Egil Elling Ellingsen er pastor i IMI-kirken i Stavanger, en menighet med over 1.200 medlemmer og bred virksomhet. En fantastisk og utfordrende jobb, ifølge ham selv. Som pastor skal han vise retningen.
– Da jeg rundet 40 for tre år siden, opplevde jeg at summen av alt i livet var krevende, forteller han.
Latskap
Litt tilfeldig kom han over den amerikanske, katolske teologen Ronald Rolheisers «visjon om en dypere menneskelig og kristen modenhet». Boka har den krevende tittelen Hellig ild. (Sacred Fire). I den fant han et språk for det han opplevde.
– Jeg har lest den flere ganger. På mobilen har jeg et notat med sitater fra boka. Det går aldri mer enn en måned mellom hver gang jeg henter det fram, forteller Ellingsen.
Rolheiser beskriver livet i faser, der den modne delen av livet handler om å gi sitt liv bort.
– Han oversetter dødssyndene til denne fasen. En av dem er latskap, og han mener det er å utsette og stikke av fra vårt virkelige ansvar. Noen av oss gjemmer latskapen ved å jobbe så hardt at vi utsetter den viktige oppgaven det er å jobbe med innsida. Det traff meg. Det ble et kall til stillhet og bønn i møte med det som var vanskelig for meg – å se retning, sier pastoren.
Skam
– Hva innebærer det å se retning for deg?
– Aldri på noe tidspunkt har jeg hatt flere muligheter. Samtidig var summen krevende. Å være trebarnsfar med alt det innebærer, å kjenne på at en har en Alzheimer-syk far fem timer unna som jeg skulle sett oftere. Det ga en kraftig dissonans. Jeg har en jobb med alle muligheter til å utrette noe, men kjente meg overveldet og klarte ikke være i kontakt med begeistringen og pasjonen.
[ Boka minner Ingunn Breistein på at Gud er nær også i gulvvasken ]
Ellingsen beskriver en opplevelse av at han i stedet for å peke retning for andre, kavet for å komme seg gjennom og ikke kjente at han fikk til noe.
– Dette opplevde jeg som skamfullt, og skam er en destruktiv kraft. Rolheiser ga meg et et språk for den fasen i livet og et blikk på hva dette gjør med hjerte og sjel. Det ble viktig for meg. Det var ikke slik at det bare løsnet. Men det er bedre nå, sier han.
Skammen punkterte
– Hva er det forløsende ved språket hans?
– Det har med skammen å gjøre. Jeg skulle være begeistret og ville noe. Skammen løsnet da jeg fikk et språk for hvor jeg var i livet. Da ble det lettere å begynne å jobbe konstruktiv med det strekket jeg stod i. Lufta gikk ut av skammen, svarer Ellingsen.
Skammen løsnet da jeg fikk et språk for hvor jeg var i livet.
— Ellingsen
– Tittelen Hellig ild høres skremmende ut?
– Ja, men det er det fine med boka. Jeg er en type som kan finne på å si slikt og mene det. Drømmen min er å være mer begeistret for Jesus når jeg er 70 enn da jeg var 20. Jeg har lyst til å leve ei tro som har liv i seg gjennom hele livet, svarer han.
[ Jan Inge Sørbø: His Eidslott finnes et språk som gjør det mulig å holde ut ]
Begeistret
Ett av sitatene han ofte henter fram fra mobilen er dette: «Vi er modne når vi definerer oss selv ut fra hva vi er for heller enn hva vi er imot. Evnen til å rose heller enn å kritisere definerer modenhet.»
– Den siste setningen er jeg glad i. Det er så lett å tenke at det er det skeptiske som framstår som vist, klokt og modent. Jeg har lyst til å bli en moden person som er flink til å muntre opp og løfte folk, sier pastoren.
---
Religiøse klassikere
- I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale ny og eldre litteratur i sjangerne religiøs sakprosa og oppbyggelig litteratur, og fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
- I dag: Egil Elling Ellingsen (43), pastor i IMI-kirken i Stavanger, om Ronald Rolheisers Sacred Fire A Vision of a Deeper Human and Christian Maturity
---
