Kaster ballen tilbake til Det mosaiske trossamfunn

Direktør for Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, møter for tiden sterk kritikk. Hun har gjennom en årrekke vært «spiss» i Den norske kirkes (DNK) dialogarbeid med Det mosaiske trossamfunn (DMT), og nylig ba teolog Gunnar Haaland om at hun fratas kapteinsbindet og settes på benken.

Det skjedde etter et innlegg som Agøy holdt under en temadag på HL-senteret om kirkens «selvransakelse i møte med jøder og jødedom». Innlegget skal ha opprørt de jødiske deltakerne, og etterpå uttalte rabbiner Joav Melchior at han ikke så grunn til å gjenoppta dialogen med Den norske kirke.

– Med den historien som har vært, og slik situasjonen står nå, bør Den norske kirke finne en ny person som kan lede dialogen med jødene og forsøke å bygge ny tillit og gjensidig forståelse, sa Haaland til Vårt Land.

Har ligget på is siden 2016

Olav Fykse Tveit er preses i bispemøtet og har tidligere jobbet som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Han sier Agøys kapteinsbind «ikke er tema for ham».

– Jeg har tillit til henne og setter pris på den store jobben hun gjør nasjonalt og internasjonalt, men det er ikke jeg som er hennes arbeidsgiver, sier han, og kaster ballen til Det mosaiske trossamfunn når det gjelder spørsmålet om framtiden til dialogarbeidet:

– Hva skal til for å få dialogen med Det mosaiske trossamfunn og Den norske kirke på rett kjøl?

– DMT har sagt at de ønsker en stopp i dialogen, og da må de finne ut hva de synes skal til for å gjenoppta den type formalisert dialog som var, sier han.

Dialogarbeidet har ligget på is siden 2016, men Fykse Tveit påpeker at det finnes andre fora å møtes i:

– Vi har hatt uformelle samtaler med folk fra DMT, senest nå før sommeren. Da var signalet at det ikke er tid for å gjenoppta dialogen, og det tar vi til etterretning. Nå har vi også nedsatt denne arbeidsgruppen som jobber med flere problemstillinger rundt Den norske kirkes forhold til jøder og jødedom. Vi må først ta imot deres rapport, og på bakgrunn av den vurdere hva vi kan gjøre videre, sier Fykse Tveit.

[ Agøy: – Jeg reagerte på det jeg omtalte som «moraliserende» fortolkning av historiske kilder ]

---

Dette er saken

• I 2021 nedsatte Bispemøtet og Mellomkirkelig råd (MKR) for Den norske kirke et utvalg som skal se på Den norske kirkes forhold til jøder og jødedom i Norge.
• I september ble det holdt en konsultasjonsdag på HL-senteret om «Den norske kirkes selvransakelse i møte med jødedom og jøder».
• Berit Hagen Agøy, som er Den norske kirkes «utenriksminister», har møtt kraftig kritikk for sin opptreden under konsultasjonsdagen, og teologen Gunnar Haaland sier det trengs et nytt mannskap for å redde dialogen med jødene.

---

Overrasket av Steinmeier

Den omtalte temadagen på HL-senteret hadde fokusert på kimer til antijødiske holdninger i kirkens forkynnelse og praksis. Noe av det som skal ha opprørt mange av deltakerne ved Agøys innlegg, var at de opplevde at hun advarte mot å diskutere antisemittisme, fordi dette gjorde det vanskelig å kritisere staten Israel.

Agøy har sagt Vårt Land at hun kun refererte til en erfaring fra generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd (KV), og at hun aldri mente å si dette som en kommentar til den norske debatten.

Fykse Tveit var også til stede på møtet i Kirkenes Verdensråd som Agøy refererte til. Møtet ble holdt i Karlsruhe i Tyskland.

– Opplevde du at det her ble trøblete å diskutere Israel/Palestina på grunn av opptatthet av antisemittisme?

– Israel/Palestina-spørsmålet var oppe i forbindelse med et forslag til en resolusjon som tematiserte fred i Midtøsten. Dette ble diskutert i større og mindre fora, og i forkant av møtet hadde det også vært diskutert i Tyskland. Både fra tyske kirkefolk og politikere ble det da sagt at dette var et utfordrende tema, noe som kulminerte i Bundespresident Steinmeiers tale ved åpningen av generalforsamlingen. Der la han veldig stor vekt på kampen mot antisemittisme, og uttrykte en klar forventning om at forsamlingen skulle uttale seg om det, refererer Fykse Tveit, og sier han selv reagerte på denne talen:

– Jeg var overrasket over at Steinmeier kunne omtale dette som om tematikken rundt Israels politikk overfor palestinerne ikke eksisterte. Det er anklagene om at kritikk av staten Israels politikk er antisemittisme som ligger under her, mener Fykse Tveit, og legger til:

– Sånn sett spør jeg meg om man i Tyskland er villige til å snakke om begge deler, og sånn sett ble det en krevende kontekst for å drøfte resolusjonen.

[ Dag Steinfeld ble overvåket av sin egen far ]

– Blir tatt i verste mening

I debattene om den nevnte resolusjonen sto henvisningen til en Amnesty-rapport sentralt. Denne argumenterte for at Israels politikk i møte med palestinerne falt under FNs apartheid-definisjon. Fykse Tveit sier Kirkenes Verdensråd ofte møter motstand når de setter Israel-Palestina-spørsmålet på dagsorden.

– Jeg har ofte opplevd at det vi har gjort er blitt tatt i verste mening. Det er mange som ønsker at man skal slutte å kritisere Israel, sier Fykse Tveit, som understreker at han ikke sier dette som en kommentar til kritikken av Agøys innlegg på HL-senteret:

– Der har ikke jeg vært til stede. Det som ble sagt der, må deltakerne stå for.

Fykse Tveit har lang fartstid fra internasjonalt og økumenisk arbeid. Han var Agøys forgjenger som generalsekretær i Mellomkirkelig råd, og deretter generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV) fram til 2020.

– Jeg tror ikke Berit Hagen Agøy blir oppfattet kontroversiell i KV-sammenheng. Hun vil nok bli oppfattet som en som ikke følger den mest radikale propalestinske linjen, men som en som har satt seg godt inn i disse spørsmålene, og også kjenner godt til antisemittisme-problematikken, mener Fykse Tveit.

Jeg tror ikke Berit Hagen Agøy blir oppfattet kontroversiell i KV-sammenheng

—  Olav Fykse Tveit

– Fakta har gjort meg betenkt

– Hvor bør grensen gå når det gjelder å kritisere Israel?

– Jeg vil si det samme som KV sier: At man skal anerkjenne staten Israel etter FNs definisjoner, men at Israel også må forholde seg til internasjonal rett, ikke minst når det gjelder behandlingen av palestinerne.

– Etter din mening: Er det grunnlag for å kalle Israel en apartheidstat?

– Amnesty har undersøkt dette, og lagd en rapport der de konkluderer slik. Den får stå for deres regning. Jeg har ikke gått inn i det på samme måte. Enkelte fakta rundt situasjonen, samt ting jeg har møtt på reiser der, har gjort meg veldig betenkt. Men jeg har ikke villet bruke slike definisjoner i mine uttalelser, avslutter Fykse Tveit.

[ Det er spennende, men også underlig, å se brannen i Notre-Dame-katedralen gjenskapt som katastrofefilm. ]