Bør naturen tilkjennes rettigheter, like som mennesker? I et essay i Vårt Land sist lørdag tok forfatter Birger Emanuelsen til orde for større juridisk vern av naturen. Han viste til at naturen i eldre tider ble oppfattet som hellig, og han pekte på hvordan den moderne humanismen bidro til et brudd med denne tanken, og til et verdensbilde der respekten for naturens verdi forduftet.
«Kanskje er det skarpe skillet mellom mennesker og naturen kun en parentes i vår historie», skrev Emanuelsen, og spådde et idéhistorisk skifte i måten vi tenker om menneskets stilling i naturen.
[ – Lovene vi vedtar, klarer ikke å beskytte naturen mot vår sult etter hytter, veier og inntekter ]
– Utvanner begrepet
I dag lanseres boken Etikk i klimakrisens tid på Litteraturhuset i Oslo. Den er skrevet av Jan-Olav Henriksen og Arne Johan Vetlesen, og selv om forfatterne her retter et kritisk søkelys på moderne etiske teorier og en menneskesentrert kultur, sier Henriksen at hovedproblemet ikke er måten vi tenker på – men mangelen på handling.
– Jeg tror det er feil å gi den moderne humanismen skylden. Det er ikke ideene som forandrer verden, men hva vi gjør. Og det vi gjør blir opphav til nye ideer. Dette betyr at humanismen og moderniteten er svar på utvikling av ny teknologi. Det blir for idealistisk å si at en slik åndsretning er årsaken til problemene vi ser. Vi er nødt til å tenke mer materielt og praktisk på hva som har skapt denne krisen, sier Henriksen, som heller ikke tror miljøproblemene kan løses ved å fremheve naturen som hellig.
– Hvis vi erklærer naturen som hellig, men på den annen side er nødt til å gripe inn i den og skape oss et hjem i den, vil hellighetsbegrepet utvannes. Da mister vi den type aktelse som vi skulle ha overfor det som vi anser som hellig. Det å definere naturen som hellig, vil også være en måte å trekke et skille mellom menneske og natur på, legger han til.
– Vi har et vern
– Kan ikke en løsning være å tenke på også mennesket som hellig?
– Jeg vet ikke om det hjelper, fordi begrepet hellighet lett bidrar til å etablere det vi ikke trenger mer av: nemlig dikotomier, sier Henriksen, som også synes Emanuelsens situasjonsbeskrivelse blir for svart-hvitt:
– Vi kan absolutt gjøre mer, men det vi først og fremst må gjøre mer av, er å ta konsekvensene av våre egne innsikter. Vi har allerede et vern av naturen. Problemet er at vi ikke tar det i bruk, sier Henriksen, og viser til klimasøksmålet i 2021 som gikk helt til Høyesterett. Anklagen var at konsesjonene til oljeboring var i strid med grunnlovens «miljøparagraf» (§ 112).
– Hva skal til for at vi begynner å handle annerledes?
– Vi trenger en mer omfattende eksponering av hva klimakrisen faktisk betyr. For å motivere til handling, er det nødvendig med noe mer enn bare det rent kognitive. Vi trenger en sanselig og emosjonell påvirkning for å begynne å ta dette på alvor.
Menneskesentrert
Miljøparagrafen viser samtidig at den norske rettstradisjonen er helt og holdent menneskesentrert, påpeker Arne Johan Vetlesen. Det er hensynet til fremtidige generasjoner som her er sentralt, ikke hensynet til naturen.
Samtidig finnes det internasjonalt eksempler på at naturen gis egne rettigheter. Det siste tiåret er grunnlovene både i Ecuador og Bolivia blitt revidert slik at «moder jord» har fått et rettsvern.
– Jeg tror vi er langt unna at det samme vil skje i det sekulære vesten, og selv er jeg skeptisk til å snakke om at naturen har rettigheter og skal regnes som et juridisk subjekt. Men det betyr ikke at vi mennesker ikke har plikter overfor naturen, sier Vetlesen, som tror Birger Emanuelsen kan ha rett når han i sitt essay spår at tenkemåter som avviser et skarpt skille mellom menneske og natur får mer fotfeste.
Trumfkort
Vetlesen tror imidlertid en retorikk om at naturen er hellig har vanskelige kår i norsk debatt.
– Det virker for spekulativt på mange nordmenn – man kan ikke basere politiske beslutninger på det. Men vi sitter med en annen kunnskap nå enn før om betydningen av samspillet mellom ulike arter, og vi skjønner hvor skadelig det kan være å overbelaste naturen. Vi er avhengige av en intakt natur for selv å overleve. Dette tror jeg er et bedre utgangspunkt for politiske og juridiske beslutninger enn å fremheve forestillingen om at naturen er hellig, sier Vetlesen.
[ Turid Sylte: – Er det juristene som må snu tankesettet vårt? ]
– Hva skal til for at vi tar miljøproblemene på alvor?
– Vi kan snakke til vi blir grønne i ansiktet, men det viser seg at arbeidsplasser og økonomisk vekst uansett er de politiske trumfkortene. Den politiske diskusjonen må forandre seg. Vi må ta et oppgjør med at vi knytter positive verdier til økonomisk vekst, og at vi legger større vekt på det nåtidige enn det fremtidige, sier Vetlesen, som mener vi får det samfunnet som vi legger til rette for.
– Bare se på nyhetene: I det første innslaget snakker de med dyster mine om utslippene som øker. I det neste fortelles det med blide fjes at det er optimisme i flybransjen fordi folk booker som gale for å ta igjen det tapte etter pandemien. Du må kanskje være et lite barn for å se at dette er helt galimatias.
Du må kanskje være et lite barn for å se at dette er helt galematias
— Arne Johan Vetlesen, filosof
Artsegoisme
Dag Hareide har i mannsalder vært engasjert i miljøbevegelsen og er forfatter av boken Hva er humanisme? Han mener Birger Emanuelsen har et grunnleggende poeng når han spør hvordan den moderne humanismen har bidratt til en oppvurdering av mennesket på bekostning av naturen.
– Men det er ikke menneskeverdstanken som er problemet. Problemet er antroposentrismen og artsegoismen som vi ser i tenkningen fra Descartes og Kant og helt opp til vår egen tid, sier Hareide.
Han mener det er prekært at vi anerkjenner at alle arter – ikke bare vi selv – trenger frihet og et økologisk rom.
– Mange snakker om at vi mennesker har et forvalteransvar, men også dette synes jeg er problematisk, fordi jeg mener det finnes områder der vi ikke skal trenge inn på andre arter i det hele tatt.
Hvis noe synes å være hellig i vårt samfunn, er det den private eiendomsretten
— Dag Hareide, miljøverner og forfatter
Samvittighet
Hareide har engasjert seg sterkt i kampen mot naturtap. Han viser til tall fra Living Planet som anslår at mennesket har kolonisert tre fjerdedeler av jordens overflate, og at 60 prosent av det totale antallet dyr de siste 40 årene har forsvunnet.
– Det er forferdelig å tenke på, og jeg skjønner ikke at en slik masseutryddelse ikke fører til større samvittighetsproblemer, sier Hareide.
Når det gjelder synet på naturen som hellig, tror Hareide at dette er en tanke som står sterkt blant mange nordmenn.
– Men de bruker det gjerne på en annen måte enn teologene, og det kan godt være at vi på sikt vil se et skifte i måten vi forstår dette ordet på. Når det er sagt: Hvis noe synes å være hellig i vårt samfunn, er det den private eiendomsretten, og dette er en av tingene som gjør det vanskelig å stanse naturtapet.
[ 75 prosent av insektene kan være borte - ny bok viser alvoret ]
