Kultur

Nora Krug tegner «Om tyranni»

KRIG OG KUNST: Illustratøren Nora Krug vil konfrontere mørke sider ved vår historie. – Vi har alltid vært mottakelige for propaganda og løgn.

Nora Krug hadde nylig ferdigstilt den ukrainske utgaven av Om tyranni da Putin rullet ut krigsmaskineriet. Den øst-ukrainske byen hvor det illustrerte verket hadde blitt printet, ble angrepet og ødelagt.

– Vi vet fremdeles ikke hva som skjedde med boken, forteller Krug på videolink fra leiligheten i Brooklyn, New York.

Nå er ikke tiden for å snakke om hva som har hendt med bøker, men med mennesker, fortsetter hun.

– Men for meg er dette et symbol på brutaliteten som skjer i Ukraina nå, på det inhumane som forfatteren Timothy Snyder forutså. Uheldigvis gjorde krigen at boken ble relevant enn noen ville håpet på.

Lære av historien

Historikeren Timothy Snyders vesle guide Om tyranni. 20 ting vi kan lære av det 20. århundret ble en internasjonal bestselger i 2017. Skrevet i kjølvannet av Donald Trumps valgseier, advarte den mot totalitære tendenser i vår tid. Året etter ga Nora Krug ut det som ble hennes store gjennombrudd, Heimat. Et tysk familiealbum. De to startet så et samarbeid om en illustrert versjon av Snyders bok, nylig lansert på norsk (Press forlag).

– Jeg tror vi begge så at vi hadde et felles mål, nemlig å få frem at historien ikke bare er noe som tilhører fortiden. Vi må forsikre oss om at vi husker den, at vi lærer av den, sier Krug.

I Heimat dykket hun ned i sin egen families historie under Nazi-Tyskland. Hun lette og fant biter til et større puslespill. Boken har et personlig handlingsforløp, motsatt av Snyders bok.

– Snyders tekst er klar, enkel og samtidig full av mening. Utfordringen lå i å tilføre et poetisk lag, et eller annet som kunne gjøre leseopplevelsen mer emosjonell og tekstene tilgjengelige på andre måter.

Gjennom ulike visuelle teknikker håper Krug å kunne uttrykke sider ved oss som ikke er så lett å sette ord på.

Ingen forenkling

Bilder og illustrasjoner kan ha en sterk følelsesmessig appell, påpeker Krug. Dette kan være en styrke, men har opp gjennom historien også vært brukt manipulerende. Her har illustratøren et ansvar.

– Før fotografiet var det særlig illustrasjonene som nådde ut med politiske ideer, også negativ propaganda.

tro

Da det ble kjent at Om tyranni skulle komme i illustrert utgave, var det flere som umiddelbart så for seg at det kom til å gjøre boken lettere å lese og ta inn.

– Det har nok aldri har vært vår intensjon. Jeg tror heller ikke at den er blitt enklere, for bildene forklarer ikke noe. Teksten trenger ikke det, den har allerede et klart budskap. Målet har snarere vært å få leseren til å tenke dypere, bidra til at hun eller han leser saktere og ser teksten fra flere sider.

Tidløst tyranni

Nora Krug blander tegning, akvarell, foto og tekst i en personlig og gjenkjennelig stil som også er full av referanser. Inspirasjonen henter hun fra ulike steder og tider.

– Tyranni er universelt og tidløst. Vi har alltid vært mottakelige for tyranni, for løgn og propaganda. Jeg har forsøkt å fremheve dette ved å flette inn historiske bilder.

Et eksempel er en tegning av heksebrenning fra middelalderen. Et annet er bruken av gamle, satiriske postkort for å illustrere Donald Trumps hang til løgn.

– Jeg ville vise at løgn alltid har hatt en viss underholdningsverdi. Da Trump trådte frem som politiker, tok vi ham ikke seriøst. Vi likte å se ham som klovn.

I Krugs egne illustrasjoner finnes det ikke minst spor etter europeisk kunst og kulturuttrykk, som den fargesterke tyske ekspresjonismen og anti-krigsbudskapet som finnes i enkelte av disse verkene.

krug side 42

Ansikter fra virkeligheten

Nora Krug har også nese for gamle fotografier som hun kan få i tale, noen ganger ved tegne eller skrive på dem. Fotografiene i Om tyranni stammer enten fra historiske arkiver eller fra kunstnerens egen, private samling av funn fra loppemarkeder og i antikvitetsbutikker.

Bildene kan fungere som bevis på at historiske hendelser faktisk skjedde. Når Snyder skriver om jødiske menn som skrubber gaten i Wien etter Hitlers annektering av Østerrike, er det et poeng å vise dokumentasjon.

– Holocaust-fornektere finnes, påpeker Krug, og fortsetter:

– Jeg vil vise fram både nedverdigelsen og ansiktene til tilskuerne: Sånn ser det ut når vi synker ned i slike tankesett. Fotografiene gjør det hele mer virkelig for leserne enn om jeg skulle tegnet scenene.

---

Nora Krug

  • Tysk-amerikansk forfatter og illustratør. Født i Karlsruhe i 1977.
  • Aktuell med den illustrerte utgaven av den amerikanske historikeren Timothy Snyders bestselger Om tyranni. 20 ting vi kan lære av det 20. århundret.
  • Står også bak en tegnet krigsdagbok fra Ukraina og Russland publisert i flere aviser internasjonalt.
  • Har mottatt en rekke priser for slektsmemoaren Heimat (2018), blant annet den amerikanske kritikerprisen.
  • Bakgrunn også fra dokumentarfilm.

---

Under arbeidet med Heimat lette hun etter fotografier i album eid av tyskere som levde under nazi-regimet. Bildet rett overfor tittelbladet til Om tyranni er et slikt funn. Det stammer fra en antikvitetsforhandler i Berlin og viser en eldre mann med et bånd rundt armen. Han snur seg halvveis og ser inn i kamera.

Krug inngang

– Fotografiet er nærmest et skyggebilde av tyranni. Ordet vekker visse assosiasjoner hos oss, men bildet viser den andre siden, det viser offeret, sier Krug.

Bildet av mannen skal være tatt av en tysk soldat under 2. verdenskrig. Dermed ser vi motivet fra naziregimets vinkel.

Krigen som ramme

Etter at Om tyranni kom ut i USA i fjor høst har det skjedd dramatiske vendinger i verdenspolitikken. Russland har angrepet Ukraina, og volden har for mange gått fra en potensiell trussel til noe høyst reelt. Vil en guide som Om tyranni være til hjelp i et land der krig allerede er et faktum? Spørsmålet er verdt å tenke over, fastslår Krug.

Hennes siste prosjekt, en tegnet ukentlig dagbok, går rett inn i nyhetsbildet nå. Krigsdagboken følger livene og tankene den ukrainske journalisten K og den russiske kunstneren D.

Jeg ville ikke bare få fram hva som skjer her og nå, men også den langvarige effekten av krig.

—  Nora Krug

– De individuelle historiene kan gjøre oss mer bevisste på hvordan krigen påvirker mennesker. Men avisene har ofte ikke kapasitet til å følge de samme personene over tid, og det har vært noe av målet med denne dagboken. Jeg ville ikke bare få fram hva som skjer her og nå, men også den langvarige effekten av krig.

Diaries of War startet som en ukentlig spalte i amerikanske LA times. Senere har aviser som spanske El Pays, tyske Süddeutsche Zeitung og italienske L’Espresso publisert deler av dagboken, som nå har nådd uke ni. Inntektene blir donert til Ukraina.

putin

Begge sider

De to hovedpersonene i dagboken, en kvinne og en mann, er anonyme, og tegningene viser aldri ansiktene. Føljetongen er tekstet med refleksjoner de to gjør seg om krig og dagligliv, basert på intervjuer Krug gjør. For henne har det vært viktig å skildre krigen både fra et ukrainsk og et russisk perspektiv, side om side, men med en russisk protagonist som ikke støtter Putins invasjon.

Tanken har vært å tegne til krigen tar slutt, men det kan ta måneder og år, medgir hun.

– Selv om krigen endte i morgen, ville jeg gjerne ha fortsatt. Landet er allerede ødelagt, og krigen vil ha konsekvenser for ukrainerne og russerne i tiår framover, kanskje til og med hundreår. Jeg vet ikke hvor lenge dagboken kan fortsett i avisspaltene, men jeg ser for meg at det kan bli en bok.

Det politiske

For kunstneren Nora Krug et det helt sentralt å trå inn i og undersøke politiske temaer og ideer.

– Da jeg hadde gjort ferdig Heimat forsto jeg at det var dette jeg ville fortsette med, trolig resten av livet. Jeg bruker lang tid på hvert prosjekt, så jeg vil ikke kaste bort tid. Verden er full av problemer som vi vet for lite om, og jeg vil dedikere de redskapene jeg har for hånden til å konfrontere dem.

stikk deg ut
Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur