– I utgangspunktet har vi ikke med det religiøse budskapet, sier Kristin Hoen, som er leder i Hamna barnehage i Oslo.
Den siste tiden har det vært «gul fest» i mange barnehager. Flere steder handler det om eggmaling, kyllinger og påskeharer. Men hvor stor plass får den kristne påskefortellingen?
Vårt Land har ringt rundt til 15 barnehager i Oslo for å høre hvor fokuset ligger i påsketiden. Flere forteller at kristendommen ikke har fått plass i markeringen.
Vi har ganske stort fokus på det som spirer og gror
— Kristin Hoen i Hamna barnehage
Påskeharen kommer på besøk
Hamna barnehage er blant barnehagene som ikke har den kristne påskefortellingen på programmet. Leder Kristin Hoen forteller at de heller tar opp temaet hvis foreldrene oppfordrer til det, eller dersom barna selv er nysgjerrige.
– Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og familienes ståsted, sier hun.
Ved juletider pleier barnehagen å gå gjennom juleevangeliet, men nå som årets påske nærmer seg, handler det mest om eggmaling og planter.
– Vi har ganske stort fokus på det som spirer og gror.
Hamna barnehage er ikke alene om å droppe den kristne påskefortellingen. Flere barnehager forteller til Vårt Land at det heller synges om «Lille Kylling», og at barnehagene pyntes med egg, harer og blomster. Det arrangeres «gul fest», og påskeharen er en selvskreven gjest.
En gjenganger er å bruke påskemarkeringen som en del av vårens tematikk, der vekster og spiring er i fokus. Mange steder sår man karse, og noen forteller at barna deltar i planting av diverse vekster på barnehagens område. Her er fokuset på nytt liv, men uten at dette kobles opp til religiøse tanker rundt oppstandelse og evig liv.
[ Når jobben imiterer Jobs bok ]
Markering, ikke feiring
Utdanningsdirektoratets «Rammeplan for barnehagen» legger føringer for hva en barnehage skal forholde seg til, med tanke på innhold og opplæring. Her står det at de ansatte skal «gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen».
Barnehager Vårt Land har snakket med, legger vekt på at påsken ikke skal feires, men markeres. Likevel er det flere som sier at budskapet om hvorfor man feirer påske, blir nedprioritert til fordel for påskeharer og kos.
Blant barnehagene som går gjennom den kristne påskefortellingen, er Rønningen Kanvas-barnehage. Styrer Kari-Anne Bergkåsa Skarpaas forteller at de gir barna en forenklet påskefortelling.
– For meg er det viktig at vi også forteller barna hvorfor vi feirer påske. De får høre veldig kort om at Jesus døde på korset. Men mye av fokuset er på kyllinger og påskeharen og påskeegg.
Skarpaas tror at påskeformidlingen kan være vanskelig for noen pedagoger å formidle.
– Jeg tror det er litt opp til de som skal ha det pedagogiske opplegget, hva man er komfortabel med selv.
Hun trekker frem at det nok er enklere for mange å fortelle om hvorfor vi feirer jul. Påskefortellingen er vanskeligere, mener hun.
Snakker om Moses i påsken
Av barnehagene Vårt Land ringer, er det én som skiller seg ut med fokus på religiøse høytider. Lars Bjerkmann i Askeladden barnehage forteller at de gjennom året bruker kultur, mytologi og religiøse høytider til å lære barna om det å være menneske, med de følelser og erfaringer det bringer med.
Men opp mot påske, er det Moses, fremfor Jesus, som får oppmerksomhet. I to uker før påske, har nemlig barna blitt tatt gjennom gammeltestamentlige bibelfortellinger, fra Babel til Moses’ utvandring fra Egypt. Fortellingene er utgangspunkt for å snakke med barna om følelser som sjalusi, glede og sorg, og konsekvenser av menneskelige handlinger.
– Barna har de merkeligste spørsmål. Vi må bare svare på det som blir spurt om, sier Bjerkmann.
Barnehagen drar også inn gresk mytologi i formidlingen, gjennom påskeharens opprinnelseshistorie. Bjerkmann understreker imidlertid at de ikke fremmer et religiøst standpunkt, men at de heller ikke er redde for å bruke religion og mytologi i læringen.
Vi må ha tillit til at barna tåler å bli fortalt disse fortellingene. Det er mye dramatikk, men det er det jo også i eventyrene
— Lars Bjerkmann i Askeladden barnehage
Lidelse for barn?
Det er spredning i hva de forskjellige barnehagene mener er greit å formidle til barn. Noen mener at påskens dramatikk kan formidles, særlig til de eldste barna. Bjerkmann i Askeladden barnehage trekker frem at barn forholder seg til død og sorg på en helt annen måte enn voksne.
– Vi må ha tillit til at barna tåler å bli fortalt disse fortellingene. Det er mye dramatikk, men det er det jo også i eventyrene, sier Bjerkmann.
En gjenganger er likevel at barn bør skjermes for det mest dramatiske av påskens lidelser. Noen vil ikke vise frem bilder av en naglet Jesus på korset, og mener at det er noe barn ikke skal trenge å forholde seg til.
Flere forteller at det kan være krevende å formidle påskens dramatikk til barna, men at det gjelder å holde tunga rett i munnen, og ta de spørsmålene som måtte dukke opp på alvor. Det fortelles også at det varierer hvor mye de ansatte selv har av kunnskap om kristendommen. Men her understrekes det at de ansatte samarbeider for å få til best mulig formidling. Det gjelder også når for eksempel Eid skal markeres – da trenger mange av de ansatte hjelp av muslimske kolleger for å kunne svare på spørsmålene barna stiller.
Men til syvende og sist så er det gul fest, eggmaling og påskekyllinger som ser ut å få mest plass i Oslo-barnehagenes påskemarkeringer. Påsken brukes som en god anledning til å utforske kreativiteten og få kunst- og håndverk på programmet. Nytt liv i form av blomster og karse, har erstattet det nye livet som Jesu oppstandelse bringer.
Og de kristne påskesangene? Dem må barna høre hjemme eller i kirka.
[ Sigmund (77) kunne vært en kjent forfatter ]
---
Utdrag fra «Rammeplan for barnehagen»
- Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
- Barnehagen skal bidra til at barna:
- Får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen.
- Utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål.
- Får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier.
- Får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på.
- Utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap.
- Personalet skal:
- Gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen.
- Samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og være bevisst på hvordan egen deltakelse kan støtte og utvide barnas tenkning.
---
