– Et oppgjør kan være viktig for kirkens egen læring

Det er et rystende kapittel i norsk kirkehistorie som historikerne i dag er i ferd med å grave fram. Som Vårt Land skriver, etterlyses det nå et kirkelig oppgjør med antijudaismen som hadde mange talsmenn blant kristenfolket i tiden forut for nazistenes okkupasjon i Norge.

– Jeg tror det kan være viktig for kirken å ta et oppgjør med antijudaismen. Problemet med at et slikt oppgjør ikke er blitt tatt, møter vi kanskje i dag, sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn.

---

Dette er saken

• Historikere er i ferd med å grave fram norsk kirkehistories mørkeste kapittel. Fra mellomkrigstiden har Torleiv Austad funnet «en påfallende antijudaisme» i landets nest eldste misjonsorganisasjon, og i en kommende bok om organisasjonslivet, avdekker Bjørn Westlie sterke antijødiske holdinger i det kristne organisasjonslivet.
• Nå etterlyses et kirkelig oppgjør med fortiden, og en beklagelse for å ha bidratt til å spre hat og fiendtlighet forut for jødeforfølgelsene og deportasjonene i 1942. Et nytt utvalg, nedsatt av Mellomkirkelig råd og Bispemøtet skal gjennomgå Den norske kirkes forhold til jødene, og komme med anbefalinger om veien videre.

---

Offer og bødler

Med dette viser han til diskusjonene om Israel/Palestina, og hvordan dette tidvis har gjort forholdet mellom Det mosaiske trossamfunn og Den norske kirke krevende. I september møtte Kirkeuka for fred i Palestina og Israel kritikk for en fotoutstilling i Bergen, der teksten som ledsaget bildene, skrev at palestinerne lever med «daglige korsfestelser». Og i vår reagerte rabbiner Joav Melchior på det han mente var en stadig vanskeligere dialog med Den norske kirke. Da hadde biskop Solveig Fiske tidligere på vårparten sammenlignet nazistenes okkupasjon av Norge med Israels okkupasjon av palestinske territorier – noe hun senere beklaget.

[ Bakgrunn: – Kirken må si unnskyld til jødene ]

Melchior pekte imidlertid på at lignende uttalelser hadde kommet fra andre kirkelige representanter tidligere, og mente sammenligninger mellom Israels handlinger og nazistenes under 2. verdenskrig, ble et hån ovenfor både historien og ofrene: «Hvis ofrene kan sammenlignes med bødlene, så var nok ikke bødlenes forbrytelser like alvorlige. Dermed kan man rense det europeiske samfunnet fra det historiske ansvaret og åpne for nye forbrytelser,» skrev Melchior.

Viktig ‘sjelegranskning’

– Det skal mye til for at vi går ut på den måten som Joav gjorde. Og hadde kirken tatt et oppgjør tidligere, hadde vi kanskje ikke sett endel av de utslagene vi i dag ser, mener Kohn, som mener det ikke er for jødenes del at en unnskyldning er viktigst:

– Vi behøver ingen unnskyldning. Men det kan være viktig for kirkens egen læring, sier Kohn, og legger til:

– Unnskyldninger i seg selv er en bra ting. Men det er ikke noe Gud trenger, det er først og fremst for vår egen del. Fordi en unnskyldning alltid begynner med en erkjennelse, om at du har gjort ting som du ikke vil gjøre igjen. Den norske kirke har allerede gjort endel erkjennelser, gjennom uttalelser fra bispemøtet i 2012 og 2016. Samtidig er det et viktig poeng at katolikkene kom med dette allerede i 1965, sier han.

I konsilteksten Nostra Aetate heter det at Den katolske kirke beklager «det hat, de forfølgelser, de utslag av antisemittisme som er blitt rettet mot jødene».

– Noe av det som ble knesatt som følge av Nostra Aetate, var at katolikkene sluttet å misjonere overfor jøder. Dette har jo protestantiske kristne i Norge fortsatt med, sier Kohn.

Hadde kirken tatt et oppgjør tidligere, hadde vi kanskje ikke sett endel av de utslagene vi i dag ser

—  Ervin Kohn

Se til prekestolene

I hovedsaken i Vårt Land, forteller tidligere Oslo-biskop Ole Christian Kvarme om jødehatet han opplevde i den nære etterkrigstida. Kohn kjenner igjen slike beskrivelser.

– Det var ikke bare det at de ikke ble ønsket velkommen hjem. Men det var heller ingen som stilte dem spørsmål, og dette gikk helt ned på mikronivå. Når en gutt i en klasse plutselig ble borte, og kom tilbake to og et halvt år etterpå, så stilte ingen spørsmål, verken hvor han hadde vært, eller hvordan det var å være flyktning. Og når de lurte på hvor det var blitt av eiendelene deres, ble det både stilltiende og eksplisitt uttrykt «du skal bare være glad for å være i live», sier Kohn.

[ Forlagene tar selvkritikk for manglende jødisk historiefremstilling ]

– Kvarme sier at et oppgjør med det negative, må følges av en positiv nyorientering. Hva bør det innebære, etter ditt syn?

– Jeg synes det er viktig å se på hva som formidles fra prekestolene. Noe av det vi har lidd mest under er påstander og bebreidelser for jødenes kollektive skyld for Kristusdrapet. Det er kanskje grenser for hvor mye man kan nyorientere Matteusevangeliet, men enhver prest velger hva han eller hun vil trekke fram. Og jeg håper man får en annen sensitivitet for antisemittisme, at man klarer å se det når det dukker opp, sier Kohn, som synes det er problematisk når prester under julegudstjenester bruker Betlehemsfortellingen til å snakke om Vestbredden og muren.

– Det å koble kristne teologi med den aktuelle politiske situasjonen, bør man holde seg fra. For på denne måten får nye generasjoner prester med seg vranglære. Når det er sagt har vi også hatt gode relasjoner til Den norske kirke, og ikke minst preses Olav Fykse Tveit. Slik at da Shaun Matheson sist hadde en antisemittisk tirade i «Shaun på P13», sendte jeg en melding til Fykse Tveit, som dagen etter kom på banen og ba NRK ta grep mot antisemittiske uttalelser. Det var helt forbilledlig, sier Kohn.

Det verste, etter min mening, er antisemittismen på venstresiden, som det ikke ofte blir slått ned på.

—  Ervin Kohn

Antisemittisme til venstre

Mellomkirkelig råd og Bispemøtet har nå nedsatt et nytt utvalg som skal drøfte forholdet mellom Den norske kirke og jødene, og komme med anbefalinger.

– Jeg tror en ‘sjelegranskning’ kan gjøre Den norske kirke mer frimodig, sier Kohn, og ser fram til å ønske gruppen velkommen til synagogen i Oslo om få uker.

– Hva blir det viktig for deg å formidle her?

– Min oppfordring til kirken, er at hvis de ønsker å være del av løsningen i Midtøsten, må de støtte begge parter, kjefte på begge parter, og ikke demonisere bare den ene parten. Antisemittismen er i vekst i Europa, og én ting er at den kommer fra ytre høyre. Men det verste, etter min mening, er antisemittismen på venstresiden, som det ikke ofte blir slått ned på. I stadig større grad ser man på Israel som et imperialistisk og kolonialistisk prosjekt, koblet med kapitalisme – også glemmer man helt at Israel består av flyktninger, der 53 prosent av dagens jødiske befolkning kommer fra arabiske land.

– Hva har dette med norske jøder å gjøre?

– Veldig mye. HL-senterets undersøkelser har vist sammenheng mellom nivået på antisemittisme og støtte til den ene parten i konflikten i Midtøsten. Norske jøder har en høy sensitivitet i møte med antisemittisme, og vi ser sammenhengen: Når Israel blir demonisert, opplever vi at det blir verre for ungene våre – de gruer seg til å gå på skolen, sier Kohn.

[ Jerusalem ved Rhinen er blitt verdensarv ]