– Det er en trend som flere har sett i noen år, der flere personer som skaper og skriver om kultur knytter det til Bibelen og kristne tradisjonen, sier Joel Halldorf til Vårt Land.
Før helgen ble Halldorf intervjuet av Sveriges Television (SVT) om tematikken. Den svenske forfatteren og teologen er kjent for Vårt Lands lesere som kommentator. Han er også skribent for den kristne avisen Dagen i Sverige og for Expressens kulturseksjon. Han mener de fleste store aviser i Sverige har sett et behov for å ha kulturjournalister med kompetanse på kristendom og religion.
[ Må betale dobbelt for å dra på konsert ]
Halldorf trekker frem den svenske forfatteren Wera von Essen som et bidrag til den kristne vridningen i kulturen. Men også norske Karl Ove Knausgård har fått mye oppmerksomhet hos svensk presse.
– Selv om ikke Knausgård selv er kristen, så er kristen tematikk veldig sterkt nærværende, sier Halldorf, som trekker frem Min Kamp-serien og nyere Morgenstjernen og Ulvene fra evighetens skog.
Man får en innsikt om at det moderne samfunnet ikke kjennetegnes av sekularisering, men mangfold
— Joel Halldorf, teolog og skribent
Med mer kristen symbolikk og tematikk i litteraturen og kulturen, mener han at avisene har fått et fokus på å ansette kulturskribenter som kan fange opp nettopp dette.
[ – Mange i kirka har kritisert oss. For min del har det vært vondest ]
Søken etter det eksistensielle
– Etter andre verdenskrig fikk vi en veldig sterk sekulær trend i det svenske kulturlivet, der religionsdebatten ble drevet av religionskritikere, sier Halldorf.
Frem til 90-tallet mener Halldorf at dette var rådende for kulturdebatten. De siste tiårene har derimot mange mistet troen på de store ideologiene.
– Man har gitt litt opp på det moderne prosjektet og troen på at vitenskapen skal løse de eksistensielle spørsmålene, sier Halldorf.
[ Erik Schüldt om journalistikken som åndelig opplevelse ]
Dermed blir det behov for en annen kilde. En som kan gi svar på det åndelige. Der kommer religionen inn.
Sjefredaktør i svenske Dagen Felicia Ferreira er enig med Halldorf, og mener at teologen selv er en del av den kristne kulturvridningen. Dessuten knytter hun trenden til en verden der det usikre kommer tettere på, gjennom blant annet pandemi og krig i Ukraina.
– Da viser forskning at eksistensielle spørsmål blir mer relevante for folk, sier Ferreira.
Selv har Dagen merket et oppsving i lesere.
– Vi merker at vi når bredere enn på lenge.
[ Brunstad Christian Church fikk 198 millioner i gaver i fjor ]
Unge mer åpne
Av kristne kulturskribenter som bidrar til trenden, nevner Joel Halldorf blant annet Josefin de Gregorio som er litteraturredaktør i Svenska Dagbladet.
– Jeg tror alle kulturredaksjoner trenger kristen kompetanse, sier de Gregorio.
Da hun selv begynte som journalist i 2011, så hun mye mindre til den kristne kulturjournalistikken.
Jo mer religion finnes som en del av den naturlige samtalen, jo mer plass får det
— Felicia Ferreira, sjefredaktør i svenske Dagen
– Nå er det akseptert på et annet vis. Min redaksjon har alltid vært oppmuntrende, sier de Gregorio, som mener det i dag er kulturskribenter med kristen bakgrunn i de fleste store aviser.
Hun mener også, i likhet med både Halldorf og Ferreira, at man kan se forskjeller på generasjoner.
– Unge nå er mye mer åpne for det. Når folk er opprørt over kristen kulturjournalistikk, er det nesten alltid eldre mennesker.
Den kristne trenden mener hun likevel er begrenset til kulturjournalistikken.
– Det er en økende religiøs kompetanse på kultursidene, men den trenger å bli bedre på nyhetssidene.
Mer mangfold
Joel Halldorf kobler også den kristne trenden til et mer mangfoldig Sverige. Med innvandring har svenskene blitt konfrontert med ulike kulturer og religiøse utgangspunkt. En religiøs pluralisme har åpnet debatten, også for kristne som tidligere har vært i sin egen boble, mener Halldorf.
– Man får en innsikt om at det moderne samfunnet ikke kjennetegnes av sekularisering, men mangfold. Religion og kristendommen har en selvsagt plass i det samfunnet, sier Halldorf.
[ Haiangrepet ga livet mening ]
Felicia Ferreira støtter opp om dette. Hun mener det lenge har vært en enerådende sekulær trend, der dette også har vært en del av en politisk strategi. Når man blir møtt med innflyttere med sterke religiøse overbevisninger, blir dette også naturlig å diskutere.
– Jo mer religion finnes som en del av den naturlige samtalen, jo mer plass får det, sier Ferreira, som ønsker flere aviser velkommen til å utforske kristen tematikk.
– Jeg tenker det er en del av vårt oppdrag å bidra til at kristen tro får være med i den offentlige samtalen.
Selv har Dagen vært med å løfte frem og utvikle journalister som har kunnskap om det religiøse, mener Ferreira.
