I år er det 100 år siden siste bok i trilogien om Kristin Lavransdatter kom ut. Sigrid Undsets bøker Kransen, Husfrue og Korset trekkes frem som evige klassikere. Hva får unge lesere i dag ut av å lese Kristin Lavransdatter? Spørsmålet ble reist under Norsk Litteraturfestival denne uka.
Gjenkjennelse
Tidligere forlagssjef i Bibelselskapet Turid Barth Pettersen velger selv fram Undsets tre bøker om Kristin på vårt spørsmål om hvilken bok som har gjort varig inntrykk på henne. Fortsatt er Kristin til stede i hennes tanker.
– Sigrid Undset var en kristen forfatter som skildrer et samfunn som på en helt spesiell måte er preget av tro. Det har vært diskutert om hun gir en riktig skildring av middelalderen. Men det er ikke det det handler om. Hun var en stor forfatter som fra sitt ståsted skapte en historie hvor samtid og fortid spiller sammen og skaper historien, bakgrunnen og hele atmosfæren i en bok som fortsatt gjør sterkt inntrykk når jeg leser den. Det oppstår en gjenkjennelse i meg, som gjør at jeg fortsatt husker inntrykket fra første gang jeg møtte Kristin som tenåring, forteller hun.
---
Religiøse klassikere
- I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale ny og eldre litteratur i sjangerne religiøs sakprosa og oppbyggelig litteratur, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
- I dag: Tidligere forlagssjef Turid Barth Pettersen om Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter.
---
Eviggyldig
– Hva er det ved fortellingen som gjør at du leser den igjen?
– Det skjer på mange plan. Det er for det første en besnærende beretning om et liv, en epoke og en kultur. Dernest er det disse nesten eviggyldige aspektene ved historien og forholdet mellom menneskene. Jeg husker godt førsteinntrykket av forholdet mellom Kristin og faren og konflikten dem imellom knyttet til Kristins kjærlighet til Erlend. De hadde vært sammen før hun hadde lov til det. Det skapte sorg og fortvilelse. Hun ville gifte seg og fikk lov, men det var noe hun tvang fram. Også andre valg hun tok, måtte hun forsone seg med og ta et oppgjør med mot slutten av livet.
Tårer
Da Turid Barth Pettersen for første gang var kommet til siste side av Korset, begynte hun å gråte.
– Slutten er veldig sørgelig. Følelsene er overveldende, og det er så allmennmenneskelig. Hun beretter om et samfunn som var så gjennomsyret av tro og et gudsnærvær i hverdagen. Begreper som synd, oppgjør, forsoning, tilgivelse og bot er levende begreper og forestillinger, sier hun.
Da hun leste den om igjen for et par år siden, merket hun at det er det første bindet som lever sterkest i henne. De neste bindene opplevdes litt vel omstendelige.
– Jeg merket tydeligere på språket nå at det er skrevet for hundre år siden. Det er litt trist, fordi det over tid blir litt mindre tilgjengelig for nye lesere. Det krever mer å gå inn i det, sier hun.
Virkelighet
– Kan de sentrale kristne begrepene fornyes ved lesningen av Kristin Lavransdatter i dag?
– Det er ikke avhengig av hvilke ord man bruker, men virkeligheten bak begrepene. Kristin kommer i konflikt med seg selv og angrer på ting hun har gjort. Skal en moderne leser påvirkes, er det gjennom opplevelsen av helt grunnleggende forhold som å ta ansvar for de valgene man gjør. At man gjør godt igjen overfor mennesker man har såret, og bygger bro over motsetninger. Man kan ikke ta egoistiske valg uten at det får konsekvenser. I den sammenhengen gir begreper som bot, forsoning og tilgivelse fortsatt mening.
– Hva utfordrer den deg på?
– Den får meg til å reflektere på forskjellene på da og nå. Hvordan det religiøse og det mytiske gjennomsyret hverdagen. Kristin ser en alvedronning i et tjern. Det viser både en tro og en overtro ulik vår verdensforståelse. Likevel har vi en religiøsitet i dag som gjennomsyrer samfunnet på en måte vi ikke tenker over. Du ser den ved store tragedier når folk tenner lys og går til kirken. Selv om mye utvikler seg, er det noe som forblir det samme, tror Barth Pettersen.
[ Møte med ulv gjør at tida stanser for Kerstin Ekmans jeger ]
Troshistorie
Er man spesielt opptatt av Sigrid Undsets troshistorie, peker Turid Barth Pettersen på Undsets samtidsromaner Gymnadenia og Den brennende busk.
– Men de er kjedeligere og står seg ikke på samme måte. Det er diskusjonsromaner hvor hun drøfter det som i fortellingen om Kristin er skildret og gjort levende, sier hun.
