«Skal en da ikke ha lov til at følge sin naturs krav?»

Alf Martin Jæger (1895-1967) ville kanskje vært et glemt navn i norsk litteraturhistorie om det ikke var for at han i sin første roman, Strengen brast, skrev setningen: «Den natten laa Øistein og Leif i samme køie».

Jæger var lærer, journalist og forfatter. Han skrev under fullt navn, og hans nøkkelromaner vakte sterke reaksjoner i lokalmiljøet.

«Halvmænd»

Samtida var ikke ukjent med bøker som omtalte «halvmænd» eller «skruller». I romanen Under paddehatten tegnet Peter Lykke-Seest (1868 - 1948) allerede i 1898 et bilde av en bifigur – volontør Jensen – som ikke legger skjul på sin fascinasjon for menn.

Universitetsbibliotekar Heidi Rode Rafto mener forfatteren levner Jensen liten ære. Det kan virke, mener hun, som om «karakteren er ment å favne eller antyde en rekke homoseksuelle stereotyper; skrullen, den skamfulle, den modige, forføreren, overgriperen.

– Selv om den homofile karakteren ikke er hovedpersonen, viser det hvordan samfunnet så på homofile og hvilke begreper som var i bruk, sier Rafto.

I 1912 kom I skyggen av Karl Johan av Rita Freimann – pseudonym for journalisten og forfatteren Gjert Øvre Richter Frich (1872–1945). Skuespilleren Ranka Knudsen debuterte i 1913 med romanen Drude Helmers egteskap. Begge bøkene handler om homofile liv, men uten å bruke begrepene «homofil» eller «homoseksuell». Hovedpersonene er kvinner som lar seg sjarmere og gifter seg med menn med høy sosial status.

– Knudsens roman er fortalt av en fordømmende forteller. Romanen er likevel interessant ut fra måten hun beskriver et homofilt miljø. Den homofile er skurken som fører et parallelt liv, men Drude legger ikke merke til det fordi det er så fjernt fra hennes forestillingsverden, påpeker Rafto.

Knudsens debutroman fikk omtale i flere aviser og i Social-Demokraten påpeker anmelderen at forfatteren «vil søke at vække den samme avsky hos kvinder mot disse halvmænd som den normale mand har».

Vendingen

Da Ronald Fangen i tiåret før Jæger debuterte med romanen De svake, var han trolig den første til å gi et innblikk i en person som er seg bevisst sin homofile legning. I Fangens roman sier den skeive blant annet: «Jeg er lastefuld, et galt og skjævt menneske».

[ Vårt Land-grunnlegger Ronald Fangen var en av de første norske forfatterne som lot leserne bli kjent med en homofil karakter. ]

I Alf Martin Jægers neste roman, Odd Lyng, har hovedpersonen skjønt at det ikke er ham, men samfunnet det er noe galt med: «Men naar en nu engang er slik at en ikke kan bli tilfredsstillet uten netop det som menneskene har laget love imot, skal en da ikke ha lov til at følge sin naturs krav? Nei, en skal leve og lide. En skal lutres i en skjærsild – i et helvede her paa jorden. En skal være en forsagende asket som ikke forgriper sig paa andre mennesker. Det blev ens karma».

Per Espen Myren-Svelstad er førsteamanuensis ved NTNU Institutt for lærerutdanning. Han forsker på kjønn, seksualitet og identitet som litterære tema, og minner om at Jæger skreiv i ei tid da seksuell omgang mellom menn var forbudt.

– En tenkte seg at det var noe farlig og samfunnsnedbrytende ved det at yngre kunne bli forført til å bli homofile. Å huse homoseksuelle tanker kan da ikke være forbrytersk, tenker hovedpersonen Odd Lyng. Det var radikalt å skrive en roman der en kunne få innblikk i at helt alminnelige mennesker kunne gå rundt med slike tanker, sier Myren-Svelstad.

---

Skeiv lesning

• 21. april var det 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet. Frem til 1972 kriminaliserte straffelovens paragraf 213 seksuell omgang mellom menn.
• I en artikkelserie ser vi på hvordan homofil kjærlighet er kommet til uttrykk i skjønnlitteraturen før og etter paragrafen.
• I dag: Forfatter Alf Martin Jæger skrev en roman til forsvar for skeive i 1924

---

Jæger deltok også i avisdebatten. I 1925 la en straffelovskommisjon fram et forslag om å endre paragraf 213. Forbudet mot sex mellom menn skulle erstattes av en hevet lavalder. Personer over 25 år skulle straffes om de hadde sex med menn under 21 år. I tråd med psykoanalysen var homofili sett på som noe unge mennesker med en ubestemt seksualitet kunne ledes inn på. Forslaget ble avvist av frykt for at det kunne «legalisere perverse forhold». Denne forføringsteorien som var stridens kjerne i 1928, fulgte debatten i mer enn 40 år.

Skrev debattinnlegg

Jæger skrev imidlertid ut fra en forståelse av at homofili ikke var noe man «lærte seg». Han lot Odd Lyng utbryte: «Gud, hvorfor skapte du mig som mand, og ga mig en kvindes hjerte?»

Historiker Runar Jordåen påpeker at Jæger i 1928 skrev et debattinnlegg i Dagbladet mot skoleinspektør Sven Svensen. På Det frivillige kirkelige landsmøte hadde Svensen advart mot aksept for homoseksualitet da kirkemøtet debatterte de internasjonale signalene om en friere holdning. I sitt avisinnlegg viste Jæger til at forbudet var opphevet i mange land, og han spurte om Norge skulle være det siste. Jæger argumenterte for at homofili var medfødt og ikke en sykelig eller smittsom tilstand.

Lite tyder på at Jægers sjeldne avisinnlegg skapte en bredere debatt. Verken fra fagpsykologer eller fra kirkelig hold har Jordåen funnet noen motinnlegg.

Umulig å leve ut

Etter Fangen og Jæger, går det enda et tiår før Borghild Krane i 1937 kommer med romanen Følelsers forvirring, som regnes som den første norske, lesbiske romanen. Krane var lege, psykiater og bibliotekar. Hun forsket på Amalie Skram og Sigrid Undset. Som ung, konverterte hun til Den katolske kirke. Hun ivret for å bevare den latinske messen og var en av initiativtakerne til den tradisjonstro katolske bevegelsen Una Voce.

– Hennes roman er mer uklar i sin politiske tendens. Krane vil både forsvare legningen, men samtidig mane til å ikke leve ut orienteringen. Selv om hun går lenger enn Jæger i å framstille homofile liv, inntar hun ikke den samme forsvarstendensen som Jæger, sier Myren-Svelstad.

I omtalen av Borghild Krane i Skeivt arkiv skriver Jan Olav Gatland at hennes roman er et homoseksuelt pionerarbeid: «Kjærleiken mellom kvinner synest eigentleg som ei uoppnåeleg lykke. Kjærleiken er umogleg å undertrykke, men samtidig umogleg å leve ut».

Ungdomsroman

Etter de første romanene til Alf Martin Jæger, kom det ikke flere ut før i 1950. Da ga han på eget forlag ut barne- og ungdomsromanen Ser du en stjerne. Hovedpersonen Sigfred blir beskrevet som et følsomt sinn: «Kanskje det er få gutter som tenker slik, men Sigfred liknet ikke andre gutter. Og han visste det selv».

Siden Jæger døde i 1967, fikk han ikke oppleve avkriminaliseringen av homofili, men han avslutter ungdomsromanen med et håp: «Men brant det ikke bak alle tåker en evighetsstjerne – en lykkestjerne – også for Sigfred».

– Det er ikke bare den første ungdomsromanen med homofil hovedperson, men også en av de første ungdomsromanene, påpeker Myren-Svelstad.

Homolitterær klassiker

I 1973, året etter at den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet, skrev Gerd Brantenberg boka Opp alle jordens homofile. Den ble omtalt som den første åpne, offensive norske romanen om homofili. I forbindelse med markeringen av at det er 50 år siden straffelovens paragraf 213 ble opphevet, mener Myren-Svelstad det også er god grunn til å trekke fram Gudmund Vindlands debutroman Villskudd fra 1979. Hovedpersonen Yngve har tidlig en homofil identitet, og skammer seg ikke, mens kameraten Magnus skammer seg så mye at det ødelegger livet hans.

– Vinlands roman er den største homolitterære klassikeren i vår litteratur. Den er både satirisk og tragikomisk og uttrykker erfaringen av å være homofil i ei tid da det både var regnet som sykelig og straffbart, sier Myren-Svelstad.

Skeivt arkiv viser til at det var forfatter Dag Solstad som anmeldte Villskudd for Klassekampen i 1979. Han mente det var «en epokegjørende roman om et viktig emne».

«Det har blitt en viktig bok, vanvittig, rå, grotesk, frastøtende, analytisk, spennende. Og opprørsk. Ja, først og fremst opprørsk. Meg har boka lært mye om homofile miljøer og homofile erfaringer. Og den har lært meg mye om kjærlighet. Ja, først og fremst har jeg lest boka som en desperat analyse av kjærlighetens vilkår», skrev Solstad.

[ NRKs nye kulturredaktør mener det viktigste er å endre seg i takt med publikum ]