– For rene kirkelige handlinger kan behovet dekkes av kirkene som ligger i nærheten, sier Robert Wright.
Planleggerne av den nye store bydelen i Oslo har gitt byen et navn med gudshus i, men har glemt planer for gudshuset. Hovinbyen er satt sammen av «hov» som er et førkristent gudshus og «-vin» som er norrønt for eng.
Nord-Europas største byutviklingsområde skal romme opp mot 80.000 innbyggere i det som er nederste del av Groruddalen. Fem kirker og en moské er å finne i områdets ytterkant, men kommunen har ingen planer om nye seremonirom, kirke eller moské i den nye bydelen.
Arshad Jamil fra Muslimsk Dialognettverk mener det er lurt av kommunen å innlemme steder for trosutøvelse i planene. Behovet dukker opp, og det vil koste kommunen dyrt å vente, sa han til Vårt Land tirsdag. Prost i Nordre Aker, Marit Bunkholt, er overrasket over at et sted for trosutøvelse ikke er med i planene. Et søk i plandokumentene ga null treff for religion.
[ Norges største byutvikling har ikke plass til gudshus ]
Burde ha sagt fra
Oslos kirkeverge Robert Wright kan gi noe av forklaringen.
– Hvor har dere vært i planprosessen?
– Vi har ikke gitt egen høringsuttalelse i forbindelse med planarbeidet. Det har vi for vane å gjøre. Det kan godt være vi burde ha gjort det, sier Wright som er oppvokst i og fortsatt bor i Groruddalen.
– Det kirkelige nærværet er imidlertid ikke bare avhengig av et fysisk kirkebygg, men av hva man klarer å få ut av menighetsarbeidet, sier han.
En arkivsjekk kirkevergen har gjort viser at det er avgitt kirkelige uttalelser i planperioden. Det har dreid seg om gang- og sykkelforbindelser, trafostasjon, flytting av høyspentlinje og andre endringer.
– Men ikke noe om behov for ny kirketomt, konstaterer Wright.
[ Venstres Guri Melby vil åpne eldre kirker for livssynsåpne begravelser ]
---
Hovinbyen
- Et stort område øst i Oslo, som strekker seg fra Bjerke og Vollebekk i nord til Bryn i sør, og fra Hasle og Ensjø i vest til Teisen og Alnaelva i øst. (Se kart)
- Oslo kommunes plan for området har en femtiårshorisont. Kommunen sikter mot 40.000 nye boliger og 50-100.000 nye arbeidsplasser.
- Tidligere var området preget av vei, industri, lager- og kontorbygg.
---
Østre Aker kirke
For seks år siden meldte Østre Aker og Haugerud sokn et innspill til den strategiske planen for Hovinbyen. Den handler ikke om behovet for en kirketomt, men om utnyttelsen av verdiene knyttet til Østre Aker kirke med prestegård og grøntområdet rundt. De argumenterer for at parken med de historiske bygningene i sentrum av Hovinbyen er «et unikt tilskudd og venter bare på å bli brukt og utviklet».
– Når mennesker flytter til helt nye boligområder, vil de sette pris på områdets historie. Den er viktig for en kollektiv identitetsforankring, het det i uttalelsen.
Vårt Land fortalte tirsdag også om initiativet Fellesrådet og Oslo bispedømme har tatt der Nordre Aker-prost Marit Bunkholt ledet et utvalg som undersøkte kommunens såkalte «strategiske plan» for Hovinbyen.
Holder ikke
Et tros- og livssynsutvalg ledet av Trond Bakkevig, la i fjor fram rapporten «Tro det eller ei» – om tros- og livssynspolitikk i Oslo kommune. Under pandemien er den blitt liggende, og blir trolig ikke behandlet politisk før neste år. I rapporten påpekes det at kommunen ikke er «lovpålagt å fremskaffe eller drifte lokaler til tros- og livssynsvirksomhet, utover finansieringsansvaret for kirkebygg i Den norske kirke. Likevel mener utvalget at kommunen bør ta denne utfordringen mer på alvor enn hva som gjøres i dag.»
– Hva er din kommentar til planene for Hovinbyen?
– Det holder ikke å si at det er kirker i omkretsen. En helt ny bydel kan ikke basere seg på de gamle kirkene når det kommer 60.000 nye innbyggere. Noe må gjøres med dette, og ideen om et felles hus med atskilte rom er veldig bra, svarer Bakkevig.
Konfrontert med Bakkevigs uttalelse sier Robert Wright:
– Det jeg er enig i er at vi trenger bygg som er egnet for livssyn. Det vil svare til den pluralismen som finnes i Groruddalen, sier han.
Ingen refleksjon
Når behovet likevel er havnet utenfor i den kommunale planleggingen, mener Bakkevig det går inn i en rekke av lignende forhold.
– Da vi gjorde utredningen av tros- og livssynspolitikken, fant vi ut at plan- og bygningsetaten fra gang til gang tok imot henvendelser, og hadde en konsistent politikk på hva de skulle svare, men ga ingen veiledning. Det var ingen refleksjon over at dette er en sak som angår store deler av Oslos befolkning.
– Rapporten mener kommunen bør ta utfordringen mer på alvor. Hvordan?
– Det kan de gjøre ved å legge til rette for at det settes av arealer. Det eneste de er pålagt er kirkebygg. Der kan de ha sitt på det tørre ved å vise til kirker i nær omkrets. Men Oslos befolkning har en sammensetning som gjør at det stilles helt nye krav. De har ingen plikt til å sette av bygg for andre religioner, men god byplanlegging tar vare på menneskers behov. Dette er et behov som gjør seg gjeldende. Skal Oslo være en livssynsåpen by, bør det legges til rette for at det bygges. Finansieringen er en annen sak.
– I rapporten påpeker dere også at ingen har klart ansvar og at man blir sendt rundt mellom ulike etater. Hvorfor er det blitt slik?
– Fordi det mangler en koordinerende instans når det gjelder religions- og livssynsspørsmål. Vi foreslår den lagt til byrådslederens kontor fordi det angår så mange deler av kommunens virksomhet, sier Bakkevig.
[ Bakkevig: - En saftig oppstramming av kommunale etaters håndtering av tros- og livssynssamfunn ]
Stedsfølelse
Øystein Dahle er direktør for avdeling for sektorpolitikk og styring i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Han minner om at Groruddalens historie fra 1970 av er et eksempel på god kommunal planlegging i en tid da det var like viktig å bygge kirke som kjøpesenter og skole.
– Kirken var en del av det å bygge et nytt sted. Jeg synes det er spesielt at de nå greier å planlegge for en så stor bydel hvor det perspektivet er ute. Skal en stor by fungere, må man ha tilknytning til det stedet det bor. Ved å utelate kirken fratar man den nye bydelen en mulighet til å utvikle stedsfølelsen, sier Dahle.
Han viser til at Stortinget har vedtatt lov om tros- og livssynssamfun som legger til rette for et livssynsåpent samfunn og for at for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke.
– Hvor aktive er kirken i det kommunale planarbeidet?
– Mange av de nye kirkene blir bygd i områder der det kommer et ønske nedenfra fra folk som bor der. I Hovinbyen bor det ikke mange ennå. Da er planprosessen avgjørende. Derfor er det spennende å sammenligne med 1970-tallet og seinere da det var mange svært aktive menigheter i nærmiljøet. Ved utviklingen av nye områder må man være med i planarbeidet, sier Dahle.
[ Agnes Ravatn ønsker prestefri begravelse i kirker ]
Kan bli bedre
Han viser til eksempler fra Asker og Stjørdal der nye kirkebygg er reist i ulike kombinasjoner med andre behov. Også i den nye Fornebubyen i Bærum er et bygg for livssynsrom og kirke tatt med i planene.
– Mange fellesråd er i nær kontakt med sine kommuner, og det er opp til det enkelte råd hvor aktive man er. Kanskje skulle vi i KA vært flinkere til å løfte fram dette perspektivet med å være mer offensiv i forhold til kommunalt planarbeid. Hovinbyen er et eksempel på at vi kan bli enda bedre på å løfte fram prosesser som legger premisser for arealer, infrastruktur og budsjetter hvor kirke blir berørt på ulike måter, sier Dahle.
– Er ikke det tett på en hovedoppgave for KA?
– Jo, og vi gjør mye på kirkens kobling til kommunene, men vi kan bli enda bedre på det. Og kommunen må samarbeide mer de kreftene som er berørte av tros- og livssynspolitikken.
