Kirkevaktprosjektet utvikler en metode for tilsyn og utvendig vedlikehold av kirkelige bygg. I løpet av kort tid vil Asker kirkelige fellesråd avgi rapport til Riksantikvaren og KA på hvordan norske kirkeeiere kan anskaffe og drifte avtaler for å ta bedre vare på kirkene.
Det lokale firmaet Haandverkerne fikk jobben etter en anbudsrunde. I to år har de 14 kirkene i Asker blitt inspisert systematisk. Da Vårt Land første gang skrev om kirkevakta, var det med bilder av håndverkere som klatret i sikrede tau opp taket på Oslo domkirke. Klatringen er erstattet med bruk av dronekamera i inspeksjonsrunden og bruk av lift når reparasjoner utføres.
– Vi har fått vinger, sier kirkeverge John Grimsby fornøyd.
[ Vil gi førstehjelp til kirker med ide fra Slovakia ]
Se og reparere
Inspeksjonsrunden skal hver vår oppdage feil og mangler ved tårn, tak, takrenner, nedløp, vegger og vinduer. Resultatene av tilsynet rapporteres i et datasystem sammen med dronefoto. En påfølgende tilsynsrunde etter sommeren skal rette opp manglene.
– På første runde ser vi, på den andre reparerer vi, sier Grimsby.
Pilotprosjektet Kirkevakta er så langt en suksess, og kan komme til å være skoledannende for andre kommuner. Prosjektet er iverksatt med støtte fra Riksantikvaren og følges med stor oppmerksomhet fra KA Arbeidsgiveorganisasjon for kirkelige virksomheter.
---
Kirkevakt
- Asker kirkelige fellesråd, Riksantikvaren og KA Arbeidgiverorgansiasjon for kirkelige virksomheter er sammen om et pilotprosjekt for tilsyn og vedlikehold av kirkebyggene.
- Prosjektet rettes mot byggenes klimaskall eller «værhud» som omfatter yttertak, tårn, vegger, vinduer og beslag.
- Asker kommune har 14 kirker og fem gravkapell. To av kirkene, Røyken og Hurum kirker, er middelalderkirker i stein.
- Avtale er inngått med firmaet Haandverkerne som foretar en inspeksjonsrunde og en servicerunde hvert år.
- Det toårige pilotprosjektet skal rapportere tidlig neste år.
---
Ny sjekk neste år
I løpet av de to årene kirkenes klimaskall er sjekket på denne måten, er nærmere 200 avvik funnet og mange er rettet. Det handler om fuglereir som må fjernes, takstein som må rettes eller skiftes, rensing av takrenner og nedløp, og noen litt større arbeid som å skifte et nedløp og utbedre en råteskade.
– Den systematiske måten å jobbe på, gjør at vi kan gjøre vurderinger. Det som ikke er akutt, men som kan forverre seg, kan vi sjekke om igjen neste år. Sammenligner vi med bilder fra i fjor, kan vi for eksempel sikrere si noe om tilstanden på kalklaget på en yttervegg, sier Grimsby.
Godt samarbeid
Da KA nylig la fram resultatet av kontrollen av alle kirkebygg i Den norske kirke, pekte byggdirektør Randi Letmolie på hvor avgjørende samarbeidet er mellom fellesråd og kommunestyre. Gode tilstandsanalyser, faktakunnskaper og kostandsoverslag mener hun er avgjørende for å komme i inngrep med kommunens økonomiplan. Der har en del lykkes, mente hun og pekte blant annet på prosjektet i Asker.
Kirkevergen opplever at Asker kommune setter av godt med midler. Grimsby peker på at Fellesrådets budsjettforslag går gjennom uten endring.
– Hele formannskapet var nylig med for å se hva vi gjorde med middelalderkirkene, forteller han.
[ Steinkirkene bak skjema til 2030-jubileet: – Trenger penger ]
Helhetsbilde
Marte Fjøse leder prosjektet i Asker der målet er å få alle kirkene opp på et forsvarlig vedlikeholdsnivå.
– Den systematiske måten å jobbe på gir oversikt der vi tidligere bare har hatt en dårlig følelse av at vi ikke har hatt kontroll. Noen av de feilene som blir funnet, er av en slik art at de kan settes på vent. Rapporteringen gir er en trygghet og en forutsigbarhet som gjør at vi ikke lenger bare «slukker branner». Vi kan tenke rekkefølge og ha det store bildet med oss hele tida, sier hun.
Ryktet har gått, og prosjektlederen har også fått henvendelser fra museer som er interessert.
– Et slikt system er attraktivt for alle som har en bygningsmasse å holde styr på, sier Fjøse.
Minst to år
Avtale om en ny toårsperiode er inngått med Haandverkerne. Hva som skjer videre er et åpent spørsmål. Da kan avtalen bli revidert.
– Etter fire år har vi antagelig såpass god oversikt at vi kanskje ikke trenger tilsyn hvert år. Denne måten å jobbe på gir oss rutiner som kommer oss til gode i fortsettelsen, tror Fjøse.
Når pilotprosjektet skal avgi endelig rapport til Riksantikvaren og KA, vil det også bli utarbeidet en brukerveiledning for andre som vil ta systemet i bruk.
– Hvert fellesråd må vurdere det, men vår anbefaling er å kjøre hele ordningen fullt ut i hvert fall i to år for å få en fullgod oversikt. Det holder ikke med en runde. Det illustreres av at vi har funnet flere avvik i år, fordi vi i andre runde visste mer om hva vi skulle se etter, sier Fjøse.
[ Komponist oppfordrer til å ikke erstatte konserter med gratis nettilbud ]
Sover godt
– Hvordan vil du beskrive forskjellen på før og etter dette prosjektet?
– Heldigvis er det ikke noe etter. Vi håper det skal rulle og gå. Forskjellen er at vi nå driver systematisk. Vi ser mer og gjør mer, og kan sove bedre om natta fordi vi har en mye bedre oversikt, sier Fjøse.
