Kultur

Går rettens vei for å stanse konsertserie med Harry Potter-musikk

FILMMUSIKK: Vinner Warner Bros. frem i Oslo Tingrett, kan det bli vanskelig å lage medleyer og covermusikk i fremtiden, hevder motpartens advokat.

– Fremføringer av forkortede versjoner og medleyer er helt vanlig. Da er vi tilbake til «Beat for beat» eller når Bjørn Eidsvågs «Eg ser» spilles i begravelser, argumenterte advokat Thomas David Hvammen-Nicholson i Oslo tingrett sist onsdag.

Han forsvarer Star Entertainment, som nå er bragt inn for retten av det amerikanske medie- og underholdningsselskapet Warner Bros. Entertainment.

Star er et tysk underholdningsselskap som holder filmmusikk-konserter i hele Europa. Og i november 2021 arrangerte Star fire konserter med «The Magical Music of Harry Potter – Live in Concert» i Norge. To tilsvarende konserter står på plakaten om kort tid: 7. mars i Grieghallen og 9. mars i Oslo konserthus.

Men Warner, som har produsert filmene om Harry Potter – og som selv planlegger Harry Potter-konserter i Oslo konserthus i oktober i år – mener Stars markedsføring og gjennomføring av konsertene krenker selskapets opphavs- og varemerkerettigheter.

Lite rettspraksis

Like før jul stevnet de Star, og forlangte at Star skulle forbys å markedsføre og gjennomføre de forestående konsertene i mars. En avgjørelse fra tingretten er ventet i løpet av neste uke. Men saken er spesiell fordi det er lite rettspraksis som trekker opp linjene for når musikk går fra å være en cover av originalverket til en bearbeidelse.

I den aktuelle saken har Tono, som forvalter rettighetene til Harry Potter-musikken, gitt tillatelse til å avholde konsertene. Men Warner hevder at musikken må regnes som en bearbeidelse, noe som krever en særskilt tillatelse fra rettighetshaver.

– Det paradoksale er at det er greit å gjengi originalverket, men det er ikke greit å lage en bearbeidet versjon. Ifølge loven om opphavsrett må du ha samtykke til begge deler, men problemet oppstår i det Tono automatisk gir samtykke til det første, men ikke til det andre, sier professor Ole-Andreas Rognstad ved juridisk fakultet på UiO.

Han sier at et vanlig spørsmål er: Når er det snakk om en bearbeidelse som krever samtykke, og når er det et selvstendig verk som ikke krever samtykke?

– Her finnes det blant annet høyesterettspraksis. Men det finnes lite avklarende rettspraksis når det gjelder forholdet mellom ren gjengivelse av originalverket som ikke krever særskilt samtykke og en bearbeidelse som gjør det, legger han til, og understreker at han uttaler seg på generell basis, og ikke om den konkrete saken.

J.K. Rowling har skrevet en ny barnebok. Foto: AP

Fikk ja fra Tono

– Dette er en viktig sak, som kan få følger for vårt område, konstaterer Unni Boretti i Norsk Musikkforlag, en av landets største utgivere av musikk.

For i utgangspunktet kan du fremføre rettighetsbelagt musikk så lenge du betaler økonomisk vederlag til rettighetshaver. I Norge er dette en standarisert prosess som går via Tono. Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i Tono, understreker at prosessen med Star har vært en «automatisert prosess».

– Vi har lisensiert dette som konserter. Og alt har foregått ryddig, forteller han.

Men opphavspersonen har i tillegg såkalte ideelle rettigheter. Disse forvaltes imidlertid ikke av Tono, men av forleggeren. Og det er her det nå kan bli trukket rettslige grenser.

– Bedre å være føre var

– Spørsmålet i denne saken er hvor mye musikken i konsertene er endret sammenlignet med originalen. Det blir interessant å følge saken videre, for her virker det som om Star har handlet slik de tror de skal. Men hovedprinsippet er at alle nye arrangementer skal godkjennes av rettighetshaver på forhånd, sier Boretti.

Hun har inntrykk av at det ofte handles på tvers av åndsverkloven på dette punktet, når alt fra skolekorps til artister lager medleyer og egne versjoner av kjente låter.

– Hva er det som gjør at noe blir til en bearbeidelse?

– Loven sier at musikken må tilføres verkshøyde. Det betyr at det ikke er nok at det settes nye akkorder til, eller tilrettelegge for egen besetning. Du må derimot tilføre musikken noe som endrer dens karakter, og uten at jeg kjenner den aktuelle saken vil jeg tenke at man har måttet gjøre det, siden det er snakk om at man har omarbeidet filmmusikk til en kortere konsertframføring. Uansett er det bedre å være føre var i slike saker, og ta kontakt med forlaget.

Et ytterligere aspekt ved saken, er at enkelte av Stars internasjonale konserter dirigeres av en av komponistene av Harry Potter-musikken, nemlig Alexandre Desplat som skrev musikken til de to filmene om Harry Potter og dødstalismanene.

Vokste opp med Harry Potter-suksessen: Rupert Grint, Emma Watson, og Daniel Radcliffe. Foto: AP

Forsøker å få monopol

Star Entertainment mener åndsverkloven er klar, og at musikken som fremføres i konsertrekken «The Magical Music of Harry Potter» ikke kan defineres som en bearbeidelse.

– Vi mener at man i hovedsak har holdt seg tro til originalen, sier Thomas David Hvammen-Nicholson i Protector til Vårt Land, som i retten argumenterte med høyesterettsdommen i den såkalte Il Tempo Gigante-saken fra 2017, som nettopp tar opp hva som skal til for at et åndsverk kan sies å ha verkshøyde.

Hvis Warner vinner frem, vil marskonsertene til Star måtte avlyses. Men Hvammen-Nicholson mener en avgjørelse i Warners favør også kan få konsekvenser for andre, fordi den etablerer rettspraksis.

– Vi er bekymret for at dette vil begrense mulighetene til å lage medleyer og coverfremføringer, sier han, og mener det især blir vanskelig å fremføre Harry Potter-musikken:

– Vi opplever at når Warner kombinerer åndsverkloven og varemerkeloven på denne måten, forsøker de å få en «monopolsituasjon». Da forhindrer man både bruk av navnet Harry Potter for å signalisere noe om innholdet i konserter – og at andre bruker denne musikken.

Pressen reagerte

Mikkel Lassen Ellingsen i Bryn Aarflot representerer Warner, og ønsker ikke å svare på spørsmål fra Vårt Land mens saken pågår.

– Star mener din klient forsøker å få til en monopolsituasjon. Hva vil du si til det?

– Det er ikke riktig. Utover det har jeg ingen kommentarer.

Det var Rett24 som først omtalte saken, i forbindelse med at tingretten først besluttet at fremleggelsen av bevismateriale – et mobilopptak fra novemberkonserten, samt Stars partitur – skulle gå for lukkede dører. Tingretten snudde deretter, etter at Norsk Presseforbund sammen med Redaktørforeningen hadde tatt kontakt.

– Vi begjærte omgjøring fordi det fremsto som en åpenbart feil beslutning, og det er uheldig om det danner seg en praksis hvor terskelen for å lukke dørene for offentligheten legges så lavt, uttalte Sindre Granly Meldalen, rådgiver i Norsk Presseforbund, til Rett24.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur