Kultur

Vil la roboten Bjarne lese Bibelen for deg

LITTERATUR: Podkast- og lydbokplattformene er dårlig tilpasset hellige tekster. Nå finner Bibelprodusentene nye løsninger. – Noen vil nok være kritiske, sier KABB-leder Øyvind Woie.

I løpet av året slippes flere versjoner av bibeltekstene i lydversjon. Interessen for dette har de siste årene økt kraftig, og genererer stadig større inntekter, men de eksisterende plattformene for lydbøker og podkaster er dårlig tilpasset hellige tekster.

Det konstaterer flere produsenter av lydbibler som Vårt Land har snakket med.

Den eldste aktøren på markedet, KABB, er nå i gang med å eksperimentere med såkalt talesyntese, i et forsøk på å tilby en lydbibel som er enklere å finne fram i.

Lettere å finne fram

– Særlig hvis du bruker Bibelen som studiebibel, og trenger raskt å finne fram til enkeltvers, tror vi dette kan være nyttig, sier generalsekretær Øyvind Woie i KABB.

– Blir det som NRK-stemmen?

– NRK-stemmen er nok hinsides dårlig sammenlignet med annen teknologi som er tilgjengelig i dag, svarer Woie, om henvisningen til den mye kritiserte løsningen som NRK bruker til oversettelse av tale under nyhetssendinger. Mens NRKs metalliske stemme heter «Inger», tester KABB blant annet ut «Bjarne», som er en av åtte norske stemmer som det britiske selskapet Beyond Words har utviklet.

– Noen vil nok være kritiske til talesyntese, men vi undersøke dette fordi vi tror at det kan gi gode muligheter på sikt.

---

Bibel som lyd

  • Organisasjonen KABB, som jobber særlig mot mennesker med lese og synsvansker, har laget lydbibler siden de første lydbåndene kom på 1950-tallet.
  • Den første komplette lydbibelen kom til salg i 1978 og bestod av 110 lydkassetter.
  • I dag er Bibelselskapets 2011-oversettelse tilgjengelig som lydbok og til nedlasting.
  • En komplett lydbibel har spilletid på 92 timer og 3 minutter. Mange synshemmede hører lydbibelen på dobbel hastighet.
  • I løpet av året blir den første podkastbibelen tilgjengelig i sin helhet. Det er organisasjonen Tro&Medier og Norsk Bibel som står bak. Hittil har deres versjon av Det nye testamentet blitt lastet ned 320.000 ganger.
  • KABB ser nå på muligheten for å tilby Bibelen med talesyntese. Dette er teknologi som gjør datamaskiner i stand til å lese opp skrevet tekst.

Kilde: Snl.no, KABB og Tro&Medier

---

Øker inntektene

En kartlegging Vårt Land har gjort viser at det kommer stadig flere lydversjoner av Bibeltekstene. Dette skjer samtidig som lydbøker og podkaster har blitt svært populære.

Bibelselskapets 2011-oversettelse er i dag tilgjengelig gjennom lydbokplattformen Storytel i komplett bokmålsversjon. I løpet av året vil også en komplett nynorskversjon foreligge. En versjon på samisk er dessuten under innspilling.

Bibelselskapet og KABB står bak utgivelsene. Øyvind Woie i KABB røper at de også i ferd med å inngå en avtale med en annen plattform, Nextory. Bibelstrømmingen genererer per i dag inntekter på ca. 250.000 kroner årlig.

– Tallet har vokst de siste årene. Vi regner med at det øker når vi skal ut på Nextory, sier Woie.

Daniel Sæbjørnsen

320.000 nedlastinger

Samtidig er utgiverne av «Bibelen på podkast» i ferd med å spille inn Det gamle testamente (GT) i en annen oversettelse, Norsk Bibel fra 2007. Det nye testamentet (NT) forelå som podkast i fjor, og de nye episodene blir tilgjengelige i løpet av høsten. Publiseringen skjer også på bibelappen YouVersion.

Til sammen er episodene med Det nye testamentet allerede lastet ned 320.000 ganger, forteller initiativtaker Daniel Sæbjørnsen. Da mangler tall fra YouVersion.

– Er det ting dere gjør annerledes i forbindelse med innspillingen av GT-tekstene?

– En av utfordringene handler om kategorisering og opplasting. Podkastplattformene er ikke laget for dette, og har ingen mulighet for kapittelinndeling, sier Sæbjørnsen.

NT ble derfor spilt inn i 260 episoder – én for hvert kapittel.

– Utfordringen med GT er at denne måten å gjøre det på, til sammen vil gi 929 episoder. VI kommer derfor til å slippe enkelte bøker i sin helhet, sier Sæbjørnsen.

Techbyrå på saken

Bibelselskapet/Verbum er i ferd med å lete etter nye løsninger for å gjøre tekstene tilgjengelige som lyd, ifølge innholdsredaktør Dan Aksel Jacobsen.

– Vi jobber med et techbyrå for å finne måter å publisere tekstene på som er litt mindre tradisjonelle, men som kan treffe dagens brukere bedre, sier Jacobsen, og utdyper:

– Du kan alltids slenge ut Bibelen som en svær lydfil, men det alene vil ikke bidra til å åpne Bibelen for folk flest. Mange vil ha nytte av gode og naturlige innganger til tekstene, kanskje ved hjelp av tematiske spillelister og inndelinger. Spørsmålet er dessuten forretningsmessig. Vi kunne selvsagt løst dette billigst mulig, men vi synes ikke at Bibelen skal gi en dårligere lytteopplevelse enn andre lydbøker – tvert imot, sier Jacobsen, og forteller at de til nå har opplevd stor interesse for lydversjonen av «Dagens Bibelord», som publiseres både som podkast og som lydfil på bibel.no.

De har også inngått avtaler som gjør produktene tilgjengelige via Googles smarthøyttalere.

– Til denne kan man nå si «Hei Google, snakk med Bibelen» for å få opplest Dagens bibelord og bibelhistorier for familien, forteller Jacobsen.

Du kan alltids slenge ut Bibelen som en svær lydfil, men det alene vil ikke bidra til å åpne Bibelen for folk flest

—  Dan Aksel Jacobsen, Bibelselskapet

Egnet for høytlesing

Samlet spilletid for Bibelen er over 90 timer. Dette gjør den til en av de lengste lydbøkene du kan høre, skjønt Harry Potter er lenger. En som har lest inn begge, er skuespilleren Rufus Beck, som er aktuell med det tyske bibelselskapets ferske lydbibel.

Det er oversettelsen til Martin Luther som danner grunnstammen i denne versjonen, og i et intervju med Neue Zürcher Zeitung bemerker Beck at Luther, gjennom setningsrytme, rim og poetiske former, nettopp har skapt tekster som egner seg for høytlesning.

Han påpeker at tekstene dessuten ikke består av lange sekvenser, men derimot av små enheter med utsagn. Dette åpner for at man lettere kan bite seg merke til setninger og forstå innholdet. Men Beck tror de færreste som er vant til å bla i boken, kjenner totaliteten:

«Jeg våger å påstå at en gjennomsnittlig kristen bare kjenner maksimalt ti prosent av Bibelen», sier han til den sveitsiske avisen.

Jeg våger å påstå at en gjennomsnittlig kristen bare kjenner maksimalt ti prosent av Bibelen.

—  Rufus Beck, skuespiller
SKUESPILLER: Helga Samset leser inn Bibelen på nynorsk for KABB og Bibelselskapet. «Bibelen på podkast» tror derimot det har en egenverdi å bruke amatører.

Dropper skuespillere

Bibelselskapet og KABB har hyret inn fortellere og skuespillere til sine produksjoner. Bibelen på Podkast leses imidlertid av Daniel Sæbjørnsen, som jobber for Tro og Medier og er pastor i frimenigheten Passion Åsane.

– Vi tror at det gir noe ekte når en som tror leser. Det blir autentisk, og dét når den unge generasjonen, sier han, og legger til:

– For meg var det viktig at noen gjorde noe, at vi ikke ventet, men selv var del av løsningen. Jeg må si jeg ble overrasket da jeg skjønte at Bibelen ikke allerede var tilgjengelig som podkast.

– Hva tror du er årsaken?

– Jeg tror at primærgrunnen til at det har tatt tid, er at dette til nå har vært et salgsprodukt. Men faktum er at unge mennesker i dag ikke betaler flere hundre kroner for å kjøpe en lydbibel.

Faktum er at unge mennesker i dag ikke betaler flere hundre kroner for å kjøpe en lydbibel.

—  Daniel Sæbjørnsen, pastor og bibelpodkaster

Vårt Land skrev i går at en av tre under 30 år ikke har lest i Bibelen.

– Handler det om formatet?

– Sekularisering og Bibelens plass i skolen er nok større årsaksforklaringer. Samtidig tror jeg den oppvoksende kristne generasjonen kan oppleve det som arkaisk å ta opp en papirbibel. Jeg tror vi trenger å tenke kreativt, og at metode og stil må kontekstualiseres, mener Sæbjørnsen.

Øyvind Woie ser på sin side klare fordeler med å bruke profesjonelle innlesere.

– Vi har sett en utvikling i lydformidlingen av Bibelen gjennom mange år, og vi tror nok at den versjonen som vi skaper i dag gir bedre lyttekvalitet. Da vi produserte den første kassettbibelen på 70-tallet var det et mål at man skulle lese så autentisk riktig som mulig, uten følelser, slik at ordet ikke skulle være påvirket av innleseren. I dag har vi beveget oss dit at fortelleren skal ha mer frihet til å gå inn i stoffet for å formidle det. Men i 2022 snakker vi heller ikke om bare én versjon, men om at det finnes flere måter å gjøre dette på, som kan fylle litt ulike behov, sier Woie.





Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur