Kultur

«Du virker sykt sint hvis du bruker punktum på alt»

SKRIFTSPRÅK: Avslutter du setningene dine med punktum? Da kan ungdommen oppfatte deg som passiv-aggressiv.

Denne saken ble først publisert 29. mars 2022.

La oss si du er sjefen min. «Jeg er litt sent ute», skriver jeg til deg en tidlig mandag morgen. Du skal svare meg kjapt på tekstmelding, og kan velge mellom disse to alternativene:

1) Den er grei.

2) Den er grei

Det kan kanskje virke helt betydningsløst hvilket svar du velger, men for mange unge er det langt fra slik. Det fredfulle og nøytrale lille tegnet som har vært med oss siden antikken, har de siste årene begynt å endre personlighet

I dag tolker mange et punktum som noe litt strengt, ja, rett og slett passiv-aggressivt. Har du aldri tenkt over dette før? Da bør du begynne å gjøre det

– Virker sint om du bruker punktum på alt

– Jeg bruker som regel ikke punktum på slutten av en melding, sier Maja Midgaard Torrissen (18)

Riktig nok innrømmer hun at den lille prikken kan få æren av å avslutte setninger hun skriver til faren

– Han bruker nemlig punktum på alt, sier hun

Olav Åmund Mannsåker (18) sitter ved samme bord inne i foajeen på Oslo Katedralskole. Han sier det samme:

– Jeg bruker bare punktum hvis jeg skriver flere setninger i samme melding. Da bruker jeg punktum inni meldingen, men ikke etter siste setning. Der dropper jeg det, for der blir det passiv-aggressivt

– Det handler vel om at man lenge ikke gadd å skrive punktum, og så har det nå blitt sånn at det å ha punktum på slutten av en melding har fått en ny betydning, fortsetter Maja

– Ja, du virker sykt sint hvis du bruker punktum på alt, skyter en annen elev inn fra siden

De tre elevene er altså enige. Men hvordan ble det slik? Hvordan ble punktumet så forbanna? Hvordan ble den lille harmløse prikken fylt med sprengstoff?

Punktum-saken

– Punktumet er blitt en ytring

500 år med stabilitet for skriftspråket er nå erstattet av dramatiske endringer! skrev medieviter Bård Borch Brøndlund Michalsen i Dagbladet for noen år siden. Og i en av hovedrollene har vi altså fått den mest anonyme spilleren av dem alle

Han her: .

Punktumet har nemlig begynt å endre personlighet. Det er blitt schizofrent og oppfører seg annerledes på skjerm og papir, uformelt og profesjonelt – alt ettersom. På papir og i formelle settinger er alt som før, men i tekstmeldinger og chatting har noe skjedd

– Det følelsesløse punktumet er plutselig utstyrt med en emosjonell kraft, forklarer Michalsen

Punktumets uskyld kan nemlig være en trojansk hest fylt med passiv-aggressive undertoner hvis avsenderen er ung nok. Det advarte flere aviser om for noen år siden etter en undersøkelse slo fast at å avslutte en tekstmelding med et punktum kan få deg til å fremstå sur og gretten. Det fikk videre TV2 til å spørre endetidsaktig: «Du avslutter vel ikke tekstmeldingen din med et punktum?»

Tegnets schizofreni har på ingen måte dempet seg siden den gang

I NY Times så sent som i fjor konkluderte man på følgende vis: Konsensusen er at mange av de som tekster, spesielt unge, ser punktum på slutten av en tekstmelding som tonalt utslagsgivende, fordi de er unødvendige. Hver melding er inne i sin egen boble, og dette er nok til å skjønne at meldingen har sluttet

«Utgangspunktet har tidligere vært at punktumet er uten farge og volum; det har ikke tilført setningen annen informasjon enn at budskapet er gitt», skriver Michalsen i boken Tegn til sivilisasjon

Men slik er det nødvendigvis ikke lenger. Skriver du punktum på slutten av en tekstmelding, oppfatter mange at du gjør det av en grunn. Punktumet er blitt en ytring. Punktum er blitt et budskap i seg selv – ja, punktumet ligner faktisk for noen nesten på en emoji

Bård Borch Brøndlund Michalsen

Det følelsesløse punktumet er plutselig utstyrt med en emosjonell kraft

—  Bård Borch Brøndlund Michalsen, medieviter ved UiT

Punktumet er ikke lenger et nøytralt tegn

Den særegne måten vi skriver på når vi kommuniserer gjennom meldinger kaller vi gjerne for tekstisme, forklarer Michalsen. Tekstisme er den formen for chatting som pågår i sanntid med flere meldinger frem og tilbake. Vi skriver, men egentlig ligner det mer på tale

Likevel er det en vesentlig forskjell fra en samtale ansikt til ansikt og teksting, fordi vi mangler muligheten til å modulere budskapet med stemme og kroppsspråk. Behovet for å kunne tillegge tekstmeldingene noe mer, gjør at vi tyr til emojier, men også tegn

Som forskere ved Binghampton University har funnet ut, utfører punktumet i dag, særlig i de unges tekstmeldinger, en retorisk tilleggsoppgave. Punktumet er ikke lenger et nøytralt tegn

Den renommerte lingvisten David Crystal skriver det samme i en e-post til Vårt Land

– I en språkstil der standardtegnsettingen er null, vil eventuelle tillagte tegn nødvendigvis gi nye verdier. I tradisjonell sammenheng er punktumet det «nøytrale» merket som formidler minst mulig følelser. Men hvis null blir det nye nøytrale merket, vil punktumets rolle endres, skriver han og fortsetter:

– Det vi ser er et stilistisk skifte. Det har oppstått en ny variasjon av språket i disse internett-settingene, det har skapt nye bruksmønster, som inkluderer en omjustering av noen semantiske verdier i tegnsetting. Men det er også pragmatiske faktorer som ligger til grunn for utviklingen – ergonomiske faktorer (effektivitet red.anm.) som har med enkelheten og hastigheten til å skrive, og motefaktorer som gjenspeiler det uformelle, spontane og lekne forbundet med elektronisk kommunikasjon

– På et vis er vi tilbake der språket oppsto, med billedskrift

—  Bård Borch Brøndlund Michalsen, medieviter ved UiT

Men har det egentlig noe å si?

Crystal mener det vil være viktig å lære opp skoleelever til å skille de to språkverdenene fra hverandre

– Fra et undervisningssynspunkt må det primære målet være å sikre at elevene lærer – hvis de ikke instinktivt gjenkjenner det – at de to domenene er stilistisk distinkte, at de forstår naturen til de lingvistiske forskjellene, og at de blir «masters of punctuation», i stand til å oversette fra det ene mediet til det andre etter behov

For i bunn av hele denne problematikken ligger mer enn bare små nyanser. Jo mer vi har felles når vi kommuniserer, jo bedre forstår vi hverandre, sier Michalsen.

I boken Tegn til sivilisasjon viser han til nevrolingvistisk forskning som bekrefter at rett tegnsetting bidrar til at du raskere forstår hva noen skriver

– Men er du bekymret av den grunn?

– Nei, jeg er ikke bekymret. Språket er en levende organisme som utvikler seg. Hvis ikke hadde vi fortsatt snakket gammelnorsk

Men selv om vi liker å si at ting stadig går fremover, er det akkurat her litt som om språket går bakover, når emojier renner over i innboksen og punktumet mer og mer ligner en streng og litt bitter smiley i innboksen

– På et vis er vi tilbake der språket oppsto, med billedskrift, sier Michalsen med glimt i øyet

Helene Uri er med på å nytolke eventyr. Foto: Berit Roald / NTB

– Som et halvåpent kjøkkendørskap

– Punktum er kanskje blitt alderdommens tegn, sier språkforsker Helene Uri og tenker høyt. Hun har sjekket meldingsutvekslinger med sine jevnaldrende og sett at punktumet der lever i beste velgående, men innrømmer at hun har blitt både korrigert og mobbet av sine døtre

Hun skjønner beveggrunnen for at punktumet forsvinner fra raske meldingsutvekslinger. Det er logisk at de der blir sett på som overflødige. Samtidig understreker hun at enhver mangel på punktum for henne er «visuelt irriterende»:

– For meg er et manglende punktum et halvåpent kjøkkendørskap, jeg bare lukke det igjen

Så nå er det kanskje på tide å lukke den plagsomme kjøkkenskapdøren for de leserne som har latt seg irritere

Slik.

---

Setter punktum for punktum

  • Mange unge dropper punktum i slutten av meldinger de sender på sms og i sosiale medier.
  • Når det uansett er tydelig at en tekstmelding er avsluttet, har punktumet mistet sin vanlige rolle og fått nye betydninger.
  • Et punktum i slutten av en melding, vil for mange unge bety økt alvor.
  • Verken ungdommen eller eksperter som Vårt Land har snakket med, mener det er et problem at punktumet droppes i tekstmeldinger. Det vises til at språkbrukere klarer å skille mellom forskjellige kontekster.

---







Geir Magne Staurland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kultur