Kultur

Brød og ånd

Magi og sosial ulikhet lever side om side i det litterære feltet. Begge deler kan være tegn på opprør.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den siste tiden har vi flere steder kunnet lese om heksenes tilbaketog. Kvinner i alle aldre fordyper seg i magi og ulike former for paganisme. På samme måte er astrologi, krystaller og tarot i vinden igjen.

Hvorfor nyåndelighet nå? En vanlig hypotese er at klimaendringer, pandemi og generell usikkerhet – men også sosiale medier – skaper grobunn for det alternative. Ikke overraskede synes interessen for magi og overskridelse også å ha gjenklang i litteraturen og kunsten.

Heksesirkler og evig liv

I et bredt essay i Morgenbladet før jul skriver forfatter Maria Kjos Fonn om at norske forfattere engasjerer seg i litterære heksesirkler og hekseskoler som del av den kreative prosessen. «Moderne hekser i Skandinavia er ikke utstøtt, noen er fremtredende kunstnere, og det er lyset fra laptopen, ikke heksebålene, som stråler mot dem,» konstaterer Kjos Fonn.

Vendingen innover, mot individets mystiske og ukjente sider, er langt fra entydig.

—  Sara J. Høgestøl

Aftenpostens kommentator Ingunn Økland har også pekt på en mulig nyåndelig tendens i norsk samtidslitteratur. Der religiøs tematikk lenge har vært fremtredende hos Jon Fosse, er dette nye vibber hos to andre toneangivende mannlige forfattere: Karl Ove Knausgård og Carl Frode Tiller. Begge har elementer av mystikk, magi og forbindelser med de døde i sine nyeste romaner.

Fra indre til ytre

Vendingen innover, mot individets mystiske og ukjente sider, er likevel langt fra entydig. Fjorårets litteraturdebatt bar også preg av klasse og fattigdom. Ikke minst satte bøkene til Maria Navarro Skaranger og Ingvild Rishøi – også de svært fremtredende forfattere – slike tema på den litterære dagsordenen.

«I et vakkert og intuitivt språk avkler Maria Navarro Skaranger hvordan klasseforakt uttrykkes i Norge», skrev Vårt Lands kritiker Ingeborg Misje Bergem i sin anmeldelse av romanen Emily forever.

Rishøis Stargate. En julefortelling, som også fikk svært positiv omtale i Vårt Land, var for øvrig heller ikke uten fantasi og magiske elementer.

Status quo

Både (ny)åndelighet og klassetematikk har lange røtter i kunsten og litteraturen. Begge deler kan være uttrykk for generell oppgitthet over status quo. Vi lengter etter noe annet, noe bedre. Fallgruvene er samtidig mange, stereotypier finnes bak hver sving. På sitt beste kan bøkene og verkene som tar opp i seg slike tema være med å utfordre vår måte å se verden på, eller gi oss fantastiske avsporinger fra hverdagen. Interessen for heksa har også en politisk, feministisk og økologisk side som vender seg utover, i den virkelige verden.

Likevel: I en tid preget av konspirasjonsteorier og svak tillit i mange land, må det være lov å trekke et lettelsens sukk over de mer sosiale, realistiske og utadrettede tendensene vi tross alt også ser i kulturen.

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur