Krever at populær ballett blir tatt av plakaten

Begeistringen satte seg i halsen på enkelte da den klassiske og eventyrlige balletten La Bayadère hadde norgespremiere for to år siden. Med 65 dansere i indisk-inspirert palassprakt, byr forestillingen både på «hakesleppende øyeblikk» og «klassisk, eventyrlig opplevelse», ifølge anmelderne.

Når den klassiske balletten skal settes opp igjen på nasjonalballetten til våren, vekkes en kanselleringsdiskusjon også til live.

[ Jon Fosse: – Hjelpa håper eg at diktinga mi kan. Men det er noko anna enn å forkynna! ]

«Emmen smak»

Blant dem som reagerte på 2019-forestillingen, var Aftenpostens anmelder Maren Ørstavik. Hun mente balletten var «et overflødighetshorn av glitter og bravur med en emmen smak av orientalisme». Hun kjente på et ubehag ved «denne ekstreme orientalismen» og spurte: «Bør vi egentlig fortsette med slike romantiserte fremstillinger av et imaginært «Østen»?»

I kulturavisa Subjekt spurte Grace Tabea Tenga om vestlige ballettklassikere som baserer seg på eksotiske fremstillinger av andre kultur, rett og slett bør arkiveres.

Latterliggjør

Det er det flere som ønsker seg. I forbindelse med at La Bayadère nå skal settes opp igjen, mottok Den Norske Opera & Ballett nylig en e-post fra indisk-amerikanske Rajan Zed som protesterer mot at nasjonalballetten framfører en opera han mener trivialiserer og latterliggjør østlig religion og tradisjon.

Zed presenterer seg som president for Universal Society of Hinduism og er kjent som den første som i 2007 åpnet en sesjon i det amerikanske senatet med en hinduistisk bønn. Han har også holdt slike åpningsbønner i flere amerikanske delstatsforsamlinger. Vårt Land har vært i kontakt med representanter for hinduer i Norge som ikke er kjent med protesten fra Zed.

Rajan Zed retter også sin oppfordring til kulturminister Anette Trettebergstuen, til styremedlemmer og ledelse ved DNB&O og til den norske nasjonalballettens sponsorer. Zed mener balletten avslører «orientalistiske holdninger» fra 1800-tallet og opplever den som en «vestlig karikering av østlig arv» som bygger opp under «etnisk stereotypisering».

I november 2021 ble en skoleforestilling basert på balletten tatt av plakaten ved The Brook Theatre i den engelske byen Chatham etter påtrykk fra Zed Rajan.

---

La Bayadère

• Ballett skapt av koreografen Marius Petipa i St. Petersburg i 1877 til musikk av Ludwig Minkus.
• Versjonen som vises i Norge ble skapt for American Ballet Theatre av den russiske danseren Natalia Makarova. Hun står også bak Oslo-forestillingen.
• Historien handler om evig kjærlighet, mystikk, skjebne, hevn og rettferdighet. Tempeldanseren (bayadère) Nikiya, er elsket av den edle krigeren Solor. Men også den høye brahminen elsker henne, en kjærlighet hun ikke deler.
• Hele balletten ble for første gang framført i Norge i 2019.
• Balletten kommer opp på nytt 22. mars–7. april ved Den Norske Opera & Ballett.

---

Ypperlig anledning

Grace Tabea Tenga er skribent, kritiker og afrikansk-estetisk danser. Hun svarer dette på spørsmålet om balletten bør settes opp på nytt:

– Som en person uten indisk eller sørvest-asiatisk opphav, er det ikke min plass å avgjøre om La Bayadère bør settes opp eller ikke. Jeg tenker forestillingen uansett kan gi en inngangsport til å kontekstualisere og vurdere sammenhengene som ledet til at verket ble til og bygget på vestlige perspektiver, inklusive fordommer, om India, snarere enn fra et indisk forankret ståsted.

Tenga mener diskusjoner som denne ofte hopper bukk over dem som står i sentrum.

– Dette er dermed en ypperlig anledning til å løfte opp dem som representerer kulturen La Bayadère ble inspirert av, men som sjelden kommer til orde i ballettdiskurser. Som sagt, jeg bør ikke definere, men la gjerne de som representerer kulturen med tilstrekkelig kulturkompetanse, slippe til.

[ Skal turnere gjennom Kristen-Norge: – Enkelte trossamfunn påfører folk skam ]

Ønsker debatt

Helt siden urpremieren i St. Petersburg i 1877 har balletten om tempeldanseren («la bayadère») Nikiya vært en publikumsvinner. Først for to år siden fikk norsk publikum anledning til å se hele balletten. Norgespremieren bygde på versjonen som ble skapt av den legendariske russiske danseren Natalia Makarova.

Ballettsjef Ingrid Lorentzen ønsker debatten velkommen.

– Vi trenger å se på fortida med dagens blikk for å forstå mer av oss selv og vår tid, skriver hun i en e-post.

Hun ser flere grunner til at et verk overlever gjennom århundrene og mener La Bayadère inneholder «koreografisk slående partier, som i tillegg til å være vakre, har noe tidløst og abstrakt over seg».

– Andre deler virker mer datert, men det flere av de klassiske ballettene har til felles, er at de ikke bare representerer virkelighetsflukt og stereotyper, men også har øyeblikk som selv i sin opphøyde form kan oppleves som dypt menneskelige, skriver hun og gir noe av bakgrunnen.

[ Vi kommer til å måtte leve med vaksinemotstandere ]

Overraskende stille

La Bayadère ble skapt av Marius Petipa i St. Petersburg i 1877, samme epoke og samme koreograf som ga balletter som Svanesjøen, Nøtteknekkeren og Tornerose.

– Alle disse ballettene er preget av datidens holdninger. De er også preget av en grunnleggende fascinasjon og kunnskapsløshet om andre kulturer, en virkelighetsflukt.

Lorentzen mener innholdet må sees i forhold til sin tid og aktivt debatteres i dag.

– Da vi satte opp La Bayadère i 2019, var det overraskende stille. Det var vi selv som problematiserte produksjonen gjennom sideprogram, samtaler, åpne prøver og diskusjoner.

Også ved vårens gjenopptakelse forsøker DNB&O å sette balletten inn i en sammenheng.

– Det mener jeg er helt nødvendig for å framføre verket, skriver hun.

[ Neste års stjerneskudd innen politikk og kulturliv ]

Hemningsløst blikk

La Bayadère inngår derfor i en serie med tittelen De andre. Det gjelder Alexander Ekmans A Swan Lake og Fortet av Jo Strømgren, men pandemien gjør det usikkert om disse forestillingene kan bli gjennomført.

– Felles for disse verkene er et hemningsløst blikk på nettopp de andre, og hvordan dette blikket på de andre først og fremst sier noe om oss selv. Vi håper at vi gjennom denne programmeringen skal bidra til et ytringsrom, og vi ønsker en debatt.

Diskusjonen om det klassiske repertoaret er ikke av ny dato.

– Jeg er en av dem som mener at kansellering, i dette tilfellet, ikke er svaret. Jeg vil heller bruke vår kraft til å skape verk for framtida, framfor å redigere fortida, mener Lorentzen.

Ved Staatsballett Berlin er både La Bayadère og Nøtteknekkeren tatt av plakaten av forskjellige grunner. Staatsballett har en egen podcast med tittelen «Ballett in the future? Wir mussen reden», der repertoaret er gjenstand for en kritisk diskusjon.