– Når du først begynner å gruble over sopp, havner du fort på skråplanet. Det blir en ustoppelig voksende fascinasjon – du vil bare vite mer og mer, og før du aner det er du blitt en sopp-nerd.
Det sier Merlin Sheldrake som er aktuell med Sammenvevde liv. Boken ble en braksuksess da den kom ut på originalspråket i 2020, og foreligger nå på norsk. Gjennom drøye 300 sider tar Sheldrake leseren med gjennom soppens forunderlige verden. Og slik håper han å forandre også hvordan vi tenker om oss selv og verden.
– Hvis vi kunne ta dette med inn i den politiske systembyggingen, tror jeg vi kunne endt opp på et ganske annet sted, sier forfatteren over videolink fra Storbritannia.
Jeg tror soppen gjør oss veldig klar over hvor gjensidig avhengige alle livsformer på planeten er av hverandre
— Merlin Sheldrake
En supermakt
Noen lesere vil kanskje merke seg etternavnet. Merlin Sheldrake er sønn av Rupert Sheldrake, biologen som har vært opptatt av sammenhengen mellom vitenskap og åndelighet, og gjennom flere tiår har vært en premissleverandør i blant annet nyåndelige miljøer.
Merlin er selv utdannet biolog fra Cambridge University, og tok doktorgrad i underjordiske tropiske soppnettverk. Interessen fikk han allerede i ung alder:
– Som barn ble jeg alltid oppfordret til å ha interesse for livet som utfoldet seg rundt meg. Og jeg grublet alltid over hvordan ting forandret seg: Hvordan kunne trevirke bli til jord? Det ble forklart meg at sopp spilte en viktig rolle i komposteringen, og soppen slo meg som en supermakt. Den var en organisme jeg ikke kunne se, men som var i stand til det helt utrolige – å forandre noe fra det ene til det andre.
---
Sammenvevde liv
- Sammenvevde liv – Hvordan sopp forener verden, forandrer vår bevissthet og former vår fremtid er skrevet av britiske Merlin Sheldrake.
- Den kritikerroste boken kom ut på engelsk i 2020, og gis nå ut på norsk i John Grandes oversettelse (Press forlag, 2022).
- Merlin Sheldrake (f. 1987) er biolog, forfatter og foredragsholder med doktorgrad i underjordiske soppnettverk i tropiske skoger fra Cambridge University.
- Hans far er biologen Rupert Sheldrake, som også er oversatt til norsk: Vitenskapens vrangforestillinger (2012) og Vitenskap og åndelig praksis (2018) er gitt ut på Flux forlag.
---
Wood Wide Web
– Så for å starte et sted, hva er sopp?
– Sopp er et rike, så bredt og travelt som planteriket eller dyreriket. Det finnes mange ulike måter å være sopp på. Når vi tenker på sopp, tenker vi stort sett på fruktlegemet som vokser opp av bakken, men dette er bare ett stadium i soppens liv, der det dannes sporer slik at de kan reprodusere seg. Men soppen lever mesteparten av livet som forgreinede nettverk av rørformede celler kalt mycel. Og de er overalt, de lever på alle mulige steder innenfor biosfæren.
[ Rupert Sheldrake: – Religion har ikke først og fremst med tro å gjøre ]
Og kanskje viktigst: Soppen er ikke alene – den hører sammen med omgivelsene sine. Sheldrake forklarer hvordan for eksempel sopp og planter er helt avhengige av hverandre for å hente næring som de ellers aldri ville fått fatt i. Det er som et urgammelt handelsnettverk som begge parter har nytte av, og som Sheldrake har døpt «Wood Wide Web».
I dette nettverket finner du for eksempel honningsoppen – Armillaria – som er blant jordens største organismer. Eller en soppart i Oregon som veier flere hundre tonn, dekker et område på flere kvadratkilometer og er et sted mellom 2.000 og 8.000 år gammel.
Sheldrake sier det mest sannsynlig finnes nettverk som er både større og eldre. Men faktum er: Anslagsvis 90 prosent av soppens verden er helt ukjent for oss.
Yuæk-faktor
– Hvorfor vet vi så lite om sopp?
– Det er mange grunner til det. De lever livet gjemt i det de konsumerer og er vanskelig å nå, selv med dagens verktøy. En annen grunn er klassifiseringen. Helt fram til slutten av 1960-tallet var sopp regnet som en type plante, det var dermed færre muligheter for å studere dem. Men det handler også om fordommer. De er blitt assosiert med død, forfall og forråtnelse, og har en slags «yuæk-faktor» ved seg. Men de er også mystiske. Og det må sies at det ikke har vært oversett i alle deler av verden. I Øst-Asia har sopp vært spist i stor utstrekning, og også tenkt på som kraftfull medisin, sier Sheldrake, og mener at man også i vestlige land begynner å oppdage verdien av sopp:
– Det skjer fort, og det er veldig oppmuntrende, sier han, og mener det ikke bare handler om at kunnskapen har blitt større:
– Den økologiske krisen har forverret seg, og folk er blitt mer oppmerksomme på de nettverkene og den interaksjonen som ligger til grunn for livet. Sopp danner fysiske forbindelser mellom ulike organismer, og kroppsliggjør på den måten grunnprinsippet i økologien.
De er blitt assosiert med død, forfall og forråtnelse, og har en slags «yuæk-faktor» ved seg
— Merlin Sheldrake, biolog og forfatter
Nettverkets tidsalder
Også internett og ny teknologi har gjort oss bedre i stand til å forstå dette, og dermed få øynene opp for soppen:
– Nettverk er blitt selve master-ideen. Vi lever livene våre i nettverk, og denne tenkningen finnes i alle mulige menneskelige bestrebelser, sier Sheldrake, og nevner en siste faktor: Psykedelika.
– Det har skjedd en oppblomstring av interesse for psykedelika, og blitt gjort flere studier med utgangspunkt i psilocybin, som er et soppmolekyl. De rare og iblant helt utrolige effektene som blir tilskrevet soppen, har skapt stor entusiasme rundt organismene som gjør slike opplevelser mulig, sier Sheldrake.
[ Han levde «Exit-livet». Omstridt plantemedisin ble veien tilbake til livet. ]
Psykedelika er hallusinogene stoffer som det i all hovedsak er forbudt å være i besittelse av eller bruke i Norge og mange andre land.
Sheldrake har selv testet dette, og mener forskningen burde tilsi en politisk liberalisering. I boken vier han et eget kapittel til dette, og argumenterer med at psykedeliske stoffer kan ha positive effekter i møte med psykiske lidelser, men at også friske mennesker med soppens hjelp kan få hjelp til å «åpne sinnet».
«Men i en annen forstand har mye av forskningen som er blitt utført innenfor vitenskapelige rammer, bekreftet det som allerede har vært kjent i tradisjonelle kulturer som har brukt psykoaktive planter og sopper som medisiner og psyko-åndelige verktøy i uminnelige tider. Sett fra dette perspektivet har den moderne vitenskapen bare begynt å ta igjen forspranget,» skriver Sheldrake.
Manipulasjon
– Hva får soppen ut av at folk bruker den slik?
– Én måte handler om at mange av soppartene som tas, er tropiske arter som nå dyrkes i garasjer, under senger og i skap, eller i lagerbygninger over hele verden. En domestisering er underveis, slik at disse artene nå kan gro på steder de ellers aldri ville vært i stand til å nå.
– Du forteller også om ophyiocordyceps, en type sopp som manipulerer bevisstheten til maur, slik at maurene helt mister seg selv og begår selvmord. Burde ikke det fortelle at det er klokt å ha en restriktiv politikk på dette feltet?
– Dette handler om ulike uttrykk for «sopplig oppførsel». Soppen som tar over mauren, lever inne i mauren og vokser der fysisk. Mens de substansene som vi snakker om, psilocybin, tas kjemisk og begynner ikke å leve inne i deg. Det er helt klart grunner til å være forsiktig med psykedelika, og jeg tror ikke det er for alle. Det kan helt klart også gjøre skade. Men mange kan ha nytte av psykedeliske opplevelser, forutsatt at det foregår på en trygg og ansvarlig måte, og jeg synes det er tydelig at politikken som føres i dag mislykkes i å gi folk den nødvendige tryggheten.
Det kan helt klart også gjøre skade. Men mange kan ha nytte av psykedeliske opplevelser
— Merlin Sheldrake
Hjerne-fetisj
Uavhengig av erfaringer med psykedelika, mener Sheldrake et møte med sopp tvinger oss til å se ganske annerledes på mye:
– Jeg tror soppen gjør oss veldig klar over hvor gjensidig avhengige alle livsformer på planeten er av hverandre. At livet er en vev av relasjoner, der du aldri kan tenke på en levende organisme uten å tenke på hvem den står i forhold til og hvor den kommer fra. Og soppens liv er så rart, så annerledes fra vårt, og deres vaner og evner gjør at vi må slippe noen av forventningene våre til hvordan verden fungerer. Det tror jeg er en ganske god medisin i vår tid, sier Sheldrake, og mener det må få følger på et politisk nivå:
For vi er vant til å tenke med utgangspunkt i oss selv, som mennesker med et hode og hjerte. Det kommer til syne i måten vi organiserer oss på, poengterer forfatteren. Vi har hovedsteder og statsoverhoder. Men hos soppen finnes ikke noe sentrum, og intelligensen er fordelt i nettverket.
– Jeg forstår at vi har en slags hjerne-fetisj. Hjernen er helt klart viktig for oss. Men det finnes andre måter å løse problemer på, kommunisere på, eller bygge strukturer på. I samfunnet som du og jeg lever i, tenker vi på oss selv som individer, vi har pass som beviser det, og vi betaler skatt alle mann, men vi er også nettverk, vi er fylt av mikrober som vi aldri kunnet levd uten, og soppen lærer oss om denne symbiotiske måten å leve på. Og tar vi det på alvor, kan vi komme til et annet sted.
– Har møtet med soppens rike fått deg til å tenke annerledes også rundt religiøsitet?
– Hvis jeg ikke husker feil kommer ordet «spiritualitet» fra det latinske ordet for ånd, altså pust. Og pusten, som gjør oss «porøs», forbinder oss med alt som er rundt oss. Jeg ser at åndelige praksiser er praksiser som setter oss i forbindelse med det som er større enn oss selv, når vi tenker på oss selv bare som individer. Det er noe økologisk ved det. Dess mer jeg tenker på sopp, dess mer innser seg at den levende verden er en vev av relasjoner. Og dess mer begynner jeg også å se åndelige praksiser som en del av det å bli bevisst denne veven som vi er knyttet inn i, og som vi ikke kunne eksistert foruten.
