Krigen i Ukraina har rystet Europa ut av en fredelig dvale:
– Tiden etter den kalde krigen var lenge preget av troen på at vi gradvis kan avskaffe kriger, eller i hvert fall underkaste dem strenge regler. Nå er vi på et punkt, i kjølvannet av Syria, Afghanistan og Ukraina, der vi igjen spør om det er mulig, sier Henrik Syse.
Han er filosof ved fredsforskningsinstituttet PRIO og Oslo Nye Høyskole, og etterlyser at militæretikken blir gjenstand for bred bevisstgjøring og debatt.
Kort fortalt frykter han at spørsmålene om bruk av militærmakt vil komme uforberedt på oss, at vi risikerer en situasjon der også norske soldater mister livet – eller må ta liv – uten at vi har en tanke om hvordan og hvorfor vi skal gjøre det.
Rammeverket for krigføring
Selv har Syse arbeidet med det som kalles rettferdig krig-tradisjonen. Dette er tradisjonelt selve rammeverket for krigføring i store deler av verden. Det er kirkelærerne Augustin og Thomas Aquinas som la grunnlaget for tradisjonen.
– Hvordan får man maktbruk til å stemme overens med Jesu ord om å vende det andre kinnet til?
– Bibelen er jo sammensatt, begynner Syse, som på fritiden er søndagsskolelærer.
– Jesus viser tydelig at det er et ideal å møte makt med kjærlighet og uten motmakt. Samtidig er det ikke slik at Bibelen i sin helhet fordømmer maktbruk. I Det gamle testamente finner vi eksempler på maktbruk beordret av Gud, side om side med et håp om at man en dag skal komme dit at løven gresser ved siden av lammet. Det å være soldat fordømmes heller ikke. Det er en spenning i Bibelen mellom et ideal om å putte sverdet i sliren, og det å være en lojal og lydig borger som støtter opp om myndighetene.
---
Troen og krigen
- I en serie artikler ser Vårt Land på hvordan krig begrunnes religiøst.
- 25.4.22: Henrik Syse frykter vi i dag er mentalt uforberedt på å bruke våpen – Rettferdig krig-tradisjonen bunner i tenkningen til Augustin og Thomas Aquinas.
- 26.4.22: Cyril Hovorun var en av patriark Kirills nærmeste rådgivere. Nå advarer han mot at patriarkens ideologi brukes til å forsvare krigen.
- 28.4.22 – Pasifismen er alvorlig truet. Bjørn Haugen forsvarer noen av landets mest brutale kriminelle – og er urokkelig pasifist.
- 29.4.22: I denne kirken forherliges Russlands kriger.
---
Lysten til det onde
Spenningen preget den tidlige kirken, og ble satt på spissen da makthaverne i Romerriket ble kristne, men tenkeren og biskopen Augustin fant en løsning. På 400-tallet ble de første prinsippene for rettferdig krig formulert. Det er ikke minst tanken om at mennesket er fallent, som skjuler seg bak Augustins teori. På den ene siden sa han at krig var ødeleggende, men han mente at samfunnet, for å bevare freden, noen ganger ikke hadde annet valg enn å bruke våpenmakt.
Augustin fastsatte slik noen prinsipper for krig: Hovedsaken var at det skulle være et svar på andres aggresjon. Videre måtte maktbruken være initiert av en legitim autoritet, og det skulle kjempes med et kristent sinnelag. Teorien ble utviklet nærmere av blant andre Thomas Aquinas, på 1200-tallet.
– Thomas’ tenkning er mer organisert, og han har også et noe ulikt teologisk grunnsyn enn Augustin, sier Syse, og utdyper:
– Augustin er en mer pessimistisk tenker, som vektlegger at verden er preget av synd, og at mennesket altfor lett gripes av et ønske om å dominere andre og derfor må holdes i sjakk. Thomas ser mer positivt på den jordiske verdensorden. Han mener det finnes en naturlig rettsorden som er villet av Gud, og som omfatter alle mennesker. Et velordnet samfunn har et velordnet militærvesen. Slik får du også en mindre negativ beskrivelse av hva rettferdig krig faktisk er.
Skuffet Thomas?
Men han tror Thomas ville blitt sjokkert hvis han hadde vært på slagmarken:
– Thomas visste mye om hvordan militære styrker var bygget opp og hva krig var, men dersom han hadde hørt slike taler der for eksempel frankere eller muslimer beskrives som skitne udyr, og kjent til hvordan soldatene ofte lot seg lede til stor brutalitet, ville han nok ha blitt skuffet over mangelen på rett intensjon og sinnelag. Det leder oss til dagens situasjon, sier Syse, og viser til rapportene fra Ukraina om drapene på sivile.
– Både Augustin og Thomas skrev mye om det vi kaller ‘jus ad bellum’, altså retten til krig. Men de skrev lite direkte om det vi kaller ‘jus in bello’, altså rettferdighet når krigen først er i gang.
---
Rettferdig krig
- En tradisjon innen moralfilosofi og kristen etikk som setter prinsipper for når og hvordan det kan føres krig.
- Prinsippene deles inn i jus ad bellum, som handler om når det er moralsk tillatelig å føre krig (fra latin «rett til krig»), og jus in bello, som regulerer hvordan de stridende partene oppfører seg i krig. Det siste er formalisert blant annet gjennom internasjonal humanitærrett.
- Det er særlig kirkefedrene Augustin og Thomas Aquinas som formulerte tanken rettferdig krig, mens teologer og jurister som Francisco de Vitoria og Hugo Grotius bidro til å videreutvikle særlig jus in bello-prinsippene.
- I nyere tid har filosofer pekt på en tredje kategori, som gjelder overgangen fra krig til fred – jus post bellum – og berører spørsmål om krigserstatning, straff og gjenoppbygging.
Kilde: snl.no
---
Illusjoner dør
I den gamle ridderkulturen og den tidlige kirkeretten fantes ansporing til ‘jus in bello’-tenkning, gjennom forbud mot å kjempe på helligdager, eller mot å angripe med brennende piler. Også den islamske verden hadde slike regler allerede på 800-tallet.
– Men det er først på 1500-tallet at det kristne Europa for alvor blir opptatt av krigens rett, sier Syse.
Han forklarer det som en effekt av erobringen av den nye verden og av religionskrigene som raste etter reformasjonen. I møte med krisene begynte teologer og jurister som Francisco de Vitoria, Francisco Suárez og Hugo Grotius å utvikle regler for hvordan ufreden kunne bli fredelig. Det gjaldt alt fra våpenbruk til hvordan krigsfanger, sivile og sanitetsfolk skal behandles.
– Var krig blitt ‘den nye normalen’?
– Ja og nei. Grotius så nok at brutaliteten var blitt den nye normalen, og lot seg skremme av det. Det religionskrigene gjorde, var å knuse mange illusjoner om krig. Samtidig brukte Grotius et klassisk kristent språk, som sa at målet er å leve sammen i fred, og at vi skal være ydmyke og tilgivende.
Grotius skapte dette om til juss:
– Han understreket at selv om én part har vunnet over en annen, har man ikke rett til å plyndre og oppføre seg dårlig. Han var også opptatt av hvordan man kunne gjenoppbygge forholdet mellom partene. Totalt sett var dette med på å skape idealer og regler for en humanisering av krigen.
‘Jus in bello’-prinsippene er i dag nedfelt i internasjonal humanitærrett.
– Og et viktig poeng er at de ikke forutsetter at selve krigen er rettferdig. De gjelder for alle parter, legger Syse til.
[ NRK har nesten ikke anmeldt diktsamlinger de siste årene ]
Løve og lam vol. 2
FN-pakten bygger langt på vei på tanken om rettferdig krig, i det den anerkjenner retten til selvforsvar, vel å merke «inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet». Samtidig vitner pakten om drømmen om løven og lammet som beiter fredelig sammen, som fikk fornyet oppmerksomhet på 1700-tallet, ikke minst gjennom filosofen Immanuel Kants tanke om evig fred.
Han ville ikke slå seg til ro med at vi hadde regler for krig.
– Kant var ikke naiv på menneskets vegne, men han tok samtidig utgangspunkt i idealet om den fredelige republikk, en styreform der folkets stemme teller. Han mente dette kunne føre oss til en situasjon der krig bare er ytterste utvei. Fred er mulig, fordi det er dit fornuften leder oss – om vi så skulle leve i verden full av djevler, forklarer Syse.
Pessimisme
Drømmen om evig fred har hatt gode kår i Europa i de siste tiårene, understreker den norske filosofen, som tror en debatt mellom Augustin og Kant om situasjonen i Ukraina ville blitt en oppildnet samtale.
– Augustin ville nok ha sagt at dette viser at idealene ikke har større makt enn interessene, og især egeninteressen til territorier og makt. Synden er sterk, og det kan vi ikke organisere oss bort fra. Kant ville ha innvendt at dette skjer nettopp fordi vi ikke har organisert verden godt nok.
– Hvem ville flest lyttet til i dag?
– Jeg opplever nok at en form for pessimisme igjen er i ferd med å bre seg, sier Syse.
Han sier seg enig med historiker Tom Holland som gjestet Oslo i fjor. I boken Dominion: The Making of the Western Mind, peker Holland på hvordan internasjonale rettsregler ikke lenger kan tas for gitt i en global verden, fordi vi ikke kjenner til hvordan og hvorfor de er blitt til.
– Er også militæretikken skjørere enn vi tror?
– Det tror jeg er riktig. Vi har laget et system av regler som egentlig krever veldig mye av oss, nemlig en høy moralsk standard og en bevissthet om hvorfor disse prinsippene er viktige. De finner alle sin begrunnelse i et menneskesyn, og mister vi forbindelsen til det som ligger bak prinsippene. Slutter vi å vektlegge bevisstgjøringen rundt dem, kan det bli vanskelig å holde på dem, sier Syse.
[ Les og hør Sumaya Jirde Alis nyhetsdikt «SITATER OM KRIG I EUROPA» ]
