Kultur

Sigmund (77) kunne vært en kjent forfatter

VESAAS-PRISEN: Ett opplag. 500 bøker. Og så kom det ingen flere utgivelser fra forfatteren som fikk den aller første debutantprisen.

– Det var for så vidt overraskende. Eller, det var jo ikke overraskende, for man trodde jo man var verdensmester i den alderen, sier Sigmund Jakobsen (77).

Han setter seg godt til rette i godstolen på Kolbotn og tenker tilbake til 1964. Det året var det nemlig Jakobsen som fikk historiens første Tarjei Vesaas’ Debutantpris, etter at diktsamlingen Gjennom brend by hadde imponert juryen.

Det samme året hadde den da 67 år gamle Tarjei Vesaas vunnet Nordisk råds litteraturpris. Pengepremien ble brukt på å stifte en debutantpris.

Denne helgen skal prisen deles ut for 60. gang. Da trer en ny forfatter inn i en stjernespekket rekke av mottakere med navn som Jan Erik Vold (1965), Karin Fossum (1974), Lars Saabye Christensen (1976), Roy Jacobsen (1982), Thure Erik Lund (1992) og Trude Marstein (1998).

Men aller først var altså en 20 år gammel Karmøy-væring som aldri kom seg videre i forfatterkarrieren.

Fikk en sjekk i posten

Jakobsen skrev mesteparten av diktene sine på Landsgymnaset på Bryne, forteller hovedpersonen selv.

– Der var det ikke så mye å ta seg til, sier han og ler.

– Og så er man gjerne sånn 18–19 år, man føler seg kanskje ensom og lurer på hva livet er for noe. Så da ble det jo til at jeg satt der og kludret i ensomme stunder. Men jeg viste aldri frem det jeg skrev til noen. Det var ingen som visste om dette før jeg sendte diktene til Gyldendal og fikk dem antatt med det samme, sier Jakobsen.

Han mimrer med en av de 500 utgavene av samlingen som eksisterer i hånden. Det ble bare med det ene opplaget i 1964.

22.03.22 Kolbotn, Norge. Sigmund Jakobsen fotografert i hjemmet sitt ifb. med at han ble den første vinneren av Tarjei Vesaas' debutantpris i 1964, men ga ikke ut mer siden

– Hvordan var utdelingen av Vesaas-prisen den gangen? Var Vesaas til stede?

– Nei, nei. Det var ingenting. Det var ingenting som skjedde. Jeg fikk et brev i posten, og antagelig en sjekk på noen hundre kroner, forteller Jakobsen og fortsetter:

– Omtalen av debuten var mye større enn selve Vesaas-prisen. Prisen var ikke etablert den gangen. Det ble vel bare en notis, så vidt jeg husker.

Vårt Land har heller ikke klart å finne noe særlig til skriverier om Vesaas-prisen fra dette året. Og som Jakobsen påpeker, ble det mer blest om prisen først da Jan Erik Vold vant den året etter.

– Jeg var nokså anonym, og ikke en del av de kulturelle miljøene i hovedstaden.

– Så det var ikke noe stor sak den gangen. Men prisen blir større for hvert år, sier han og humrer.

Det var ingenting som skjedde. Jeg fikk et brev i posten, og antagelig en sjekk på noen hundre kroner

—  Sigmund Jakobsen

«Nynorsk beatnik med samnorsk heilskjegg»

Gjennom brend by er en samling lett modernistiske dikt skrevet på en samnorsk-aktig nynorsk, hvor det er tett mellom de amerikanske referansene og større metaforer som henspiller på årstidene og naturens store størrelser.

I Aftenposten i 2012 kalte Kjartan Fløgstad det – i en bisetning – for «klassisk og tidstypisk poetisk seinmodernisme», mens i 1964 skrev Ragnvald Skrede i Dagbladet at det var noe så merkverdig som «nynorsk beatnik med samnorsk heilskjegg».

Camilla Carlson beskrev lyrikkdebutanten i VG samme år som «en meget ung mann, så ung at eventuell modenhet må være ham unnskyldt».

Carlson skriver at man i diktsamlingen møter en «bereist ung mann, han er dus med ‘den nye verden’, han har hatt engasjement på Broadway og har trampet gjennom ørkenen i solsteik og sandstorm, han har svart skjegg og langt hår og ser ut som en beatnik».

Videre skriver hun at «det er ingen Karmøy-gutt vi ser for oss, snarere en Hemingway- eller Steinbeck-skikkelse som skriver om Broadway og Miami Beach, om Jukebox corner, Dive Bar og The Beachcomber på et underlig og klangløst samnorsk».

22.03.22 Kolbotn, Norge. Sigmund Jakobsen fotografert i hjemmet sitt ifb. med at han ble den første vinneren av Tarjei Vesaas' debutantpris i 1964, men ga ikke ut mer siden

Sitatene leses opp for Jakobsen som gliser med et glimt av nostalgi i øynene.

– På Bryne var jeg nok slettes ingen bereist mann. Jeg var mer en heimføing fra Åkra på Karmøy.

– Men etter eksamen på Bryne jobba jeg seks uker i England, og der møtte jeg voksenlivet. Der traff jeg også en som hadde en samling av en amerikansk undergrunnspoet. Det gjorde ganske sterkt inntrykk på meg, og en del av diktene ble nok skrevet på den tiden også.

– Hvilken amerikansk dikter var det?

– Det husker jeg ikke, svarer Jakobsen. Vårt Lands utsendte tenker at svaret nok bare ligger en spasertur unna, rett borti bokhylla, men så lett viser det seg ikke å være.

Det er et over 50 år gammelt uløst mysterium.

– Etter jeg kom tilbake fra England jeg prøvde å finne ut av det, fordi jeg fikk lyst til å gjendikte noe av det. Da sendte jeg et par ting som jeg hadde notert meg til den amerikanske ambassaden, for å høre om de kunne spore opp dette her.

Men de fant ingenting.

Oppfølgeren som aldri kom

I et av avisutklippene Jakobsen har samlet sammen gjennom årene, kan vi lese overskriften: «Skriv mer, ba forlaget».

Men hva skjedde?

– Jeg skrev litt etterpå også. Jeg skrev til en ny samling som var nokså forskjellig fra den første, men det ble aldri noen utgivelse.

22.03.22 Kolbotn, Norge. Sigmund Jakobsen fotografert i hjemmet sitt ifb. med at han ble den første vinneren av Tarjei Vesaas' debutantpris i 1964, men ga ikke ut mer siden

Hva var grunnen?

En av grunnene var nok at jeg trodde jeg var verdensmester. Og så var det en konsulent som mente jeg skulle ta ut noe her og endre noe der, så da gadd jeg ikke mer. Plutselig var det heller ikke så viktig for meg lenger.

En konsulent mente jeg skulle ta ut noe her og endre noe der, så da gadd jeg ikke mer

—  Sigmund Jakobsen

Den planlagte oppfølgeren hadde fått navnet «Tur retur hagen havet».

– Det besto av veldig mange små, veldig enkle dikt, som til sammen utgjorde ett stort dikt. Den var om spenningen mellom havet og landjorden. Det finner man litt av i Gjennom brend by også, sier Jakobsen og resiterer et dikt han nylig publiserte på sin private Facebook-side, og som mer eller mindre er tatt rett ut fra oppfølger-samlingen som aldri kom:

«regn i oktober

ein hage

renn mot havet

blad for blad»

Tatt av journalistikken

I stedet for å følge poesiens vei videre, ble Jakobsen tatt av journalistikken. Ikke lenge etter var han i gang som frilanser i NRK, først lokalt i Stavanger, deretter nasjonalt i Oslo og utenriks fra Stockholm.

Etter dette har han drevet med mye annet, blant annet bokverket Det hendte og ikke minst blitt norgesmester i frimerkesamling – sistnevnte har for Jakobsen ikke utelukkende vært en hobby, men også en av hans mange levebrød.

Men det er ikke dette man finner ut om Sigmund Jakobsen på internett i dag.

– Sist jeg googlet meg selv, stod det fortsatt på Wikipedia at jeg vant Vesaas-prisen og siden har ingen hørt noe, sier han og ler hjertelig.

– Det er et tilbakelagt kapittel, men noen av diktene kan jeg likevel vedstå meg i dag.

Tre forfattere om Vesaas-prisen

Jan Erik Vold (vinner av Vesaas-prisen 1965)

– Hva betydde Tarjei Vesaas’ debutantpris for deg?

– Det var jo flott, det.

– Hvilken status hadde prisen da du vant?

– Det er sånn som jeg ikke bryr meg om. Det må du spørre andre om.

– Hvor var du som forfatter da du fikk den?

– Jeg hadde mine syv første bøker klare da jeg ga ut min første. Jeg hadde nok gjort det samme som jeg har gjort med eller uten pris.

Tore Renberg (vinner av Vesaas-prisen 1995)

– Hva betydde Tarjei Vesaas’ debutantpris for deg?

– For meg var det helt fantastisk, for jeg har hatt en plan om å bli forfatter hele livet. Så for meg var det helt suverent og passet som hånd i hanske. For meg betød det at det var noe riktig med det jeg holdt på med.

– Hvilken status hadde prisen da du vant?

– Det er jo en av de prisene med veldig godt tracklist og den bærer et godt navn. Den har truffet ganske mange ganger på det som skal bli sentrale forfatterskap senere. Det er jo en gjettelek som er vanskelig å holde på med.

– Hvor var du som forfatter da du fikk den?

– Jeg var en veldig arbeidsom forfatter med en voldsom og klar energi, som lette etter sitt prosjekt. Veldig språkbevisst og ambisiøs.

Amalie Kasin Lerstang (vinner av Vesaas-prisen 2014)

– Hva betydde Vesaas-prisen for deg?

– Vesaas-prisen betydde veldig mye for meg og for mitt videre virke som forfatter. Prisen løftet boka fram til nye lesere, og prispengene ga meg muligheten til fokusere på skrivearbeidet. Jeg fikk flere forfatteroppdrag i etterkant av prisen, noe som gjorde at jeg kunne bruke mer og mer tid og fokus på litteraturen og skrivinga.

– Hvilken status har prisen?

– Jeg tror prisen fortsatt henger høyt. Den nevnes fortsatt i relasjon til forfattere med lange forfatterskap bak seg, og jeg får fortsatt ofte spørsmål om den. I en medievirkelighet der kultursidene får stadig mindre plass, tror jeg prisen bare blir viktigere og viktigere for å løfte fram nye stemmer i offentligheten.

– Hvor var du som forfatter da du fikk den?

Jeg jobbet deltid i en barnehage og lurte på hvordan jeg skulle få tid og råd til å skrive en ny bok. Å få prisen var et motiverende klapp på skuldra, og selv om jeg jo ville fortsatt å skrive uten den, ga prisen meg fornya motivasjon og tro på at jo, det skal kanskje gå.

---

Tarjei Vesaas’ Debutantpris

  • En norsk litteraturpris som deles ut til den beste unge norske skjønnlitterære debutanten det siste bokåret, etter innstilling fra det litterære rådet i Den norske Forfatterforening.
  • Prisen ble innstiftet av Tarjei Vesaas i 1964 med pengene Vesaas mottok som vinner av Nordisk råds litteraturpris.
  • De fem nominerte til årets pris er Priya Bains, Mathias Haven, Sunniva M. Roligheten, Eirik Røkkum og Kristin Vego. Prisvinneren deles ut på Den norske Forfatterforeningens årsmøte på Hotel Bristol, Oslo, søndag 27. mars.

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Magne Staurland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur