Kultur

– Å la språket dø, er å la fornorskninga vinne

MINORITET: Først som 15-åring fikk diktdebutant M. Seppola Simonsen (23) nyss om bestemors hemmelighet.

M. Seppola Simonsen er vinner av Tarjei Vesaas’ debutantpris 2022. Vi henter derfor opp igjen intervjuet fra i fjor.

– For de aller fleste er det bittert og surt med tapet av kvensk. Språk er kanskje den fremste markøren for en hvilken som helst kultur. Så om du kan språket, er det lett å hekte identiteten din på noe og «bevise» at du er kvensk, sier M. Seppola Simonsen.

Når forfatterdebutanten utgir diktene Hjerteskog/Syđanmättä kommende mandag, er undertittelen Kvenske dikt. Fagmiljøene snakker om en «kvensk kulturell vår». Samtidig har en ny språklov trådt i kraft: Fra 1. januar i år skal Norges offentlige organer fremme og verne kvensk og andre minoritetsspråk.

– Det er den norske staten som har ansvar for fornorskinga. De har vært spesielt trege med det kvenske, og det er fremdeles ting de kan forbedre, sier forfatteren.

Et forskningsprosjekt fra 2013 konkluderte nemlig med at kvensk var det aller mest utrydningstruede blant tolv europeiske minoritetsspråk forskerne undersøkte (se faktaboks). I 1936 ble kvensk forbudt som hjelpespråk i skolen. Dermed ble oldemora til Seppola Simonsen den siste generasjonen som hadde kvensk som morsmål.

– Bestemor fortalte ikke til noen at hun var kvensk, så ingen visste det før etter at hun døde. Jeg visste ikke at jeg var kvensk før jeg var rundt femten år.

Identitetstap

Med fornorskninga kom skam, fortielse og identitetstap, ifølge dikteren. Et sted i poesiamlinga heter det at «det er kvensk å tro/ at man ikke er kvensk».

– Det er en opplevelse mange deler, det at man ikke føler seg kvensk. Spesielt unge kvener tenker ofte at de ikke er kvenske nok. Det er fordi man ikke har en konkret kultur å henvise til, sier forfatteren.

Selv har den 23-årige diktdebutanten begynt å lære seg språket.

Den norske staten som har ansvar for fornorskinga. De har vært spesielt trege med det kvenske

—  Poet M. Seppola Simonsen

Spesielt én type ord finnes ikke på norsk

Poeten skriver om identitet og språkløshet – på norsk, men ispedd kvenske enkeltord.

– Det er litt av intensjonen at leseren skal lese diktene, og ikke forstå de kvenske ordene. Da står leseren i den samme posisjonen som det kvenske folket: Man kjenner på at man ikke forstår teksten, selv om den spiller en rolle i livet ditt.

Men om leseren forstår kvensk, gir de kvenske ordene ekstra dybde, ifølge dikteren. Et eksempel: Tittelen Syđanmättä betyr direkte oversatt Hjerteskog. I dagligtalen brukes ordet imidlertid om tjukk innlandsskog.

– En morsmålsbruker ville tatt et slikt ord for gitt som et helt vanlig ord. Noe som er fint med å nærme seg et språk fra avstand, er at man tenker mer på ordenes ulike betydninger, sier forfatteren.

Seppola Simonsen har vokst opp ulike steder i Troms og Finnmark. Fritiden tilbrakte poeten i naturen. Skog og kyst ble nærliggende motiver da dikteren gikk i gang med å utforske den kvenske identiteten.

Forfatter M. Seppola Simonsen.

– Vi kvener har ikke en veldig konkret materiell kulturarv i dag. Men skogen og naturen i Nord-Norge har ikke forandret seg, og den har formet det kvenske folket.

Røtter, torner, trær, fjære og bølger går igjen i diktene. Også håndverksmessig bearbeiding av treverk går igjen: Tjærebrenning og elvebåter.

– Det kvenske folket kom til kysten i Norge for å unnslippe sult, blant annet. Da tok man ressursene man hadde, og det var skogen, det var kysten, og slik tilpasset man seg tilværelsen.

Seppola Simonsen forklarer at enkelte kvenske ord ikke finnes på norsk. Disse glosene beskriver gjerne naturfenomener. «Komujää» er eksempelvis luftrommet mellom is og vann, og is og is.

– Kvensk er mer naturnært enn norsk, sier poeten.

---

Kvensk språk

  • Kvensk er et østersjøfinsk språk, nært beslektet med meänkieli (tornedalsfinska) og nordfinske dialekter.
  • Fra 1870-tallet ble kvensk redusert til hjelpespråk i norsk kristendomsundervisning. I 1936 vedtok Stortinget å fjerne kvensk som hjelpespråk også. Forbudet ble opphevet i 1980.
  • I 1998 fikk elever med kvensk bakgrunn bosatt i Troms og Finnmark lovfestet rett til opplæring i kvensk eller finsk.
  • I 2005 ble kvensk anerkjent som minoritetsspråk i Norge.
  • I forskningsprosjektet ELDIA fra 2013 havnet kvensk på sisteplass i en levedyktighetsrangering blant tolv europeiske minoritetsspråk.
  • I 2014 kom den første kvenske grammatikken.
  • I dag snakker 2.000–8.000 mennesker kvensk.

Kilder: Undervisningsdirektoratet, Store norske leksikon

---

– En konsekvens er psykiske lidelser

Det kvenske språk- og litteraturfeltet er minimalt. Seppola Simonsen anslår at dagens litterater kan telles på éi hånd. Dermed er forbedringspotensialet stort, mener dikteren: Kvenskspråklig litteratur bør innlemmes i innkjøpsordningene til folkebibliotekene. Flere støtteordninger må på plass.

– Det er ikke sånn at språket forsvant av seg selv. Det var en aktiv prosess. Det å la språket dø, blir å la fornorskningsprosessen vinne og språkmangfoldet tape, sier forfatteren.

Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter i 1999. Dermed forplikter staten seg til å gi midler til minoriteters språk og litteratur, opplyser litteraturforsker Anitta Viinikka-Kallinen ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Språktapet har vært dramatisk. Én konsekvens er de psykiske lidelsene kvenene har gjennomgått

—  Anitta Viinikka-Kallinen ved Universitetet i Tromsø

– Norge fikk i flere år refs av kommisjonen som følger med. Men det har blitt bedre smått om sen, sier hun.

UiT-forskeren tror den kvenske oppblomstringen skyldes økende toleranse, og mindre skam knyttet til å tilhøre en minoritet. I tillegg har internett gitt gode muligheter for kunstnere og litterater som ønsker å profilere seg selv – uten å vente på «dørvakta» som forlag og gallerier utgjør.

– Tapet av språket har vært kolossalt og dramatisk for flere generasjoner kvener. En spesielt tydelig konsekvens er de psykiske lidelsene kvenene har gjennomgått, de ble jo stemplet som mindreverdige, og det var mye rasisme inne i bildet, sier Viinikka-Kallinen.

---

Kvener

  • Folkegruppe som utvandret fra de finske og svenske områdene rundt Bottenviken og Torneälven til Nord-Norge.
  • Folket bruker enten betegnelsen «norskfinner» eller «kvener» om seg selv.
  • Det er uvisst når de første kvenene bosatte seg i Nord-Norge, men bosettinger er dokumentert i 1500-tallsskriv. Ny forskning har vist at migrasjonen økte fra første halvdel av 1700-tallet. De første grensene i Nord-Norge ble vedtatt i 1751 – noe som per definisjon ikke gjør kvenene til et innvandret folk.
  • Mellom 1902 og 1964 fikk kun folk med norsk som morsmål kjøpe jord i Troms og Finnmark.
  • I 1998 fikk kvener minoritetsstatus.
  • I dag regner minst 10-15.000 seg som kvener. Kvenske interesseorganisasjoner opererer med et høyere anslag: 30-50.000 kvener.
  • Sannhets- og forsoningskommisjonen gransker for tiden fornorskningspolitikk og urett begått mot blant annet kvener. De leverer funnene neste år.

Kilder: Store norske leksikon, regjeringen

---

Alf Nilsen-Børsskog skrev romaner på kvensk om kvensk liv.

Kvensk nasjonalskald ikke oversatt til norsk

Viinikka-Kallinen påpeker at minoritetsfolk har spesielle utfordringer andre undertrykte grupper ikke støter på. Ikke bare er enkeltmennesket, men alle familiemedlemmer og slektninger rundt personen, også marginalisert.

– I tornedalsk, jødisk og samisk skjønnlitteratur kan man lese om hvordan dette er en sorg, men at marginaliseringa ikke utgjør hele livet. Når man er blant sine egne, bygger man en mental mur til storsamfunnet slik at man blir trygg.

Denne tematikken er derimot ikke like sentral hos kvenenes store forfatter, Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014).

– Børsskog fokuserte lite på marginalisering. Han tok det neste steget – og skapte en nasjonallitteratur. Vi har gjort litt lobbyvirksomhet for å få ham oversatt til norsk, men det er foreløpig ingen ting på gang, sier forskeren.

Forfatter M. Seppola Simonsen.

Krever rett til kvensk i hele landet

Hilde Skanke, daglig leder ved Kainun institutti – Kvensk institutt i Porsanger, nevner Børsskog som en avgjørende skikkelse innen det kvenske språkfeltet.

– Før ham var det en stopp, der man ikke utga noen ting. Det hadde med fornorskninga å gjøre, man fortiet seg selv og undergravde identiteten sin, sier hun.

Skanke opplyser at sangbøker og barnebøker er blant de siste årenes kvenske utgivelser. Og forlaget Ruija – som Kvensk Institutt eier 50 prosent av – opplever økt iver blant forfattere som skriver på kvensk og norsk om kvenske temaer. Da forlaget arrangerte skrivekonkurranse i fjor, fikk de 21 bidrag. M. Seppola Simonsen stakk av med seieren.

– Det har vært manko på kvensk litteratur i mange år. Men nå har den kvenske våren startet. Vi må huske at de unge forfatterne tilhører en generasjon som har tapt språket, men som ikke har opplevd den samme skammen omkring identiteten, sier Skanke.

Instituttlederen ønsker den nye språkloven velkommen, men opplyser at Kvensk institutt jobber videre. For lovfestet rett til kvenskopplæring i hele landet, ikke bare i Troms og Finnmark. Og for tospråklighet – altså at kvener snakker både kvensk og norsk.

– Vi kommer nok aldri tilbake til en situasjon der mange har kvensk som eneste morsmål. På den annen side har vi fremdeles enkelte barn som vokser opp med kvensk som morsmål hjemme.

Vi kommer nok aldri tilbake til en situasjon der mange har kvensk som eneste morsmål

—  Daglig leder Hilde Skanke ved Kvensk Institutt

Tornedalske torner

Også poet Seppola Simonsen setter sin lit til de unge: I et av diktene skriver poeten at «tornen i strupen sitter dypt/ men barnefingre, tynne og følsomme/ kan nå langt nok inn/ for å grave den fram».

På konferansen Young Arctic Artists i Finland i fjor møtte dikteren andre unge litterater fra de finskættede miljøene fra svenske Tornedalen og finske Tornio. De delte erfaringer om undertrykking og assimilering.

– Siden vi har mistet den naturlige flyten mellom generasjonene, kan vi i det kvenske miljøet sammen bestemme oss for hva vi har lyst til å ta med oss fra fortida og inn i det moderne, sier debutanten.

---

M. Seppola Simonsen

  • Født i 1998, og oppvokst på Senja, i Nordreisa og Kirkenes, blant annet.
  • Bor og studerer sosiologi i Oslo.
  • Utga boksingelen Nord i 2020 på Flamme forlag. Aktuell med diktsamlinga Hjerteskog/Syđanmättä på samme forlag.

---

Forfatter M. Seppola Simonsen.

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur