Anmeldelse: Ufattelig klangglede med Oslo-Filharmonien
Det var bibel og apokryf mystikk i Oslo Konserthus denne uka – konserten hentet sitt fra et godt gjemt apokryft skrift og historiene om kong Salomo og babylonerkongen Belsasar. Det gikk fra retreat til skrikende hurra-meg-rundt-fest.
TORSDAG KVELD: Thomas Hampson (baryton), Sol Gabetta (cello) og Oslo Filharmoniske Kor og Orkester, dirigert av Klaus Mäkelä, spilte verk av Gustav Holst, Ernest Bloch og William Walton 30. september.
Fred-Olav Vatne
Gustav Holsts Hymn of Jesus ble gjort til det det er – en usedvanlig vakker og nærmest mytisk tekst med klang av savn og kroppens dype erkjennelse, en linje fra Johannes’ gjerninger, en apokryf tekst fra 100 etter Kristus: Ye who dance not, know not what we are knowing (Den som ikke danser, vet ikke hva vi vet).
Gustav Holst var opptatt av dans og religiøse ritualer. Dette var midt under den store krigen, bare i løpet av første dagen i slaget ved Sonne døde 20.000 briter, inkludert Holsts venner. Hymn of Jesus er et merkelig lyst verk, en kantate av stor lyskraft og blikk over de engelske åsene – framført med den inderlighet, som kreves. Ikke minst av koret. Et verk som er en mental balansegang mellom det som nettopp var og det som kommer, det som forventes å komme. Mystikk, ingenting kaldt beregnende.
Psykologisk portrett
Bestill abonnement her
KJØP
