Kultur

Reagerer på «gul fest» i barnehager

PÅSKE: Flere barnehager feirer påske uten å nevne Jesus. Det reagerer biskop Halvor Nordhaug på. Han mener påskens budskap kan gi håp til barn.

– Man må ikke late som om de røde dagene på kalenderen ikke er der av en grunn, sier Halvor Nordhaug, som er biskop i Bjørgvin bispedømme.

Mandag denne uken kunne Vårt Land fortelle at flere barnehager bytter ut den kristne påskefortellingen til fordel for «gul fest», eggmaling og kyllinger. Noen barnehager har droppet helt å snakke om hvorfor kristne over hele verden feirer påske.

– Det synes jeg er en trist beskrivelse, sier Nordhaug.

Han mener fokuset på påskepynt og eggjakt blir feil.

– Det vitner om at vi får en kultur som jevnt over handler om at vi skal kose oss og være glade. I julen kommer nissen, og i påsken kommer haren. Det er jo ikke riktig.

Påskens budskap reflekteres ikke i en slik hyggekultur, mener biskopen.

– Påsken handler om kontrasten mellom liv og død, og lidelse og seier. Det er et budskap som kan gi håp til barn.

Det er viktig at barnehagene ikke fremstår som en kanal som fremmer kristendommen

—  Christian Lomsdalen, leder i Human-etisk forbund

– Skal ikke fremme kristendommen

Leder for Human-Etisk Forbund (HEF), Christian Lomsdalen, har forståelse for at en del barnehager velger påskeharen i stedet for Jesus. Han stiller spørsmål ved hvor mye plass kristendommen skal få i norske barnehager.

– Hvis vi skal ha både jul, påske og pinse i barnehagen, så favoriserer man helt klart kristendommen. Det er viktig at barnehagene ikke fremstår som en kanal som fremmer kristendommen, sier han.

Enkelte barnehager Vårt Land har vært i kontakt med, kan fortelle at de presenterer den kristne påskefortellingen som et eventyr på samlingsstund. Det mener Lomsdalen er en helt grei måte å gjøre det på.

– Man kan fortelle at noen kristne feirer påske av denne grunnen, mens andre feirer påske av andre grunner, sier Lomsdalen.

Han mener barnehagene burde reflektere hvilket forhold barna selv har til påsken hjemmefra.

– Påsken er en ferietid som for veldig mange handler om skiturer, tid til å være sammen og god mat. Det handler for de aller fleste nordmenn antakelig ikke om Jesus eller kristendom. Det er en viktig del av det som skal formidles.

Halvor Nordhaug mener imidlertid at barnehagene kan presentere påskefortellingen på en måte som åpner enda mer for barnas tolkning.

– Barnehagene kan fortelle at de som har gitt oss denne fortellingen opplevde dette. De møtte Jesus og de tror at Jesus fortsatt lever og at Jesus en gang skal komme igjen. De tror på det hellige liv, og det kan ingen være uenige i. De som er kristne i dag, tror det samme.

Han mener påskefortellingen først bør fortelles slik den er, og at diskusjonen rundt hva som er sant kan komme i etterkant.

– Det som er et faktum, er at Jesus døde. Og at vennene hans opplevde at de møtte ham og at graven var tom. Hvis du anlegger det perspektivet, går det an å fortelle om Bibelen på en ikke-forkynnende måte, sier Nordhaug.

Lomsdalen er ikke enig i at Nordhaugs metode er helt fri for forkynnelse.

– Man må kunne formidle at de kristne tror at dette skjedde. Men det innebærer også å si noe om dette allerede før man forteller, sier han.

EN TYDLIGGJØRING: Christian Lomsdalen er innstilt leder i Human-Etisk Forbund. – Jeg er glad som fagperson og humanist på at de er så tydelige som de er. Likevel skulle jeg ønske at de sa enda mer direkte at forkynnelse ikke er greit.

– Torturhistorie

Blant barnehagene Vårt Land tok kontakt med, var det flere som skjermet barna for bilder av Jesus på korset. Mange syntes det var utfordrende å fortelle en historie som inkluderer såpass mye lidelse. Det har Christian Lomsdalen forståelse for.

– Det er jo en torturhistorie, sier Lomsdalen, som påpeker at det er viktig at barnehagens innhold er alderstilpasset.

Lomsdalen mener det er grenser for hva man bør formidle til barn av lidelse og død.

– Jeg sliter med å se hvordan påske kan tilpasses barnehagebarn. Det er stor forskjell på dramatikk i eventyr med fantasifigurer, og et menneske som blir naglet til et kors.

Ragnhild Laird Iversen er religionsviter, og har jobbet mye med religionsformidling til barnehagebarn. Hun tror mange undervurderer hva barn tåler.

– Jeg opplever at barn snakker mye friere om død enn hva voksne gjør. Barn er mindre sosialisert inn i det tabuet som død er ellers i samfunnet, sier Iversen.

Det er ofte hva de voksne selv er komfortable med å snakke om, som setter standarden for den samtalen man tør å ha i barnehagen, mener hun.

Det er jo en torturhistorie

—  Christian Lomsdalen, leder i Human-etisk forbund

– Opp til barnehagene

«Rammeplan for barnehagen» legger føringer for hva barnehagene skal inkludere i sitt arbeid. Den har blant annet følgende punkter om religionsformidling:

  • Barnehagen skal bidra til at barna får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen.
  • Personalet skal gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen.

Cecilie Langholm er seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, som forvalter rammeplanen for barnehagene. Hun forklarer at rammeplanen er tydelig på at barn skal få kjennskap til ulike religioner og merkedager. Men hvordan dette gjøres, er ikke spesifisert.

– Hva og hvordan er veldig åpent, sier hun.

Det viktige er at barna får kjennskap til kristendommen, samt andre religioner. Når i året barnehagene fokuserer på dette, er opp til dem.

– Betyr dette at barnehagene kan omgå kristendommen i påsken, så lenge de inkluderer den i julen?

– Ja. For det er fritt opp til dem å velge når de skal gjøre det, sier Langholm, som understreker at barnehagene i sitt arbeid, tar utgangspunkt i interesser.

– Barnehagelærere er ofte veldig flinke til å bruke barnas initiativ og nysgjerrighet, for deretter å tilføye noe.

Man må ikke skape så mye forvirring at de ikke ser forskjell på Jesus og Muhammed

—  Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin

– Må ikke skape forvirring

HEF-lederen kritiserer at rammeplanen, ifølge ham, favoriserer kristendommen. Mens andre religioner skal få plass dersom de er representert i barnehagen, er «den kristne kulturarven» uansett med, påpeker han.

– Jeg ville satt pris på at den ble oppdatert til å reflektere at vi er et land som visstnok ikke skal ha en statskirke. Jeg mener vi har det, men politikerne sier vi ikke har det. Da må barnehagene reflektere det.

Biskop Nordhaug mener det er helt riktig at kristendom får større plass en andre religioner.

– Det er helt naturlig at kristendommen skal få halvparten av stoffet, slik som i KRLE-faget, sier Nordhaug og begrunner dette med at kristendom er en viktig del av norsk kulturarv.

Skal alle religioner få like mye plass, tror Nordhaug at det kan bli for mye for barna.

– Man må ikke skape så mye forvirring at de ikke ser forskjell på Jesus og Muhammed.


Les mer om mer disse temaene:

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur