– Kirkens synkende medlemstall gjør at spørsmålet stilles om vi trenger ny kirke når vi har Snarøya kirke som ligger et par kilometer lenger ut. Noen vil «føyse ut» alt som har med religion å gjøre. Da er det viktig å få fram hvor viktig religion er, sier Stein Øgrim.
Han ledet Bærum kirkelige fellesråd i 20 år, til han gikk av for to år siden, og svarer på Vårt Lands spørsmål. Bakgrunnen er at vi for noen dager siden omtalte at Hovinbyen i Oslo, som vil huse opp mot 80.000 innbyggere, ikke har satt av plass til noe nytt gudshus.
På Fornebu derimot, som kun vil ha 20-30.000 mennesker boende, ble flerbrukshuset som skal romme en kirke, tegnet inn for flere år siden. Hva har menigheten i Bærum gjort annerledes?
[ Kirkeverge: Hovinbyen kan klare seg uten kirke, men ikke uten kirkenærvær ]
Finanskrise
– I de første visjonene så vi for oss en ny kirke som et landemerke nede ved sjøen, forteller Stein Øgrim, som først ble valgt inn i menighetsrådet i 1993.
Vi ville komme øverst i saksbunken da politikerne skulle ta stilling til alle saker som hadde med milliardutbyggingen av bydelen å gjøre
— Thomas Wagle, sokneprest
Planene ble justert rundt årtusenskiftet. Flyplassen var avviklet, og byplanene var lansert. Kirken måtte ligge der de mange menneskene skulle bo, og kirkens plassbehov kunne kombineres med andre. I 2007 inngikk Bærum kommune og Bærum kirkelige fellesråd en detaljert avtale som fastla innholdet i flerbrukshuset og framdriftsplan med blant annet tillyst arkitektkonkurranse våren 2008.
Et 58 siders dokument ga detaljer for bibliotek-, kultur- og kirkebygg og det myldrende livet man så for seg på torget utenfor.
---
Fornebulandet
- Fornebulandet menighet i Bærum kaller seg en lavterskel-kirke.
- Menigheten het tidligere Lysaker og Snarøya menighet og strekker seg fra Snarøya, Fornebu, Lysaker og til Stabekk.
- I 1994 startet menigheten arbeidet med en ny kirke på Fornebu.
- Menigheten har i dag over 8.000 medlemmer.
- Når Fornebubyen er ferdig utbygd, regner menigheten med å være en av landets største med nærmere 20.000 medlemmer.
- Menigheten nedsatte en egen ressursgruppe for å drive arbeidet med kirkeplanene.
- Et nytt flerbrukshus med vigslet kirkerom kan stå ferdig i 2028.
---
Så kom finanskrisa. Boligbyggingen stoppet opp, og kirkeplanene ble lagt på is. Kjøpesenteret Fornebu S ble bygget, men ikke senteret som skulle utgjøre den ikke-kommersielle delen. Men også de neste årene stod menigheten på.
– Hva er det viktigste du har lært av arbeidet?
– Å tenke gjennom og å ha et grundig svar på hvorfor vi vil ha en kirke der, og at løsningen vi får henger sammen med akkurat det, svarer Øgrim.
Kommunespråk
I 2016 leste Thomas Wagle en stillingsannonse som pirret ham. Fornebulandet menighet ønsket seg en sokneprest som hadde «vilje og evne til å møte store utbyggingsprosesser». Han søkte og fikk jobben. I dag snakker presten «flytende kommunalt» og forteller om KDP1, 2 og 3 i høyt tempo.
– Unnskyld, hva er KDP?
– Kommunedelplan 3 ble vedtatt i mars 2019. Der er flerbrukshuset med. Bygget skal ligge på tomta ved Fornebu S og være et flerbrukshus med kirkerom. Men endelig vedtak er ennå ikke gjort, forteller han.
Han har en egen powerpoint-presentasjon for kirkevisjonen. Den brukte han nylig i et lunsjmøte med kommuneledelsen for å holde planene varme. På første side lyser OL-logoen fra Lillehammer 1994. Det året startet arbeidet. Soknepresten minnet på den måten politikerne om hvor lenge menigheten har jobbet. Samtidig fikk han fram at Fornebu vil bli like stort som Lillehammer der det er syv kirker.
[ Samler inn byggemidler med gjenbruksbutikk ]
Bygget modell
For fem år siden byttet Lysaker og Snarøya menighet navn. Menighetsrådet mente Fornebulandet menighet passet bedre med tanke på de mange nye innflytterne til Fornebulandet. Da menigheten tok opp igjen byggesaken, nedsatte de en egen ressursgruppe. Tidligere fellesrådsleder Stein Øgrim er med i gruppa.
Det samme er Reidun Reve, tidligere kirkeverge i Røyken og Hurum. Der har de bygget Teglen – et kombinert bygg for kirke, kultur med livssynsåpent rom tegnet blant annet av arkitekt Aina Dahle.
– Vi ville komme øverst i saksbunken da politikerne skulle ta stilling til alle saker som hadde med milliardutbyggingen av bydelen å gjøre, forteller Wagle.
En såkalt mulighetsstudie ble bestilt fra arkitekt Dahle, og en modell ble bygget. Slik ville menigheten synliggjøre prosjektet for alle.
Vi må kunne snakke kommunens språk
— Astrid Holmsen Krogh
– Og det var menigheten som i en høring lanserte tanken om å kombinere det med et livssynsåpent rom, forteller Øgrim.
Før sist kommunevalg var kirken i møte med mange av partigruppene i kommunen der de la fram planene. Både Wagle og Øgrim mener slik kontakt med politikerne er svært viktig.
Sokneprestens powerpoint lar dessuten tallene tale der han peker på at folk møter hverandre i kirka på tvers av generasjoner gjennom hele uka.
Lokalt engasjement
Kirkeverge i Bærum, Astrid Holmsen Krogh, har ansvar for ti menigheter og like mange kirker. I arbeidet med kirkeplanene er hun avhengig av det lokale engasjementet og eierskapet som ligger i menigheten.
– Det er kjempeviktig når vi skal forankre saken i fellesrådet, og når vi skal gå videre til politikere og administrasjon. Mange må følge med og lese kommunens planer for å gi høringsuttalelse der det er naturlig. Fellesråd og menighetsråd er i tett dialog når vi skjønner at det er noe som er viktig å spille inn. Vi må kunne snakke kommunens språk og bruke formelle og uformelle anledninger til å snakke det fram. Vi må være passe tålmodig, ting tar tid. Å bygge flerbrukshuset tar dessverre lengre tid enn man skulle ønske.
[ Guds plass i byen – fra Chrstiansfeld til Fornebu ]
Ikke i mål
Mye arbeid gjenstår. Menigheten er spent på hvem de skal dele huset med og hva bygget vil gi rom til.
– Har dere knyttet allianser med andre livssyn?
– Kontakten med Human-Etisk Forbund har gitt positive signaler. Vi vet det er et bygg nærmiljøet er opptatt av. Velforeningene er positive, sier Wagle.
Selv i et mer sekulært samfunn opplever soknepresten at han blir hørt.
– Dette er noe jeg brenner for. Det er avgjørende at vi lokalt pusher saken, skriver leserinnlegg, har kontakt med velforeninger og møter på folkemøter, så kan kirkeverge og prost sette inn det tunge skytset når det trengs. En slik arbeidsfordeling står ikke i noen regler for styring av kirken. Men kjemper man ikke lokalt, blir det ikke noe kirkebygg. Ønsket må komme nedenfra.
