Kultur

Offentlige organer forlater Facebook: – De mister viktig publikum

PERSONVERN: En rekke offentlige organer sletter Facebook-sidene sine for å verne følgerne: Et medansvar vi ikke kan stå inne for, mener Bioteknologirådet. – De setter personvern overdrevent høyt, kontrer dataforsker.

.

– Våre følgere må forvente at vi som snakker så mye om viktigheten av personvern når det kommer til gentesting, også følger det i vårt eget arbeid.

Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, mener de har et medansvaret for de digitale fotsporene følgerne deres etterlater seg. Dette må harmonere med deres egen praksis, mener han, og gikk hen og slettet Facebook-siden deres denne uka.

Bioteknologirådet er sist i rekken av flere offentlige organer som den siste tiden har logget av Facebook for siste gang. Etter at Datatilsynet konkluderte med at de ikke lenger kan stå inne for å ha en egen side på verdens største sosiale nettverk, bestemte også Teknologirådet og UDI seg for å følge etter.

Ukomfortabelt medansvar

.

Datatilsynet har et uttalt mål om å øke folks bevissthet om personvern, og sosiale kanaler som Facebook er en effektiv kanal for å kommunisere utad. Men nylig konkluderte de altså med at målet ikke helliger middelet, og at en tilstedeværelse på verdens største sosiale nettverk medfører en for høy risiko for brukernes rettigheter.

Petter Frost i Bioteknologirådet bemerker at Datatilsynets grundige risikovurdering gjorde valget enkelt, og peker på at så lenge Facebook ikke har en avtale som godt nok sikrer brukernes personvern, kan de ikke lenger stå inne for å bruke plattformen.

– Ved å drive aktivt med kommunikasjonsarbeid på Facebook, drar vi med oss et medansvar for personvern og deres behandling av brukerdata.

– Det er vel også noen ulemper med dette?

– Selvfølgelig taper vi noe på kommunikasjonen vår. Med å ha en egen side på et så stort medium, er jo fordelen at man kan få følgere og nå mange. Men det er også det som lager problemet.

Mister publikum

Morten Goodwin synes på sin side ikke problemet er så stort. Han er professor ved Universitetet i Agder og har svært god kjennskap til datateknologi. Han sitter dessuten i Personvernnemnda, som er klageorgan for Datatilsynets vedtak.

Han sier seg enig i at man har lite kontroll over hvordan Facebook drar nytte av all brukerdataen. Samtidig mener han at verdien i å nå mange mennesker er stor for offentlige organer.

– Når de fjerner innhold fra Facebook fordi de er redd for informasjon som samles om brukerne de ikke har kontroll over, setter de personvern overdrevent høyt. Med denne veldig skepsisen til Facebook, mister de viktig publikum som trenger å lære om personvern.

I praksis ser han for seg at for eksempel Datatilsynet vil legge ut viktig informasjon på sine nettsider, og så vil noen andre dele det på Facebook. Dermed mener han organene ikke ser forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.

Så lenge informasjonen ikke bare er tilgjengelig på Facebook, ser ikke Goodwin problemet. Når det kommer til avveiningen mellom å nå ut til flest mulig med informasjon av offentlig interesse gjennom å være til stede på Facebook og å utradere seg selv derfra, mener han nemlig målet helliger middelet. Dette begrunner han med at dem som har fulgt Bioteknologirådet og andre på Facebook, allerede har konto og dermed har «godtatt» vilkårene.

Kunne skjedd før

Malgorzata Agnieszka Cyndecka, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitet i Bergen, er langt mer positiv. Det eneste hun egentlig har å utsette på Datatilsynets beslutning, er at det ikke skjedde før.

.

– Det er veldig gledelig. Dette hører absolutt til Datatilsynets rolle, som skal sørge for at man er påpasselige med bruk av personopplysninger, sier hun, og håper at flere aktører vil følge etter.

Hun erkjenner at Facebook kanskje er en viktig kommunikasjonskanal for mange, men mener at borgere som søker etter informasjon om personvern eller bioteknologi, neppe leter etter den informasjonen på Facebook.

– Man kan selvsagt begrunne kritikken i at man som offentlig organ bør være så nær folk som mulig, men spørsmålet om hva som skjer med personvernopplysningene er viktigere.

Juristen minner om at det også er et juridisk spørsmål her. Det finnes nemlig dommer fra EU-domstolen der både Facebook og den enkelte bedrift har blitt holdt såkalt behandlingsansvarlig for at brukerdata har havnet på avveie. Hadde det skjedd Datatilsynet, ville det vært et betydelig omdømmetap, stadfester Cyndecka.

Hun ser alt ingen ulemper ved at offentlige organer logger av, og mener ethvert selskap og organ må tenke godt over hvordan de opererer digitalt. Til syvende og sist tror hun mange overvurderer Facebooks betydning.

– Det er litt hysterisk å tro at hvis Facebook forsvinner, er livet over. Det erfarte enkelte av oss mandag kveld (Facebooks plattformer var nede i seks timer, journ.anm.), og det var kanskje en nødvendig vekker. Hvor lette du etter info? Det bør ikke være Facebook.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur