Rosa trekant reises over begravet nazi-bauta på Olavshaugen

I Hitlers Nazi-Tyskland var homofile lavest ansett etter jødene. I konsentrasjonsleirene bar homofile en rosa trekant på fangedrakten, der jøder bar en gul stjerne.

– På 60-tallet tok homofile den rosa trekanten tilbake, sier Frederick Nathanael.

Han er leder for Pride Art, og forteller at kampsymbolet senere har forsvunnet, ofte til fordel for regnbueflagget. I anledning utstillingen på Stiklestad, som har fått tittelen «Queer Spirit», har Stephan Udbjørg laget en seks meter høy rosa trekant, basert på Nathanaels konsept. Den er nå reist på Olavshaugen i forbindelse med festivalutstillingen på Stiklestad i Verdal.

Mange av oss har opplevd store sår fordi vi ikke har fått ta del i det religiøse.

—  Frederick Nathanael, leder i Pride Art

– Historien sier at det var her Quisling stod og proklamerte at han tok over Norge, forteller Nathanael.

Nazistpartiet Nasjonal Samling reiste også en egen bauta på haugen, som ble begravet etter krigen. Nå er det altså den rosa trekanten som rager over haugen. Ikke lenger som fangesymbol, men som kampsymbol.

[ – Det finnes ikke noe mørke hvor Gud ikke har vært ]

– Vi vil nå trekke tilbake kampsymbolet for å minnes om hva som skjer i verden, sier Nathanael.

Han trekker frem skeives forhold i Polen, Russisk propaganda mot skeives rettigheter og USA, der retten til likekjønnet vigsel kan stå i fare for å forsvinne.

– Homofili gir dødsstraff i åtte land, og er kriminelt i 68 land.

Avvist av Sporveien

Tidligere i år var Pride Art i dialog med Sporveien om å lage en utstilling i «Kunstpassasjen» på Jernbanetorget T-banestasjon. Utstillingen ble derimot avvist etter skytingen på London Pub i Oslo, forteller Nathanael.

– Vår vurdering av akkurat denne søknaden er at deler av innholdet har seksuelle undertoner, og sånn sett mer tilpasset et mer voksent publikum, skrev kommunikasjonsrådgiver Anette Espeli til Aftenposten om avvisningen.

Nå går monumentet inn i historien

—  Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør for Stiklestad nasjonale kultursenter

Et av kunstverkene som ble sendt til Sporveien som smakebit på hva Pride Art produserer, stilles nå ut på Olsokdagene. Tove-Mari Odderdals «At the last supper we shall not be ashamed» viser 13 til dels nakne kvinner rundt et bord, men tydelige referanser til motiver av det siste måltid.

Sporveiens avvisning skapte stor debatt.

– Dette avslaget bør bekymre de fleste, skrev direktør for skjønnlitteratur i Cappelen Damm Tine Kjær i en kronikk i Aftenposten.

Til Vårt Land forteller Frederick Nathanael at dialogen er i gang på ny.

– Vår plan er å rekke ut en hånd til Sporveien for å kunne ha en utstilling i september eller oktober, sier han, og understreker at Pride Art ikke ønsker å provosere, men å «vise mangfold og bygge bro».

[ Haiangrepet ga livet mening ]

Stort og symboltungt

Direktør for Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK) Heidi Anett Øvergård Beistad forteller at de er svært fornøyde med årets samarbeid. Det var SNK som tok kontakt med Pride art for å få dem som årets Olsokkunstner.

– Det er et kraftfullt symbol vi er veldig stolte over, sier Beistad om kunstverket «Rosa trekant».

Hun forteller at det er første gang de har heist et kunstverk på Olavshaugen i forbindelse med festivalen. Først måtte de spørre Fortidsminneforeningen, som eier haugen. Fortidsminneforeningen sa ikke bare ja, men ville selv være en del av prosjektet. Ellers har festivalen brukt alt de har av areal både ut og inne for å favne utstillingen som rommer over 200 kunstverk av 70 kunstnere. I tillegg blir det performancer og konserter knyttet til utstillingen.

– Det er uten tvil den største Olsokutstillingen vi noensinne har hatt, sier Beistad.

Jeg har selv blitt trakassert, blitt forsøkt tatt livet av, banket opp

—  Frederick Nathanael, leder i Pride Art

Olavshaugen bærer en 1000 års lang historie, fra slaget på Stiklestad, der Den hellige Olav skal ha ligget på haugen etter slaget. Siden har stedet rommet utallige politiske taler og anledninger.

– Nå går monumentet inn i den historien. Om 1000 år vil vi kanskje huske at vi reiste «Rosa trekant» her, sier Beistad.

Skeiv åndelighet

Med tittelen «Queer Spirit» er tematikken for utstillingen en krysning mellom det skeive og det åndelige og religiøse.

– Dette er en utstilling om tro og spiritualitet, forteller Nathanael.

Kunstnerne innehar mange forskjellige religiøse identiteter, og utstillingen favner mange unike historier, forteller han.

– Mange av oss har opplevd store sår fordi vi ikke har fått ta del i det religiøse.

– Handler det om å ta tilbake retten til å være både skeiv og religiøs?

– Nettopp, sier Nathanael.

Han påpeker at levekårene er langt verre for skeive enn for den øvrige befolkningen. Dette ser man blant annet i selvmordsstatistikker.

– Jeg har selv blitt trakassert, blitt forsøkt tatt livet av, banket opp.

Nathanael mener at å være en del av et religiøst fellesskap er viktig for å gi mening til livet. Da er det nødvendig at også skeive har plass i det åndelige og religiøse. Heidi Beistad er stolt over at SNK kan være et sted for disse fortellingene.

– Vi har som mål å bidra til et livskraftig demokrati, sier Beistad, som mener at det dermed er på plass at Stiklestad løfter frem debatten om skeive og religion.

[ Katolsk biskop åpen for regnbuemesse ]

Godt mottatt lokalt

Ordfører i Verdal Pål Sverre Fikse gleder seg til å se utstillingen.

– Valg av kunstner og tematikk har vært veldig godt mottatt lokalt, forteller han.

Han mener det er viktig at Stiklestad kan være en arena for dialog og sette fokus på mangfold og toleranse. Også sokneprest i Stiklestad Gaute Aune Aurdal er positiv til utstillingen.

– Jeg synes det er veldig flott. Kirken har nå vært tydelige overfor Pride-miljøet og vist støtte, sier Aurdal, som mener dette er viktig, spesielt i lys av skytingen i Oslo.

– Kunst skal utfordre, sier Aurdal, som mener at utstillingen rommer bra kunst som åpner for refleksjon.