Kultur

Utålmodige kulturhus ivrer for lettelser og koronapass

KORONA: Mange av landets største kulturinstitusjoner er lei lite treffsikre tiltak, og forventer at regjeringen snart tar grep. – Det er vanskelig å forstå logikken, sier Oslo-Filharmonien-sjef Ingrid Røynesdal.

Fredag trådte nye koronaregler i kraft, og nå kan inntil 200 personer samles på kulturarrangementer innendørs. Regelen er den samme for alle scener og kulturhus – avhengig av hvor stor kapasiteten er i utgangspunktet.

Det gir bismak i munnen hos flere av landets største institusjoner.

– Vi er veldig skuffet over at de fortsatt opererer med en sånn fast grense.

Det sier Olav Munch, administrerende direktør for Grieghallen. At Bergens storstue, med plass til 1.600 publikummere, kan huse like mange som en liten scene med kapasitet til kanskje 400, synes han lite om. Han hadde forventet at man snart to år inn i pandemien hadde utarbeidet noen differensierte regler, og påpeker at det ikke tok lang tid før det ble laget regler for handelstanden. Han mener torsdagens lettelser føyer seg i rekken av en gjennomgående underprioritering av kulturlivet.

– Det kunne vært så-så mange kvadratmeter per publikummer, eller en prosentandel av setekapasiteten. Det bør være enkelt. At de har bestilt en utredning som forhåpentligvis kommer neste uke, holder ikke. Det burde vært gjort allerede, sier Munch.

.

Mange tomme seter

Da nye tiltak ble presentert torsdag kveld, informerte nemlig også kulturminister Anette Trettebergstuen at det jobbes med å lage regler som tar hensyn til størrelse – og at en slik regelendring kan bli klar i løpet av neste uke.

Ingrid Røynesdal i Oslo-Filharmonien synes lite om disse generelle reglene.

– 200 i publikum er noe av det vanskeligste. Vi har så store apparater i sving, og så få mennesker synes knapt i en så stor sal som vår. Det er også krevende rent økonomisk, sier direktøren.

Oslo-Filharmonien teller mer enn 100 musikere og spiller til vanlig opp mot 70 konserter i Oslo. De aller fleste av dem i Oslo Konserthus – med plass til 1.400 publikummere i sin største sal.

– En økning opp til 500 ville gjort en veldig stor forskjell. Store kunstneriske opplevelser handler også om fellesskap, sier Røynesdal.

Hun har en klar forventning om at neste ukes varslede regelendringer vil åpne for større kapasitet for de store salene, men stusser på at de ikke allerede var gjort noen tilpasninger.

– Det er vanskelig å forstå logikken i denne generelle begrensningen. Jeg har stor forståelse for alle hensyn som må tas, men etter to år er jo behovet for nettopp differensiering veldig kjent. Vi har store saler med gode ventilasjon, er veldig erfarne med å håndtere smittevern og har gode forutsetninger for langt større kapasitet.

– Skulle kommet lenger

Harald Furre er sjef for Kilden teater og konserthus i Kristiansand. Han er mindre hard i klypa, og ønsker først og fremst lettelsene velkommen.

– Dette gjør det mulig for oss å gjennomføre konserter med publikum igjen, sier han og lover arrangementer fra neste uke av.

Kildens største sal tar om lag 1.200 publikummere. Han sier de hadde håpet at regjeringen var kommet lenger i planleggingen og kunne skilt mellom ulike salstørrelser.

– Dette håper og forventer vi at snart skal være på plass, sier Furre.

Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad under ein pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Ali Zare / NTB / NPK

Åpner for større risiko

Espen Nakstad antyder at Furre har god grunn til å håpe. Den assisterende helsedirektøren minner om at det med omikronvarianten ikke er snakk om å hindre smittespredning i samme grad som tidligere. Derfor kan man ifølge Nakstad tillate seg større risiko ved arrangementer.

På spørsmål om hvorfor de samme reglene gjelder for alle slags kulturinstitusjoner, minner Nakstad om at det er mange faktorer som spiller inn

– Det er vanskelig å lage regler som er enkle nok til at de etterleves og samtidig tar hensyn til alle de ulike faktorene som påvirker smitterisikoen. For omikronvarianten er risikoen for luftsmitte så høy at det skal svært god ventilasjon til for å hindre smitte innendørs, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Forstår du at dette føles urimelig og lite hensiktsmessig for et kulturliv som allerede er hardt rammet under pandemien?

– Vi har stor forståelse for at reglene føles urimelige for kultursektoren. Dessverre har det vært et problem i hele pandemien at smitten sprer seg mest innendørs, men fordi omikronvarianten gir mindre alvorlig sykdom har regjeringen foreløpig myket dem opp med en firedobling av antallet publikummere.

– Flere kulturinstitusjoner er skuffet over torsdagens tiltaksendringer, og reagerer på at det ikke tok lang tid før det kom differensierte regler for handelstanden. Har du forståelse for at kulturlivet har følt seg nedprioritert og oversett gjennom pandemien?

– Det har vært differensierte regler for kultursektoren i hele pandemien knyttet til type arrangement, blant annet om arrangementet skjer innendørs eller utendørs og om det benyttes sitteplasser. Reglene kunne helt sikkert vært differensiert på andre og bedre måter, men det vil uansett tiltaksnivå være krevende imøtekomme alle behov uten at smitterisikoen øker betydelig.

Oslo Filharmoniske Orkester, dir: Simone Young
Anton Bruckner: Symfoni nr. 8

Positive til pass

Tidligere denne uken skrev NRK at landets største kulturorganisasjoner krever koronapas, og kulturminister Trettebergstuen uttalte at en løsning «er i løypa». Det er det flere som ser blidt på.

– Jeg mener koronapass er rett vei å gå. Det er riktig og klokt å beskytte uvaksinerte, og også utsatte grupper, mot smitte, sier Furre ved Kilden.

Han medgir at diskusjonen om koronapass er vanskelig, både politisk og etisk.

– Samtidig mener jeg at det ikke er rett at et lite mindretall skal stoppe aktiviteten til det store flertallet som har tatt vaksinen.

Har noen belegg for at kulturinstitusjonene er større smittekilder enn alle andre møteplasser i samfunnet? Neppe

—  Ingrid Røynesdal, direktør for Oslo-Filharmonien

Per-Ole Moen, administrerende direktør ved Oslos «storstue» Oslo Spektrum, istemmer at koronapass ville vært et klokt grep. Han er spent på hvilke regelendringer regjeringen innfører.

– Jeg håper de er offensive og åpner for at vi enten kan ta i bruk koronapass uten at det settes strenge begrensninger om antall og avstand, eller at de setter grensen ved en prosent av kapasiteten.

Spektrum tar på det meste 12.000 mennesker. Selv en ordning der man åpner for for eksempel fire kohorter á 200 vil ikke monne når billettene er lagt ut til salg uten særlige begrensninger, og arrangementene trenger et høyere publikumstall for å gå i null, forklarer Moen.

Også Røynesdal er positiv til koronapass, men er noe mer forbeholden. Hun mener det bør vurderes dersom det åpner for vesentlig flere publikummere. Samtidig er hun skeptisk til å innføre et slikt sertifikat dersom det kun gjelder kulturfeltet.

– Har noen belegg for at kulturinstitusjonene er større smittekilder enn alle andre møteplasser i samfunnet? Neppe, bemerker direktøren.

Frykter kompetanseflukt

Ann Elisabeth Wedø, direktør i Olavshallen, stusser over at kulturnæringen behandles annerledes enn aktørene som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

– Der har bransjen selv fått gjøre en vurdering, mens vi som ligger under Kulturdepartementet kun har fått pålegg om maksantall. Hvorfor behandles vi annerledes enn andre næringer? spør hun, og forventer at de nå blir likestilt med serveringsbransjen og handelsnæringen, og kan beregne publikumsantallet ut fra arealets størrelse og innenfor gjeldende smittevernregler.

Hun er også positiv til koronapass.

– Vi praktiserte dette i høst, og hadde da gode erfaringer. Hvis det er det som skal til for at vi skal kunne åpne igjen, ser jeg ingen betenkeligheter ved dette.

Wedø frykter at antallsbegrensningen kan få store ringvirkninger for musikklivet på sikt. Det gjelder både kompetanseflukt av sceneteknikk personell og at tilveksten av unge musikere svekkes.



Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur