Mener Documenta 15 har krysset grensen for kunstnerisk frihet

People’s Justice heter det enorme banneret som bare fikk henge noen dager på Friedrichplatz i Kassel.

Installasjonen skulle vises som del av Documenta 15, som er en internasjonal stormønstring for samtidskunst. Men i slutten av juni måtte kunstnerkollektivet som sto bak, rykke ut med en beklagelse.

Det gjorde ikke at det ble stille rundt Documenta, og nå truer kulturminister Claudia Roth (De Grønne) med økonomiske sanksjoner.

– Ikke ment slik

En Mossad-agent fremstilt som et svin. En ortodoks jødisk mann med huggtenner og et SS-merke på hatten. Dette er blant figurene som sees på banneret, som er skapt av den indonesiske gruppen Taring Padi. Banneret ble første gang vist for tyve år siden under South Australian Art Festival i Adelaide, Australia.

Men i Tyskland kom reaksjonene, og i juni ble banneret først tildekket, og så besluttet fjernet.

Da hadde Taring Padi, etter flere uker med kritikk, til slutt kommet med en uttalelse der de skrev at kunstverket var en protest mot det brutale diktaturet som rådet under president Suharto i Indonesia, og at de aldri hadde antisemittisme i tankene. Den kunstneriske ledelsen bak Documenta 15 beklaget at kunstverket hadde «trigget en antisemittisk lesing», som de formulerte det. Skjønt, deres løsning – å utstyre banneret med en forklaring – var ikke nok for bymyndighetene i Kassel, som krevde at banneret skulle vekk.

---

Documenta 15

• Toneangivende internasjonal utstilling for samtidskunst i Kassel, Tyskland.
• Arrangeres hvert femte år, og ble første gang arrangert i 1955.
• Årets utstilling har møtt kritikk for å nøre opp om antisemittiske holdninger.

---

– Grensen krysset

Samtidig har blåst opp til en politisk strid rundt selve Documenta. Tysklands minister for kultur og medier, Claudia Roth fra De Grønne, anklager nå arrangørene for å ha sviktet i planleggingen og gjennomføringen av utstillingen.

Hun sier at de har gitt henne en personlig forsikring om at det ikke er plass for antisemittisme i utstillingen.

– I tillit til at det stemmer, har jeg forsvart Documenta mot angrep og beskyttet utstillingens frihet, sier hun til Zeit, men mener grensene for hva som kan forsvars med hensyn til kunstnerisk frihet nå er trådt over.

Roth kritiserer ikke bare ledelsen i Documenta for manglende fagkunnskap, men mener de også burde vist bedre dømmekraft underveis i prosessen:

– Dette ville betydd, at man forsto hvor menneskeverdet setter noen grenser, sier hun til Zeit.

Ny kuratering

Gjennom hele våren har det pågått en diskusjon om profilen til årets Documenta-utstilling. Det er blitt reist spørsmål om den kunstneriske ledelsen anerkjenner staten Israels rett til å eksistere, og om de støtter kunstnerboikott av Israel.

Flere av de inviterte kunstnerne har engasjert seg nettopp i spørsmålet om boikott av Israel.

Arrangementet har alltid har vært ledet av profesjonelle kuratorer, men årets utstillingen er spesiell fordi ansvaret for den kunstneriske profilen er overlatt til det indonesiske kunstnerkollektivet Ruangrupa. De dukket opp på kunstscenen i hjemlandet etter at Suhartos regime falt i 1998, og har siden etablert seg med en tydelig politisk brodd, og et budskap om at også kunsten må være demokratisk, ikke-hierarkisk og engasjert i sosiale spørsmål.

[ Gro Dahles poesi samlet mellom to permer: Lekent og varmt ]

Ingen jødiske kunstnere

Da bundespräsident Frank-Walter Steinmeier åpnet Documenta 15, sa han at han hadde tvilt på om det var riktig av ham å delta. I sin tale sa Steinmeier at selv om «mye kritikk av israelsk politikk var berettiget», så måtte «en anerkjennelsen av staten Israel være selve grunnlaget og forutsetningen for debatten» i Tyskland.

Han bemerket fraværet av israelske og jødiske kunstnere under årets utstilling, og la til at det var «forstyrrende» at «representanter fra det globale Sør stadig vegrer seg for å delta på arrangementer, konferanser eller festivaler, der jødiske israelere deltar».

[ – Ekstreme miljøer er flinke til å spille på følelser ]

– Maktspråk

«Et maktspråk», kommenterte kunstjournalist Toni Müller i Deutschlandfunk etterpå. Han mente det var en riktig beslutning å droppe banneret fra utstillingen, og mente det formidlet antisemittiske stereotypier, men reagerte samtidig på hvordan Steinmeier ordla seg.

– Han har kastet olje på bålet, og overhodet ikke søkt noen dialog, sa Müller.

Claudia Roth etterlyser nå endringer i organiseringen av Documenta, mens Kassels overborgermester, SPD-politikeren Christian Geselle, har sagt at Kassel er villig til å finansiere arrangementet alene. I et brev til Roth, gjengitt av DPA, skriver han at det ikke bare er finansielt mulig, men også ideelt at Documenta foregår uten statlig støtte.

I følge sosiolog Harald Welzer er det uansett for sent å redde ryktet til årets Documenta, og viste til «fem-minuttersregelen»:

– Når ting går bra de første fem minuttene, så forblir det bra. Når det går dårlig de første fem minuttene, så forblir det dårlig, sier han til Deutschlandfunk.