«For Augustin er ikke troen som et klippekort på The Well»

ANDRE BREV: I sitt svar til Kaja Melsom, argumenterer teolog Ragnar Misje Bergem for at troen på det hinsidige ikke trenger å innebære en nedvurdering av livet på jorden.

Ragnar svarer Kaja Melsom
«Dante uttrykker et håp om at den evinnelige vekslingen mellom stillstand og strev vi nå lever med, en gang kan forvandles til noe mer levelig. Inntil videre må jeg kanskje akseptere at jeg blafrer med vingene uten å komme noen vei», skriver Ragnar Misje Bergem i sitt brev til Kaja Melsom.
Publisert Sist oppdatert

Kjære Kaja Melsom,

Da jeg leste brevet du skrev om vår tids jag etter sjelero, ble jeg minnet på en studievenn fra England. Han hadde en hang til det nevrotiske, slik du skriver at du også har. En gang meldte han seg opp på et «mindfulness»-kurs for å lære seg å mestre livets rytmer. Mindfulness-filosofien sier at vi kan oppnå en viss ro ved å gjøre oss oppmerksomme på livet som det utspiller seg. Som sagt så gjort: min kjære venn satte på en regelmessig alarm på mobilen, og flere ganger om dagen hylte alarmen slik at han hoppet i stolen i biblioteket. Hver gang lyste påminnelsen fra skjermen: «HUSK Å PUSTE OPPMERKSOMT!!!»

Om ikke annet, illustrerer dette eksempelet at de teknikkene vi bruker for å oppnå sjelero, ofte kun forlenger listen av gjøremål som vi føler oss stresset av. Og dét satte du jo ord på da du beskrev den irritasjonen du føler for binaural musikk og nyfrelste retreatgåere: bak løftet om sjelero, venter det egentlig en pisk og en stemme som sier at livet ditt ikke er godt nok.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP