Det gamle testamente er «hjertespråket»

Til Kirkemøtet 11.-16. november foreslås det å avvikle ordningen med særskilte prekentekster, dvs. at tekster fra Det gamle testamente og episteltekster i Det nye testamentet ikke lenger vil stå oppført som prekentekster i gudstjenester i Den norske kirke.

Vi støtter innholdet i kronikken fra våre kolleger Jostein Ådna og Knut Holter, som sto på trykk i Vårt Land 26. oktober, «Hele Guds ord må få lyde».

[ Foreslår å avvikle fast preken over Det gamle testamentet – Nå reagerer forskere ]

Fattigere kirke

Dersom forslaget går igjennom, vil det gjøre gudstjenestelivet i Den norske kirke betydelig fattigere. Et slikt forslag går i tillegg på tvers av idealet bak gudstjenestereformen fra 2011.

Med denne reformen ønsket man å balansere mellom tradisjon og fornyelse. Dette førte blant annet til at gudstjenesten ble beriket med flere gammeltestamentlige tekster enn tidligere. Reformens økte bruk av gammeltestamentlige tekster er begrunnet i et ønske om å gi et representativt utvalg, hvor både flere bøker og flere litterære sjangere er inkludert i gudstjenesten.

Dette idealet kan også sees i sammenheng med Det norske bibelselskapets arbeid med ny bibeloversettelse, som hadde overskriften «Nærmere kildetekstene, nærmere de bibelske bildene, i et nytt og levende språk.» Mottakelsen av Bibel 2011 var overveldende og førte til en økt oppmerksomhet overfor tekstenes litterære kvaliteter og kulturelle betydning.

[ I Jobs bok lar Gud seg overtale av Satan til å ødelegge et menneske uten grunn. Er det et gudsbilde kirken tør å ta i? ]

GT er «hjertespråket»

Det er ikke mulig å forstå dybden i Det nye testamente uten også å kjenne Det gamle. GT er «hjertespråket» i NT. GT var Jesu og apostlenes Bibel. Gjentatte ganger finner vi gjenbruk av tekster fra for eksempel 5 Mosebok, Jesaja og Salmene.

Forståelsen av Jesus som den lovede Messias begrunnes nettopp ut fra tolkninger av tekster i GT. Burde ikke kirkegjengere i dag også få høre tekstene som la grunnlaget for den kristne tro og lære? Det er den samme Gud, som er kjærlig, tolerant, overbærende og som skaper, velsigner og dømmer i begge testamentene.

Dersom forslaget går igjennom, vil det gjøre gudstjenestelivet i Den norske kirke betydelig fattigere.

—  Styret i Norsk gammeltestamentlig selskap

Gud kom med loven, kalte profetene og forkynte rettferdiggjørelse ved tro. Bibelforskning i de senere årtier har avdekket en større nærhet mellom tekstene i GT og NT, og hvor dypt forankret de nytestamentlige forfatterne var i tekstene fra GT.

Beskriver livet usminket

Opp gjennom kirkens historie har tekster fra GT stått som en sentral kilde for mange troende. GT beskriver livet usminket og tidvis brutalt, slik det er for så mange av oss. Det er svært relevant som en inngang til livstolkning også i dag.

Den ærlige og åpne fremstillingen av troendes oppturer og nedturer, den direkte måten Gud blir utfordret på i menneskelig nød, og det etiske budskapet om å ta vare på enken, den foreldreløse, fattige og fremmede berører en livsnerve hos mange. Som kjent var det Salmenes Bok som dannet grunnlaget for Martin Luthers formulering av rettferdiggjørelse ved tro.

GT beskriver livet usminket og tidvis brutalt, slik det er for så mange av oss.

—  Styret i Norsk gammeltestamentlig selskap

Ved å legge vekt på kjønnsinkluderende språk, har det kommet inn flere tekster som omtaler Gud på ulike måter og flere tekster som synliggjør kvinner. Tekstrekkene er blitt utvidet til tre, slik at en større del av det bibelske materiale kommer til uttrykk. I et tidligere kirkeår rommet prekentekstene for eksempel fortellingene om Sara, Hagar og Ismael, og om Rut og Noomi.

Dersom forslaget om å avvikle ordningen med å preke over slike bibeltekster oppheves, vil menigheten gå glipp av et større mangfold av livsvisdom i gudstjenesten.

Viderefør særskilte prekentekster

Bibeltekstene er fra andre tider, steder og kulturer, noe både Abraham, Sara, Hagar, Ismael, Rut, Noomi, Jesus og apostlene minner oss om. Abraham, Isak og Jakobs Gud i kirkens kanon står i dialog med Tanakh, Mishna og Talmud i jødedommen og Koranen i islam.

Bibelen er en kilde utenfra, som med sin fremmedhet og annerledeshet kan utfordre kirken og bidra til større åpenhet i et flerkulturelt Norge.

Vi vil sterkt anmode Kirkemøtet om å videreføre ordningen med særskilte prekentekster, der hele Bibelens rike tekstmateriale får en rettmessig plass. Vi er redd kirken vil stå tilbake langt fattigere, og mindre aktuell i dagens Norge, om det ikke lenger prekes over tekster fra Det gamle testamentet og epistlene i kirkene.

[ Holder fast ved fortapelsen – men oppfordrer unge til å tenke nytt om helvete ]