvordan Jesus og hans oppdrag skal forstås:
– Inkarnasjon betyr å gå «inn i kjøttet», at Gud blir ett med det. Det er dette teksten i Joh 1,14 handler om. Sier du bare «menneske», som kan forstås mer abstrakt, mister du lett noe av radikaliteten, mener Økland, og bemerker at dette har provosert gjennom historien.
– Husk at de første kristne ble anklaget for å være kannibaler på grunn av nattverden. Inkarnasjonen har alltid vært anstøtelig.
[ Anmeldelse: «Knausgård åpner portene til dødsriket» ]
Det kan ikke styre oversettelsen, sier Sylfest Lomheim, tidligere direktør i Språkrådet og involvert i arbeidet med Bibelen 2011:
– Når folk har hørt en åndelig tekst fra barndommen, og må finne seg i at det står noe annet, er det klart at de reagerer, men alle må forstå at det ikke kan være styrende for oversettelsen. Det er ikke tvil om hva slags ord Johannes brukte og hva dette betyr, sier Lomheim.
Solidaritet
Biskop Halvor Nordhaug mener derimot Bibeloversettelsen mister noe ved å kutte ut ordet menneske i Joh 1,14:
– Du kan si at ordet «kjøtt» får fram at Jesu menneskenatur var like fysisk som vår menneskenatur. Men det er samtidig mye som er kjøtt, dyrene for eksempel. Og med ordet «menneske», opplever jeg at Jesu solidaritet og nærhet med oss mennesker kommer sterkere fram enn hvis du bare sier «kjøtt».
Nordhaug synes i utgangspunktet det er lurt å oversette sarx bokstavelig:
– Men jeg er usikker akkurat når det gjelder starten av Johannesevangeliet. Her håper jeg nok at Bibelselskapet beholder den tidligere oversettelsen.
Når folk har hørt en åndelig tekst fra barndomen, og må finne seg i at det står noe annet, er det klart at de reagerer
— Sylfest Lomheim, språkviter
---
Bibelrevisjonen
- Bibelen 2011, som gis ut av Bibelselskapet, er Norges mest leste Bibel.
- Siden 2018 har det vært jobbet med å revidere utgaven. I desember skal den endelige teksten vedtas.
- De foreslåtte grepene kommer til å forandre flere kjente bibelvers.
- Tidligere har Vårt Land skrevet om at fortapelsen utgår fra Johannes 3,16 («Den lille Bibel»), samt at biskop Halvor Nordhaug mener revisjonen gjør kristne til «Guds slaver».
---
– Ikke dyrekjøtt
Jorunn Økland viser blant annet til det gresk-engelske leksikonet Liddell-Scott, som nevner at sarx i det lengste kan vise til innsiden på lær eller fruktkjøtt, men sier det ikke er belegg for at sarx brukes om dyrekjøtt eller offerkjøtt. Kun i noen få omskrivninger brukes «kjøtt» i dagens utgave av Det nye testamentet om dyrekjøtt – fordi norsk mangler greskens distinksjon mellom sarx, creas – som betyr dyrekjøtt – og eidolothytos – som betyr offerkjøtt, forklarer Økland.
– Og da framgår det av konteksten.
Støtte fra veganerprest
Men prest, veganer og dyreteologi-aktivist Aksel Johan Lund håper at den nye oversettelsen av verset fra Johannesevangeliet vil bety mye for hvordan vi ser på dyr:
– Når du skriver «menneske» blir oversettelsen antroposentrisk. Mange har spurt seg nettopp hvorfor Johannes nettopp velger å bruke sarx her, som refererer mer generelt til biologisk materiale, og ikke anthropos som er det greske ordet for menneske. Tanken må da være at Kristus, gjennom inkarnasjonen ikke bare tar del i mennesket partikulært, men i hele skaperverket. Dette gir også et slektskap til ikke-menneskelige dyr, sier Lund.
Teologen Marta Axner Ims er opprinnelig svensk og derfor vant til å høre verset oversatt til «Ordet blev kött». Hun er enig i at den nye norske oversettelsen får fram at inkarnasjonen omfatter hele skapelsen, «det vil si dyr, vekster, natur, og ikke kun menneskene».
– Og uansett om man personlig spiser kjøtt eller ikke, er det god teologi å tenke at «kjøtt» og «kropp» har en tettere sammenheng, at kjøtt ikke fremst er noe som ligger i plast i frysedisken på butikken, men handler om kropper, påpeker hun.
