Kultur

Barnet Annas tanker om Gud gjorde inntrykk på Laura Djupvik

KLASSIKER: Da forfatter Laura Djupvik fant Kjære herr Gud, det er Anna på biblioteket, tenkte hun den måtte være en superkristelig barnebok.

På det gule omslaget lyser tittelen Kjære herr Gud, det er Anna. Boka som er skrevet av pseudonymet Fynn kom ut for første gang i 1974. Allerede året etter kom dem på norsk i presten og forfatteren Svein Wojes oversettelse. Boka er solgt i milliontall og lest på 30 språk.

Flere tiår seinere fant Laura Djupvik den tilfeldig på biblioteket.

– Min første tanke var at den måtte være en superkristelig barnebok. Jeg begynte å lese. Snart hadde jeg leste hele boka, og var betatt på en litt flau måte, forteller Djupvik leende.

Ingen barnebok

For boka er verken en barnebok eller særlig superkristelig. Den forteller om en mann seint i tenårene som møter den fire år gamle Anna. De møtes utenfor et bakeri i det fattige Øst-London, og i gatelyset ber han henne forsyne seg med en av pølsene han har med seg. Siden hun har rømt fra sine foreldre, blir hun med ham hjem til Fynns rause mor. Det blir starten på et to og et halvt års langt vennskap som forandrer Fynn for livet.

– Boka er preget av sin tid. I dag ville man ha stilt mange spørsmål ved et slikt vennskap mellom en ung mann og ei lita jente. Vi ville ha hengt oss opp i hennes bakgrunn og vært opptatte av psykologien. Men det deilige er at boka ikke handler om det, mener Djupvik.

---

Religiøs klassiker

  • I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale oppbyggelig litteratur og religiøs sakprosa, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
  • I dag: Forfatter og forlagsredaktør Laura Djupvik om boka Kjære herr Gud, det er Anna av Fynn. Boka ble utgitt i Norge i 1975 i Svein Wojes oversettelse.

---

Flynn

Så fascinert var Djupvik, at hun skaffet seg den engelske utgaven. Originaltittelen skiller seg fra den norske på et vesentlig punkt. Det står ikke Kjære herr Gud, bare Mister God, this is Anna. Det er en nyanse Djupvik mener er betegnende for Annas forhold til Gud.

– Hun snakker usentimentalt og direkte med Gud, forteller Djupvik.

Kort liv

Det er harde tider på slutten av 30-tallet. Fynn bor fortsatt hjemme hos mora, men den fattige familien har menneskelig overskudd og varme også til Anna. Gata de bor i er et mylder av mennesker i alle aldre og hudfarger. Anna er et nysgjerrig barn med stor appetitt og vilje til å oppdage og utforske verden. De to deler en felles interesse for matematikk og fysikk, og de eksperimenterer med fargeprismer og padlehjul. For Anna handler alt om Mister God. Hvem er guden som er i midten av alle ting?

– Barnetroen blir ofte sentimental, særlig når vi ser tilbake på den. Hos henne virker det som det er selve intellektet som er dypt troende, ikke oppdragelsen, tvert imot. I kirka blir Gud for liten. I skolen blir virkeligheten for liten. Hun kommer i klinsj med autoritetene. Hun har en sterk glød og appetitt på virkeligheten, og denne virkeligheten, den er Gud, forteller Djupvik.

Snart hadde jeg leste hele boka, og var betatt på en litt flau måte.

—  Laura Djupvik

Vennskapet mellom Fynn og Anna varer bare i to og et halvt år.

– Annas liv blir kort. Hun dør i en ulykke før hun fyller åtte. Det gir boka en ekstra spiss. Alt hun sier blir veldig verdifullt fordi hun forsvinner ut av verden. Hun dør omtrent når krigen bryter ut og blir bare en av millioner som dør. Det tar lang tid før Fynn forstår hva Anna virkelig har betydd, sier Djupvik.

Ingen frykt

Annas frittalende utsagn om Gud gjør at Fynn føler seg satt til veggs. Laura Djupvik har lest boka flere ganger. Når hun nylig gikk tilbake til den, la hun merke til Annas utsagn om at Gud er helt tom. Det reagerer også Fynn på.

– Gud er jo full av kjærlighet og omsorg og andre positive egenskaper vi putter på Gud. For henne er han tom. Det må han være for å kunne ta imot alt og alle og ikke avvise noe, mener hun. Etter hvert er det som Fynn også blir befridd i denne måten å tenke direkte om Gud på. Det er ingen frykt i det.

– Det hun uttrykker er noe opprinnelig og intuitivt. Det gjør inntrykk på meg. At friheten finnes inne i denne sammenhengen er ikke så selvsagt i dag, når frihet og tro er satt opp mot hverandre. Annas instinkt er tro. Og troen er tillit og hengivenhet. Hennes trygghet gjør kanskje mest inntrykk. Hun er trygg i sin oppdagelsesferd fordi hun har Gud i midten av alle ting, også i henne selv, mener Djupvik.

Hva som er den autentiske beretningen om Anna ligger litt i det skjulte. Forfatteren bak pseudonymet er Sidney Hopkins, og fortellingen skrev han 30 år etter hendelsene.

– Men har det noe å si, egentlig? Uansett vil alt som fortelles være fortolket gjennom fortelleren, tenker Djupvik.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur