Kultur

Humming People-vokalist: Ikke sett meg i bås som kristen-artist

MUSIKK: Joakim Solbakken har ingen problemer med å stå for troen, men vil helst slippe kristen merkelapp på sitt nye soloprosjekt.

– Jeg går all in på musikk og mjølk.

Joakim Hansen Solbakken har gjort bonde av seg siden Toten-bandet Humming People ga ut albumet Caravelle i 2016. At den tidligere frontfiguren nå satser solo, harmonerer med livet på Grøto i Hemsedal – selv om han riktignok bor med kone og barn.

– Jeg er min egen herre og lever i naturen. Det er tett mellom arbeid og privat. Vi jobber hele tiden og aldri. Det er jo litt sånn med musikken min også. Målet mitt er å få til et gårdsliv og et musikkliv, forteller totningen.

Personlig

Han følte seg naken første gang han gikk i studio uten bandkameratene rundt seg. Bare han og en gitar – attpåtil uten etternavnet Hansen. Når Joakim Solbakken nå er klar for å spre vingene alene, er det likevel med et ønske om å være mer personlig.

– Jeg vil formidle at de nære og kjære som alltid er der for deg, ikke må tas for gitt, sier han.

«Ragged» er første smakebit fra det som etter planen blir et album om tro, tvil og kjærlighet. Solbakken vil formidle de universelle gledene ved hverdagen på gården i Hemsedal.

– Lyden av vannet som sildrer i bekken en vårdag og av egne barn som lærer seg å sykle, foreslår han.

«Kristenbobla»

Fire plater over syv år ble det for Humming People, som i sin tid fikk med seg countrylegenden Emmylou Harris som gjesteartist og som spilte hundrevis av konserter landet rundt – mange av dem i fengsler og bedehus.

– Det var en veldig stor del av livet i mange år. Vi gikk fra gutter til menn i det bandet, hele gjengen. Jeg skulle ønske vi hadde fått enda mer vind i seilene, men jeg er glad for den reisen.

Turnéliv og gjev gjesteartist til tross – bandet ble aldri noen nasjonal størrelse. Vårt Land-anmelder Olav Solvang bemerker i sin anmeldelse av Solbakkens første singel at Humming People var godt etablert innenfor det kristne musikkmarkedet, men «aldri fikk gjennombruddet de fortjente».

– Jeg vil ikke si at det kristne stempelet var grunnen til at det stoppa litt opp, men du må jobbe hardere for å komme inn på en del arenaer, sier Solbakken, som husker at han stussa på at Harris-samarbeidet ikke fikk mer oppmerksomhet enn det gjorde.

.

– Feil å bli satt i bås

Merkelappen «kristen» før «artist» mener Solbakken fort gjør at man blir slått i hartkorn med lovsangsartister. Han er tydelig på at verken Humming People eller hans ferske soloprosjekt er «kristne prosjekter», og synes egentlig diskusjoner om dette hører fortiden til.

– Det føles feil å bli satt i bås. Jeg ønsker ikke å fremstå som at jeg ikke vil stå for troa mi, men merkelapper i seg selv kan sette hindringer. Det er litt kjedelig at det er sånn, men visse merkelapper gjør at man ikke får vært med på alt som er.

Likevel er Solbakken tydelig på at det aldri vekket noen reaksjoner, og at de aldri følte seg som noen minoritet i større sammenhenger.

– Jeg synes vi mestret å være et band som hadde våre verdier, og som spilte på vidt forskjellige steder i løpet av en og samme uke.

Jeg ønsker ikke å fremstå som at jeg ikke vil stå for troa mi, men merkelapper i seg selv kan skape hindringer

—  Joakim Hansen Solbakken

En endring

På starten av 2000-tallet fantes band som Salvation Street og Expect, som tydelig definerte seg som kristne band, og som hadde vel så tydelig forkynnende tekster. Solbakken mener det kan ha skjedd et taktskifte.

– Jeg var veldig inspirert av de bandene der, og helt i starten skrev jeg sanger som var mer forkynnende. Hvis man kjenner at man har en forkynner i seg, kommer det kanskje mer ut på scenen enn i teksten. Kanskje folk har kjent på at det er lettere å få aksept hos alle slags folk med litt andre tekster?

– Hvilket forhold har du selv til begrepet «kristen artist»?

– Jeg er artist og jeg er kristen, men jeg er ingen kristenartist. Det skal nok vanskelig gjøres med meg og min tro at det ikke skinner gjennom, men jeg vil ikke etablere meg inn i kristensjangeren. Det var også Humming alltid tydelige på.

I kasjotten

Humming People ville heller la egne verdier komme til uttrykk gjennom musikalske prosjekter. Etter å ha spilt godt over hundre konserter i norske og svenske fengsler i kjølvannet av platedebuten i 2009, ble «den vanskelige andreplata» rett og slett spilt inn i Halden fengsel – med 200 innsatte i salen.

– 14 timer i fengsel hver dag i flere uker … det var grådig spesielt. Det var ikke bare fryd og gammen. Det var noe med å være mellom de veggene, det ga en følelse av hvordan det var.

Når Solbakken først er i gang med å mimre over den nynnende fortida, bemerker han all den tid det å spille på Americana Fest i Nashville var et «klype meg i armen – øyeblikk», kunne menneskemøter på et lite innlandsbedehus feste seg vel så godt.

– Det er det jeg vil fortsette med, reiste rundt med gitaren og spille på både små og store scener.


Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur