Abdulrazak Gurnah vinner Nobelprisen i litteratur

– Jeg er overrasket. Av de afrikanske forfatterene som har vært nevnt, har ikke Gurnah vært nevnt oftest, selv om han har vært en betydelig stemme, sier Helge Rønning.

Rønning er professor ved UiO og har skrevet og redigert flere bøker om afrikansk kultur og samfunn. Selv liker han valget:

– Det er overraskende, men ikke noe dårlig valg. Gurnah har et vidt forfatterskap, og har vært opptatt av hva det vil si å leve mellom kulturene, han har skrevet romaner både om det å leve i eksil og om tanzaniansk historie.

---

Abdulrazak Gurnah

• Britisk-tanzaniansk forfatter, født i 1948
• Vokste opp på Zanzibar, men flyttet siden til England for å studere.
• Har i en mannsalder jobbet ved universitetet i Kent, og har etablert seg som en betydelig stemme i engelskspråklig litteratur, med ti romaner og flere noveller.
• Forfatterskapet dreier seg rundt eksilproblematikk og afrikansk historie. Gurnah har samtidig avvist at han er en postkoloniforfatter.
• Tildeles Nobelprisen i litteratur for 2021.

---

Prisen ble kunngjort klokka 13 torsdag av Svenska Akademien. Blant bookmakernes og ekspertenes favoritter var blant andre Jon Fosse, kenyanske Ngugi wa Thiong’o og franske Annie Ernaux. Gurnah var ikke nevnt.

Sjeldent kontinent

Komiteens begrunnelse er at romanforfatteren Gurnah «for å kompromissløst og med stor medfølelse ha gjennomlyst kolonialismens virkninger og flyktningens skjebne i kløftens mellom kulturer og kontinenter».

[ Anmeldelse: Et hovedverk i Jon Fosses forfatterskap ]

Ifølge NRKs opptelling i forkant, har kun 35 ikke-europeere fått prisen, mot 90 europeere. Gurnah blir den femte afrikanske forfattere som mottar prisen. Gurnah er vokst opp på Zanzibar, men dro til England for å studere i 1968, og har tilbragt mesteparten av sitt voksne liv ved universitetet i Kent. Han har blant annet arbeidet med teoretiske problemstillinger om litteratur i eksil.

– Hvem har inspirert ham?

– Både engelsk litteratur, og den rike fortellertradisjonen som finnes i swahilikulturen, sier Rønning. Han mener bakgrunnen fra Zanzibar har preget Gurnah.

– Han skriver på engelsk, men har swahilikulturen i ryggraden: Zanzibar er en kultur med elementer fra både India, Iran, Afrika og den arabiske halvøya, og dette har det vært en viktig del av hans bakgrunn, sier Helge Rønning.

– Hvordan leser du tildelingen?

– Jeg tror for det første at Akademien har tenkt at de måtte ha en ikke-vestlig forfatter, og for det andre tror jeg de ikke ville gå til de mest opplagte kandidatene. Også vil jeg tro at Per Wästberg, som sitter i Akademien og har veldig god innsikt i afrikansk litteratur, har hatt en klar innflytelse, avslutter Rønning.

Tre romaner på norsk

På norsk er tre av Gurnahs romaner utgitt på Aschehoug: Paradis (1996), Taushetens øy (1999) og Ved sjøen (2002). De to eldste bøkene er tilgjengelige digital i Nasjonalbibliotekets arkiv.

Marit Notaker var redaksjonssjef for oversatt litteratur da Aschehoug ga ut hans romaner. Hun har ikke lest alt av ham, men møtte Gurnah da han deltok på den internasjonale festivalen Kapitel i Stavanger ved årtusenskiftet.

– Jeg husker ham som en veldig interessant person det var hyggelig å være sammen med. Han er en av de forfattere jeg har et veldig godt minne av, sier Notaker.

– Han har en veldig klar antikolonialistisk profil. Samtidig er han en veldig god forteller. Hans språklige evner når det gjelder miljøskildringer gjør at romanene blir noe mer enn politisk manifester. I romanen han var aktuell med da han var i Norge, foregår deler av handlingen på Zanzibar med en fantastisk skildring av miljø og natur. Jeg ble veldig glad i forfatterskapet, sier Notaker.

Dagens sjef for skjønnlitteratur på Aschehoug, Nora Campbell, er også begeistret.

– Dette er den beste typen overraskelse for en forlegger, når Akademien leser opp et navn vi ikke har forberedt oss på. Det er et viktig forfatterskap som vi gleder oss til igjen å gjøre tilgjengelig igjen for norske lesere, sier Campbell.

Hun syns det er oppmuntrende at komiteen brukes sin posisjon til å rette oppmerksomheten mot et forfatterskap med røtter utenfor Europa. Hun er usikker på nøyaktig når et nytt opplag blir tilgjengelig, men forsikrer om at alle skal kunne lese Gurnah på norsk i jula.

Vil ikke kalles postkolonial

I et intervju med det tyske forskningsprogrammet Afraso, ble Gurnah spurt om han regnet seg selv som en forfatter av postkolonial litteratur eller verdenslitteratur.

– Jeg vil ikke bruke noen av disse ordene, svarte Gurnah, og forklarte at han ikke ville bruke noen merkelapper om forfatterskapet sitt.

– Jeg mener, hvis noen utfordrer meg, så blir det en annen måte å si «er du en… en av disse…?» på. Jeg ville sannsynligvis sagt nei. Og nettopp derfor, jeg vil ikke at en del av meg skal ha et navn som reduserer.

Bruce Evan Barnhart ved Universitet i Oslo sier Gurnah ikke er den eneste forfatteren som vegrer seg mot å bruke merkelappen «postkolonial».

– Det gjelder også enkelte forfattere fra Karibia. Og jeg tror det handler om et par ting: Det ene er at «det postkoloniale» antyder et man er opptatt av en bestemt type tema. Det andre handler om at ordet sier noe om maktforhold, og sier at man nå er forbi kolonitiden. Det antyder at det har skjedde et brudd i disse maktforholdene. Og det er et ikke alle som kjøper.

I intervjuet med Afraso kommenterer Gurnah hva som har inspirert ham som forfatter. Han forteller at det er livet selv, med å være en fremmed, å leve gjennom vanskeligheter og finne sin egen vei, som har påvirket ham mest:

– Jeg er ikke som Virginia Wolf, som visste da hun var ti år gammel at hun ville bli en forfatter. En dag satt jeg bare å skrev ned ting, slik folk vanligvis gjør, og jeg fant nye sider som bygget videre på det, og da kom jeg til et punkt der jeg tenkte: Hva er dette? Hva gjør jeg med dette?

Barnhart er glad prisen, fordi afrikansk litteratur lenge har vært svært undervurdert.

– Det er gitt ut mange store verk, som ikke har fått nok anerkjennelse. Så jeg synes dette er fantastisk, sier Barnhart.

Var i Norge

Tonje Vold er førsteamanuensis i litteratur ved UiO. Hun syns det er typisk at det bare er to–tre navn fra afrikansk litteratur som blir nevnt i spekulasjonene.

– At et navn ikke alle kjenner nå løftes fram, viser at verdenslitteraturen er mer enn noen få navn og at det er all grunn til å utvide perspektivet, sier Vold.

Kapittelfestivalen i 1999 inviterte Abdulrazak Gurnah til Norge. Daværende festivalsjef Helge Lunde tror dette er eneste gang Gurnah har vært i Norge som romanforfatter.

– Dette var min andre Kapittelfestival, og vi hadde postkolonialisme som tema. Vi visste at Gurnah også var en akademiker som var faglig sterk, samtidig som han var romanforfatter og kunne uttrykke seg kreativt om temaet, sier Lunde.

På programmet stod blant andre nylig avdøde Kjell Askildsen og Ari Behn.

– Det er 22 år siden, men jeg husker ham godt. Han var en sterk personlighet, men også sympatisk og ydmyk, så han var en god gjest å ha på festivalen, avslutter Lunde.

«Hån mot Thiong’o»

Forfatter og professor i utviklingsstudier ved Oslo Met, Tore Linné Eriksen, fortsetter å skrive om Afrika. I forbindelse med hans neste bok om kolonialisme, leste han i sommer Gurnahs siste roman Afterlives. Da Eriksen jobbet med boka Afrikas historie (2019) leste han romanen Paradis om igjen. Av de romanene mener han Paradis er den beste.

– Jeg synes Gurnah treffer veldig godt når han innenfra skildrer spenningen under tysk og britisk kolonistyre i det som nå er Tanzania. Det inkluderer forfatterens eget Zanzibar, der også arabisk og indisk innflytelse er sterk. Jeg synes det er veldig hyggelig at akademiet skjønner at det er verden utenfor Europa, sier Eriksen.

Han kan ikke fullrose Aschehoug forlag for å ha formidlet dette forfatterskapet på norsk. Han mener imidlertid prisen burde gått til favoritten Ngugi wa Thiong’o som han mener går utenpå alle andre særlig når begrunnelsen er at prisvinneren belyser og behandler kolonialismens virkninger.

– Ingen gjør dette skarpere enn den kenyansk forfatteren Ngugi wa Thiong’o, som først skriver på kikuyu, og som nylig kom med en roman på blankvers om myter og skapelsesberteninger. Ngugi wa Thiong’o har selv gjenopplevd frigjøringskampen mot kolonistyret, og har skrevet viktig essayistikk og selvbiografiske bøker som er noe av verdenslitteraturens fremste oppvekstromaner, mener Eriksen.

---

Nobelprisen i litteratur

• En av de fem nobelprisene som deles ut av Nobelstiftelsen.
• De 14 medlemmene i Svenska Akademien bestemmer hvem som får prisen.
• Ble delt ut første gang i 1901
• Prisen ble ikke delt ut i 2018, etter avsløringer og uro i kjølvannet av metoo

---

Ingen vanlig utdeling

Prisutdelingen i desember blir heller ikke i år gjennomført i Stockholm på grunn av pandemien. I stedet vil det avvikles et arrangement nærmere forfatterens tilholdssted, som sendes digitalt. Ved en senere anledning vil Abdulrazak Gurnah og fjorårets vinner Louise Glück bli invitert til Sverige, melder Akademien selv.