Festivalsommeren er høytid for frivillige. Landets musikkfestivaler bruker tusenvis av frivillige mennesker for å få festivalhjulene til å gå rundt.
På Den Norske Opera & Ballett får de hjelp fra frivillige året rundt.
– Med utgangspunkt i at unge best tar anbefalinger fra unge, har vi skapt en ordning som er av og for unge, forteller formidlingssjef Frida Steenhoff Hov.
Operaens såkalte ungdomsambassadører består av rundt tjue frivillige i aldersgruppen 16–30 år. Som kompensasjon for arbeidet tilbys de unge operaentusiastene «en unik arena for nettverksbygging» og gratis inngang på institusjonens arrangementer (med følge).
– Vi forsøker å lage et stadig voksende nettverk av unge ambassadører for huset, som igjen tar med seg sine nettverk på forestilling, utdyper Hov.
Gratis som gulrot
De tre siste årene har Den Norske Opera & Ballett gått med store overskudd. I 2020 endte årsresultatet på 45 millioner kroner, og i 2021 hadde de et årsresultat på 12 millioner. Fjorårets lønnsutgifter var på totalt 514 millioner kroner fordelt på 605 årsverk. Ingen av disse kronene gikk til ungdomsambassadørene.
Samtidig har Operaen som uttalt mål å nå ut til barn og unge. Med programmet Ung i Operaen forsøker den statlige institusjonen å hanke inn dem mellom 16 og 30 år og skape interesse for opera, ballett og klassisk musikk.
Foruten rimeligere inngangsbillett, arrangeres det omtrent seks arrangementer myntet på denne unge målgruppen hvert år. Disse arrangementene har ungdomsambassadørene ansvaret for. Hver måned samles de til møter der de jobber frem prosjektene og får kompetansebygging. De frivillige drifter også flere av Operaens sosiale medier-kanaler rettet mot unge og fungerer som vertskap ved egne arrangementer.
– De er synlig til stede med T-skjorter for å rekruttere inn til ordningen, forteller Frida Steenhoff Hov.
Formidlingssjefen forteller at de er opptatt av å skaffe en så sammensatt gruppe som mulig, og at ambassadørene jobber med en ansatt prosjektleder. Den sittende prosjektlederen startet selv som ambassadør.
Vi forsøker å lage et stadig voksende nettverk av unge ambassadører for huset
— Frida Steenhoff Hov, formidlingssjef ved Den Norske Opera & Ballett
– De som jobber får noen goder, men hvorfor ikke betale dem for arbeidet i stedet?
– Det kan du si. Det begynte som et frivillig-program for tolv år siden, da gratis billetter var hovedgulroten, i tillegg til en mulighet til å bygge kompetanse, nettverk og knytte seg opp mot huset vårt. De som er med, er som regel unge folk med mange jern i ilden fra før, enten studenter med deltidsjobb eller folk i full jobb.
Hov påpeker at dersom man skal lønne arbeidet, vil man bygge en helt annen forventning til deltakelsen. Hun mener det nettopp er frivilligheten som gjør programmet mulig.
– Å lønne dem hadde krevd et helt annet byråkrati fra vår side, og en enda sterke forpliktelse fra deres side. I dag har vi kun mulighet til å lønne prosjektlederen. Når det er sagt, kan det være aktuelt å revidere. Nå som mer enn ti år har gått, skal vi se mer strukturert på dette utover høsten, sier Hov.
Hvert år evaluerer ambassadørene egen deltakelse i programmet, og de fleste blir med mer enn én sesong. I noen tilfeller har også ungdomsambassadører blitt leid inn til betalte oppdrag i Operaen utenom ambassadørordningen, opplyser formidlingssjefen.
[ NRK lager tv for barn som ikke skal se på tv ]
– Mange gråsoner
Vårt Land har snakket med flere kulturinstitusjoner i hovedstaden. Ingen har en tilsvarende praksis med frivillige.
– Vi organiserer av og til ungdomsråd eller unge mennesker i ulike sammenhenger, men da er det med tarifflønn. Vi er opptatt av at alle som jobber hos oss, enten det er med sosiale medier eller publikumshåndtering, får lønn, sier Ida Margreta Halvorsen, som er Nationaltheatrets kommunikasjonssjef.
Halvorsen vil ikke kommentere Operaens bruk av frivillige. Samtidig forteller hun at noe tilsvarende er uaktuelt for Nationaltheatret.
– Vi har en del festivaler gjennom året der vi har vurdert mulighet for frivillighet mot å få gratis tilgang. Men vi opplevde at det var så mange gråsoner arbeidsmiljømessig at vi heller er litt for forsiktige. Vi skal være en ordentlig arbeidsgiver, og alle som gjør et arbeid for oss, skal ha betaling for det.
[ Litteraturanmelder ga toppkarakter til en bok han hylles i ]
«Av og for ungdom»
Når Munchmuseet denne uka inviterer ungdom til «Sommer på toppen av Munch», er det ungdom selv som har stått for programmet.
– De unge som har planlagt dette, har gjort det via lønnet arbeid. Vi ansatte seks ungdommer tidlig i år, et samarbeid med bydel Gamle Oslo der vi betaler for tre hver, forteller Awo Abdulqadir, som leder museet program for barn og unge.
Munch Ung er et gratis kunst- og kulturtilbud for ungdommer i alderen 14–19 år.
Også Nasjonalmuseet gjør det de kan for å nå ungdommen. Med «Blikkåpner» har de samarbeidet med Astrup Fearnley Museet og Kunstnernes Hus om å utvikle kunstformidling av og for ungdom.
– Det er ingen som jobber strategisk eller i stabsfunksjon hos oss som er ubetalt, sier kommunikasjonsrådgiver Alv Hågård Gustavsen til Vårt Land.
Her hadde 15 ungdommer deltidsjobb i ett år fordelt på de tre institusjonene. «Blikkåpnerne bruker sine egne erfaringer og interesser som utgangspunkt for å formidle kunsten til andre», skriver museet på egne sider.
