Ida Jackson: – Er du klar for å høre om Jesu korsfestelse, kan du høre om Marias rier òg

– Hele advents- og julefeiringa endret seg for meg da jeg fikk barn. Nå klarer jeg ikke slutte å spørre meg om ikke denne høytiden er en nedtelling til Marias fødsel, sier forfatter Ida Jackson.

Hun har skrevet julefortellinga «Jeg fødte for dine synder», som du kan lese her. Tidligere i høst kom den kritikerroste memoaren Fødselsdag, der Jackson beskriver egen graviditet, fødsel og barseltid.

Nå er turen kommet til Marias barsel. Og i Jacksons Vårt Land-fortelling blir leseren ikke bare med inn i stallen: Maria er jeg-fortelleren, og leseren opplever Jesu fødsel fra kroppen hennes. Med rier, rifter og deretter råmelk.

– Det er litterært et friskt valg å skrive i førsteperson. Men det er ingenting i julefeiringa vår som handler om morkaker og fødselssmerter, sier forfatteren.

[ Les Ida Jacksons Maria-fortelling her: «Du står utenfor stallen og venter til riene mine er over» ]

Nagler og rier

Dermed ble synsvinkelskiftet – fra evangelisten Lukas’ distanserte tredjepersonsfortelling til Marias egen stemme – det forfatteren kaller en «stor kunstnerisk presang»: Plutselig kunne hun se fødselsberetningen i verdens bestselgende bok på en helt ny måte.

– Man kunne sagt at kristendommen er en religion som forholder seg lite til kroppslig smerte, men realiteten er at mye av påskefortellinga handler om Jesu lidelse, og smerten han gjennomgår for oss alle, sier Jackson.

Hun sammenligner påskefortellingas kroppsnærhet med Juleevangeliets kroppsfravær.

Man kunne sagt at kristendommen er en religion som forholder seg lite til kroppslig smerte, men realiteten er at mye av påskefortellinga handler om Jesu lidelse

—  Forfatter Ida Jackson

– Er du klar for å høre om naglene og korsfestelsen, kan du hvert fall høre litt om Marias rier også, sier hun.

Forfatteren er likevel klar på at hun ikke sammenligner Marias fødsel med korsfestelsen.

– Men uten Marias fødsel har vi heller ingen oppstandelse. Jesu død for vår skyld – det hadde ikke kunnet skje om ikke Maria gikk gjennom den transformasjonen som en fødsel er. Den transformasjonen har alle mødre gjennomgått for alle mennesker, sier Jackson.

---

Ida Jackson

• Forfatter (f. 1987) fra Fredrikstad.
• Kjent for blant annet Bragepris-nominerte Hitler, morfar og jeg, Jenter som kommer og barnebøkene om Brillebjørn.
• Ga i høst ut Fødselsdag: Mitt første år som mor, eller: En reise i underverdenen (Gyldendal).
• Har skrevet julefortellinga «Jeg fødte for dine synder», publisert i Vårt Land julaften.

---

– Ikke den historien man ville høre

Da Jackson fikk oppdraget om julefortellinga fra Vårt Land, nærleste hun evangeliene på nytt. Hun oppdaget at Lukas skriver at han baserer seg på øyenvitneskildringer. Hvem var til stede ved Jesu fødsel? I alle fall Maria. Og hvem kunne kjenne døperen Johannes sparke i magen? Ingen andre enn Elisabet. Lukas må ha fått med seg kvinnenes beretninger, konkluderer Jackson.

– Den eneste grunnen til at Maria ikke fører pennen selv, er at det ikke var tidens fokus, og ikke den historien man ville høre, sier Jackson.

Tidens fokus, skal vi tro Jacksons julefortelling, var heller maskulint. Ett sted parafraserer hun Lukas på at «det skjedde i de dager, da menn snakket med menn om menn og menn var landshøvding i Syria».

[ Ida Jackson trodde hun var ateist. Så skulle hun føde. ]

Til sist spør fortelleren – Maria – hvordan julefeiringa hadde sett ut om hennes egne ord ble viet større oppmerksomhet.

– Det jeg egentlig spør om, er hvordan verden hadde sett ut om vi ikke levde i et patriarkat. Patriarkatet er ikke en kristen konstruksjon, men det er fra dét perspektivet alle de hellige tekstene er fortalt, sier Jackson.

Patriarkatet er ikke en kristen konstruksjon, men det er fra dét perspektivet alle de hellige tekstene er fortalt

—  Forfatter Ida Jackson

Hun påpeker at Lukas er den eneste av evangelistene som gir ordet til Maria selv, i Marias lovsang (Luk 1:46-55). Johannes og Markus hopper rett til Jesu voksendåp i Jordan-elva, mens Matteus vier vismennene fra Østerland mer plass en barnefødselen.

– Elisabet hadde en helt sentral rolle

Maria er hovedperson, men også andre kvinner spiller aktive roller i Jacksons julefortelling. Blant dem ovennevnte Elisabet, Marias kusine og mor til Johannes. Egentlig kunne ingen av dem få barn. Tenåringen Maria hadde ikke hatt sex med Josef. Og Elisabet var godt oppe i ufruktbar alder.

Så skjedde mirakelet likevel: Elisabet ble gravid seks måneder før Maria.

– Elisabet har en helt sentral rolle i evangeliet. Det er bare det at med vinkelen evangeliene er fortalt fra, er de sentrale kvinneskikkelsene visket ut, sier Jackson.

I Jacksons fortelling lever de to kvinnene under samme tak i tre måneder, og deler tanker om tro, fødsel og morskap.

– I alle andre sammenhenger snakker vi om hvordan barnet er oppdratt av noen. Og det er ikke Elisabet og Maria som skaper Johannes og Jesus, men de fleste er litt påvirket av hvordan de vokser opp. Selv om det er en hellig far inne i bildet, sier Jackson.

Sønnene blir voksne. Og i Jordan døper Johannes tremenningen, og himmelen åpner seg og Guds ånd viser seg som en due: Slik også mors liv åpner seg og slipper fram himmelbarnet, påpeker Jackson i fortellinga.

Det er ikke Elisabet og Maria som skaper Johannes og Jesus, men de fleste er litt påvirket av hvordan de vokser opp

—  Forfatter Ida Jackson

---

Kvinner i Juleevangeliet

• Maria er Jesu mor, himmeldronning og en av de aller fremste helgenene i katolsk og ortodoks kristendom.
• Elisabet er Johannes’ mor, Marias kusine og nære venn.
• Anna er Det nye testamentets eneste kvinnelige profet.

---

Sammenligner evangelier og Knausgård

Men Elisabet er ikke med når Maria føder i Betlehem. Der er derimot profetinnen Anna, Det nye testamentets eneste kvinnelige profet. Jackson ser for seg at Anna – sammen med kloke koner fra fjern og nær – rykker ut til stallen når de hører om førstegangsføderen.

– Har du englevakt, som vi kan anta at mor og barn hadde i dette tilfellet, er det ikke urealistisk at det kom et kvinnelig hjelpekorps fra tempel og herberge til unnsetning. Også en profet, sier Jackson.

Forfatteren har diktet innenfor evangelienes rammer: Hun har forholdt seg samvittighetsfullt til skriftstedene, og fylt på med nyanser og detaljer som passer tiden og stedet.

– Jeg sammenligner evangeliene med virkelighetslitteraturen. Knausgård har definitivt skrevet en sann bok om Karl Ove, samtidig som vi vet at han juger, sier Jackson.

Hun mener det samme kan sies om de fire evangeliene.

– Evangeliene er sanne – men du kan ikke bevise i en rettssak at Salomo har levd, for eksempel, sier Jackson.

Slik er det mulig at alle fire evangeliene er sanne – på hver sin måte – hevder Jackson.

– Virkelighetslitteraturen er en metafor for evangeliene, for det er fantastisk at vi har fire versjoner av samme historie. Det er vidunderlig postmoderne og flerstemmig, sier hun.

Virkelighetslitteraturen er en metafor for evangeliene, for det er fantastisk at vi har fire versjoner av samme historie

—  Forfatter Ida Jackson

– Ingen Jesus uten Maria

I researchprosessen snakket Jackson med gynekologer og teologer. I Vårt Land-julefortellinga tilhører Maria og Josef øvre middelklasse: Josef har verksted og til og med ættetavle – paret har buskap, og de skal skrives inn i manntall.

– Vår definisjon av fattigdom er ikke den samme som i Palestina for 2.000 år siden. Samtidig er fortellinga om Maria som fattig og uvitende til stede i salmene og julespillene, sier Jackson.

Hvordan ser julefortellinga ut, hvis vi går bort fra at de involverte kvinnene var fattigslige og uvitende?

—  Forfatter Ida Jackson

Selv tror hun ikke på bildet av Maria som uvitende. I evangeliene kommer Maria og Elisabet fra familier med nær kjennskap til religiøs praksis. Og i Marias Lovsang henviser hun selv til Talmud.

– Hvordan ser julefortellinga ut, hvis vi går bort fra at de involverte kvinnene var fattigslige og uvitende? Jeg strekker det ikke for langt når jeg skriver at Maria kunne lese, sier Jackson.

[ Næringsministeren: – Juleevangeliet er veldig vakkert ]

Nytolkning til tross, Jackson er klar på at hun har behandlet bibeltekstene med den største respekt.

– Jeg beskriver ting som er veldig hellige for meg. Samtidig er det sant at det finnes ingen Jesus uten Maria, sier Jackson.

I fortellinga skriver hun: «I begynnelsen var ikke Ordet, i begynnelsen var jeg deg, og du meg». Hos Prøysen henger julestjerna over jordmor Matjas hus.

– Julefortellinga jeg har skrevet, lever i alle kvinner som har disse følelsene knyttet til Juleevangeliet, sier Jackson.

Eller som Maria sier i Jacksons fortelling: «Jeg er alle mødres innsikt».