Kristin Vego befinner seg i København når vi ringer. Ved vannet, på det som heter Kanonbådsvej. Noen dager senere, når bildene tas, er hun tilbake i Oslo. Hun skal på jobb i den lille bokhandelen Bislett bok. Og hun skal motta Tarjei Vesaas’ debutantpris for novellesamlingen Se en siste gang på alt vakkert.
– Jeg har skrevet så lenge jeg kan huske. Drømmen har vært å gi ut bok. I sommer gjorde jeg det, og utover høsten i fjor kunne jeg se at den den også ble anmeldt. Jeg hadde vært redd for at boken ikke ville bli lagt merke til, forteller hun.
To norske forlag var interessert i novellene hennes, før de i august i fjor kom ut på det ene av dem, Gyldendal, til strålende omtaler.
Men før alt dette hadde Vego prøvd å få det samme manuskriptet i utgitt Danmark. Der ble det avvist, av to forlag.
Oversatte fra dansk til norsk
Kanskje handler det om at det er en norsk bok hun har skrevet, foreslår forfatteren selv. I Norge har hun riktignok fått høre at boken er unorsk, og i Danmark at den er udansk.
– Men det kan altså ha noe å gjøre med at jeg er flasket opp på norsk litteratur, sier Vego, som vokste opp sør for Aarhus med norsk mor og dansk far.
– Enten har jeg bare skrevet en norsk bok, eller så har det også noe å gjøre med forlagenes økonomi. Mitt norske forlag har i alle fall hatt kapasitet til å jobbe med meg i et og et halvt år, sier hun.
Novellene er opprinnelig skrevet på morsmålet dansk. Først i redigeringsfasen hos Gyldendal gikk Vego i gang med å oversette, eller gjenskape dem til norsk. Arbeidet gjorde at hun kom nærmere teksten, men også at den fremsto i et klarere lys.
– I starten var jeg redd for at teksten ikke lenger ville føles som min. I stedet opplevde jeg at samlingen falt på plass i det norske språket. Oversettingen ga meg en naturlig avstand. Språket mitt ble tydeligere.
[ Sigmund Jakobsen fikk den aller første Vesaas-prisen – så sa det stopp ]
Skriver om overgangsfaser
Resultatet ble ni finslipte noveller. Her møter vi kvinner som alle er i en slags overgangsfase, på vei over i noe nytt og ukjent. Samtidig er det et sanselig nærvær i fortellingene, noe som også vektlegges i Vesaas-juryens begrunnelse.
– Hvem er disse kvinnene, hva binder dem sammen?
– Det er først i etterkant av skrivingen at jeg har sett fellestrekkene. Lenge la jeg for eksempel ikke merke til at det er graviditeter i fem, seks av ni noveller. Det har noe med min egen bevissthet å gjøre, jeg blir 31, disse kvinnene er et sted i tjueårene. De er i en livsfase som jeg selv har vært i. En tid av livet hvor det skjer veldig mange ting.
– Det er mye sårt i novellene, men også en erkjennelse av det vakre i omgivelsene. Hvor kommer stemningene fra?
– Stemningene er det aller viktigste, de kommer aller først og de springer ut av stedet. Nesten alle novellene er skrevet med utgangspunkt i steder som er viktig for meg. Den første novellen, «Vinter», foregår på den engelske landsbygda. Jeg bodde i England en kort periode da jeg var 14 og har et sterkt forhold til landskapet. Jeg ville innkapsle inntrykkene, forsterke dem i teksten.
Karakterene i samlingen er på reisefot, de befinner seg andre steder enn der de vanligvis ferdes. I byer som Berlin eller Roma, eller i landlige strøk.
– Blikket er mer sansende og observerende på fremmede steder. Tjueårene er en periode hvor mange har mulighet for å reise, og mange er åpne for å bosette seg nesten hvor som helst.
---
Tarjei Vesaas’ Debutantpris
- En norsk litteraturpris som deles ut til den beste unge norske skjønnlitterære debutanten det siste bokåret, etter innstilling fra det litterære rådet i Den norske Forfatterforening.
- Prisen ble innstiftet av Tarjei Vesaas i 1964 med pengene Vesaas mottok som vinner av Nordisk råds litteraturpris.
- De fem nominerte til årets pris er Priya Bains, Mathias Haven, Sunniva M. Roligheten, Eirik Røkkum og Kristin Vego. Prisen deles ut på Den norske Forfatterforeningens årsmøte på Hotel Bristol, Oslo, søndag 27. mars.
---
Påvirket av Virginia Woolf
Novellesamlingens tittel, Se en siste gang på alt vakkert, spiller på et sitat hentet fra dagbøkene til den engelske forfatteren Virginia Woolf. Det er et forfatterskap som har betydd mye for Vego.
– Mrs. Dalloway var en av de første romanene jeg leste som virkelig gjorde inntrykk på meg, og jeg vet at jeg kommer til å lese den igjen og igjen. Jeg har også en uendelig fascinasjon for dagbøkene hennes, de er ikke sånn som da jeg skrev dagbok som yngre, det er mer som små poetiske prosastykker, med fantastiske naturbeskrivelser.
Tittelen på boken var det siste som falt på plass, forteller Vego. Den kom til henne da hun bladde i notatbøkene sine, og fant sitatet fra Woolf.
– I ettertid har jeg kommet på at jeg leste dagbøkene rett før jeg skrev den siste novellen, som er den første i samlingen. Virginia Woolf har nok påvirket meg mer direkte enn jeg trodde.
Brudd i realismen
Det finnes også en viss grad av mystikk og religiøs eller sakral tilstedeværelse i novellene. Noen av bikarakterene har åndelige anliggender.
– Skillet mellom det hverdagslige og det åndelige er ikke så tykt alltid?
– Ordet hverdagslig får en til å tenke på noveller som utspiller seg ved middagsbordet. Det er ikke den typen hverdag jeg skildrer. Men jeg har også følt meg relativt fri fra realismen, forteller Vego.
Hovedpersonen i novellen «Vinter» møter en engel.
– Det er ikke noe som settes spørsmålstegn ved. For meg har det vært viktig å skrive frem et rom hvor noen kan møte en engel, et eller annet som pulserer ut fra den realistiske virkeligheten, et avvik fra det normale som samtidig en del av karakterenes verden.
Kristin Vego nevner den tyske forfatteren Judith Hermann, som brakdebuterte med novellesamlingen Sommerhus. Senere i 1998.
– Hun tar seg friheter fra den strenge realismen. Woolf har det også til en viss grad i måten hun beskriver verden på, en form for impresjonisme.
Det var nevnte Judith Hermann som gjorde at Kristin Vego fikk øynene opp for novellesjangeren. Hermann skrev på en måte hun ikke hadde lest før. Den første novellen skrev Vego sommeren 2017, deretter en etter en, i løpet av en toårsperiode.
– Hva er det du liker med å skrive noveller?
– For meg var det en total åpenbaring å finne frem til sjangeren. Først da merket jeg at språket jeg skrev i var min egen stemme. Det føltes også oppriktig tilfredsstillende å kunne skrive på noe i to måneder og så få en ferdig tekst. Skriveprosessen er så intens. Er man først inni teksten, blir man der.
– Enklere i Norge
Kristin Vego står et bein plantet i den danske bokoffentligheten, og et i den norske. I Danmark anmelder hun bøker i avisen Dagbladet Information. I Norge er hun redaksjonsmedlem i litteraturtidsskriftet Vagant. Hennes inntrykk er at det er enklere å debutere skjønnlitterært i Norge enn i Danmark.
– Jeg har i alle fall en forestilling om at det er sånn. Det kan ha noe med økonomien å gjøre, som nevnt, at de norske – med innkjøpsordningen og den slags – i større grad har mulighet til å satse på debutanter.
Danmarks motsvar til Tarjei Vesaas debutantpris er Bokforums debutantpris. Den har ikke eksistert like lenge som Vesaas-prisen, men prispengene er i cirka samme størrelsesorden, 60.000 norske kroner. I tillegg finnes Bodil og Jørgen Munch-Christensens debutantpris som hvert år deles ut til to danske debutanter under 50 år.
– Jeg var enorm positivt overrasket da jeg så at boken min fikk så mange anmeldelser i Norge. Jeg har følt meg synlig, blitt tatt imot. Men jeg har ikke debutert i Danmark, så jeg kan ikke sammenligne.
Vesaas er den eneste norske forfatteren jeg har måttet lese på dansk
— Kristine Vego
Med Tarjei Vesaas debutantpris har Vegos fått en av de større anerkjennelsene et nytt forfatterskap kan få her til lands.
– Det kjennes fantastisk. Nå er drømmen om å gi ut bok blitt til en drøm om et livslangt forfatterskap. Prisen har gitt meg blod på tann, troen på at dette er noe jeg kan dyrke videre.
– Har du lest Tarjei Vesaas selv?
– Fuglane var strålende. Den har stått i bokreolen hele mitt liv, og jeg har prøvd å lese den flere ganger, men har alltid syntes den var vanskelig. Da romanen kom på dansk for noen år siden fikk jeg endelig gjort det, fordi jeg skulle anmelde den. Etterpå har jeg hatt lyst til å lese mer. Vesaas er den eneste norske forfatteren jeg har måttet lese på dansk. Men neste gang leser jeg ham i original!
– Skriver du på noe nytt nå?
– Jeg har tenkt at jeg skulle fortsette å skrive noveller, forfine håndverket. Men nye noveller ble bare til dårlige kopier av de forrige, svarer Vego.
Nå er hun på leit etter nye former. Hun merker at lesevanene hennes har endret karakter
– Jeg er blitt interessert i en spesiell type jeg-forteller, og jeg har løsrevet meg litt fra den korte formen.
