Kultur

– Det er blitt vanskeligere å bruke en kristen retorikk i politikken

USA: Teologi bidro til at Trump kunne komme til makten. Tankegodset som sirkulerer i norske kristne miljøer bør derfor ses på med argusøyne, hevder Helge Simonnes. Andre mener Trump har gjort avstanden mellom Norge og USA mer tydelig.

– Både det verste og det beste finnes i USA. Det finnes fortsatt gode stemmer som er verdt å lytte til, men den tiden da USA ble sett på som et slags førende nasjon for et kristent evangelikalt liv – den er forbi, mener Erik Andreassen.

Han er pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem, og anmeldte denne uken den nye boken Trump, Gud og kirken av Helge Simonnes. I boken forteller den tidligere Vårt Land-redaktøren hvordan kristen teologi la til rette for at Donald Trump å komme til makten. Samtidig trekker han fram hvilken betydning amerikansk kristendom også har her hjemme.

Er det dermed grunn til å advare? Og har erfaringene med Donald Trump fått følger for hvordan norske kristne tenker rundt forholdet mellom kristendom og politikk?

Det er blitt vanskeligere å bruke en kristen retorikk i politikken

—  Erik Andreassen, pastor og anmelder

– Assosiasjoner til Trump

Helge Simonnes kaller boken sin for en «risikoanalyse». Andreassen mener på sin side at avstanden mellom norske og amerikanske kristne er blitt større de siste årene. Samtidig opplever han at erfaringene fra USA har fått klare følger for den offentlige debatten i Norge:

– Det er blitt vanskeligere å bruke en kristen retorikk i politikken, både for KrF, Frp og andre. Folk får lett assosiasjoner til Donald Trump og hans misbruk av en kristen retorikk, sier Andreassen.

Erik Andreassen. Oslo misjonskirke Betlehem.

Hans kollega i IMI-kirken i Stavanger, Egil Elling Ellingsen, er mer tvilende til at avstanden mellom USA og Norge er blitt større. Han sier det fortsatt er stor utveksling, og sier det er forskjell på å dra til USA for å «lære kirke» og å dra til USA for å «lære politikk». IMI-kirken har selv fått mye igjen for å pleie kontakt med menigheter USA, mener han:

– Det er særlig måten de tjener lokalsamfunnet på, og det åndelige livet, som vi lar oss inspirere av.

Imidlertid advarer han mot å tro at alt er likt:

– I USA synes det å være en større grad av kobling mellom teologisk profil og politiske standpunkter. I Norge oppfatter jeg dette som mindre tydelig, og langt mer variert. Det samme ser jeg i min egen menighet. Det er ikke en politisk ensretting eller vektlegging av enkeltsaker.

I USA synes det å være en større grad av kobling mellom teologisk profil og politiske standpunkter. I Norge oppfatter jeg dette som mindre tydelig.

—  Egil Elling Ellingsen, pastor i IMI-kirken

Frykter polarisering

Ellingsen reagerer derfor på påstander som har vært løftet fram i KrF-debatten den siste tiden:

– Jeg opplever at konservative kristne blir malt tett opp til KrF, og at dette brukes som en forklaringsmodell for en påstand om at KrF er blitt smalere, eller har gått mot Høyre, sier han, og legger til:

– En forenklet påstand om at konservative kristne trekker i én bestemt politisk retning kan skape et unødvendig polarisert bilde.

Nettopp polarisering preger det amerikanske kirkelandskapet etter Trump, understreker Ellingsen, og sier deres samarbeidsmenighet i USA har merket dette. Folk har trådt ut av menigheten fordi demokrater og republikanere nekter å gå i samme kirke.

Ellingsen

Han tror polariseringen har gjort mange nordmenn klar over at det er en viss kulturforskjell, og forteller om en samtale med en amerikansk kollega som han pleide å tenke på som veldig «europeisk». Ellingsen fortalte ham at han hadde hatt en utvidet pappapermisjon, og forklarte «Det er velferdsstaten, det, vet du».

– Hans respons var «velferdsstaten ... dere pleier å si at det er en bra ting». Da slo det meg at vi ser veldig forskjellig på måten vi har innrettet samfunnet vårt på.

– Færre fly til USA

Men Erik Andreassen synes amerikansk kirkeliv oppleves mindre relevant i dag enn for et bare et par tiår siden:

– Det er i dag tydeligere for norske kristne at amerikanske kristne er annerledes enn oss, og at man ikke kan kopiere amerikanske metoder inn i norsk kirkeliv. Jeg tror den politiske situasjonen har gjort oss mer i stand til å se dette, sier han, og sier at han selv, i løpet av en 15-årsperiode har gått fra å være svært begeistret for amerikanske talere, til i dag å være mer skeptisk og «desillusjonert»:

– I dag tenker jeg at vi har vel så mye å lære av kristne i den tredje verden, eller kristne som lever som minoriteter. Samtidig har tilknytningen til USA betydd enormt for meg. Jeg tenker på alle turene jeg har vært over og alle bøkene jeg har lest. Dette har formet meg. Og i bokhylla mi, er sikkert 80 prosent av bøkene skrevet av amerikanske pastorer og teologer, medgir han.

Billy Graham traff tidsånden. Han hadde fokus på individets potensial, brukte nye medier med stor rekkevidde, og lagde god underholdning.

—  Erik Andreassen, pastor

Andreassen forteller at han for et par tiår siden hørte en tale av predikanten Anne Graham Lotz, og opplevde denne som viktig for sitt eget trosliv. Lotz er i dag en kjent Trump-støttespiller, men hun er også datter av Billy Graham, predikanten som på 50-tallet reiste på såkalte «korstog» i hele verden, og her i Norge samlet titusenvis av kristne på teltmøter.


– Billy Graham traff tidsånden. Han hadde fokus på individets potensial, brukte nye medier med stor rekkevidde, og lagde god underholdning. Dette var folk gira på, og dette er mye grunnen til at vi har fortsatt å hente inspirasjon fra amerikanske menigheter. Amerikanerne er dessuten gode til å selge ting, og pakke dem inn. Alt er stort i USA. Da er det lett å bli tiltrukket, hvis man er pastor i en litt trist norsk menighet, og leter etter tips for hvordan du kan skape fyrverkeri. Men i dag har jeg et bestemt inntrykk av at det går færre fly enn for 10-20 år siden med norske kristne som skal til USA for å få «åndelig påfyll» eller lære, sier Andreassen.

I dag tenker jeg at vi har vel så mye å lære av kristne i den tredje verden, eller kristne som lever som minoriteter.

—  Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem

Kapitalkirken

Rune Edvardsen, som leder Troens Bevis, en karismatisk misjonsbevegelse med base i Kvinesdal, støtter Andreassens beskrivelse:

– Mange av de evangelikale kirkene har en kristendomsform som er preget av USAs historie, av tanken om den sterkeste rett. Det er ikke tilfeldig at det som kalles «prosperitygospel» (fremgangsforkynnelse red. anm.) har oppstått i en kirke der folk har tilgang på kapital og ressurser. Men for min egen del tar jeg heller signaler fra andre steder i verden, der kirken er en menneskerettighetsaktør, en sosial aktør, og hvor den er i vekst, sier Edvardsen, som selv har venner i USA.

– Når jeg diskuterer med dem, kan de si slikt som at «vi er på helt forskjellige planeter».

Edvardsen opplever samtidig at den politiske situasjonen blant kristne er i endring også her i Norge:

– Jeg føler at det er blitt mer panikk. I møte med et samfunn som har forandret seg, blir mange opptatt av kampsaker, som trolig skiller mer enn de samler. Og sosiale medier har bidratt til dette, og ført til at endel kristne lar seg binde av frykt for eksempel i møte med innvandring eller flyktninger. De blir opptatt av å beskytte seg, i stedet for å stå opp for de som trenger det, sier han.

Jeg føler at det er blitt mer panikk. I møte med et samfunn som har forandret seg, blir mange opptatt av kampsaker, som trolig skiller mer enn de samler.

—  Rune Edvardsen, leder Troens Bevis

Grepet av panikk

Opplevelsen av isolasjon og tilhørende frykt, er også noe forfatteren av Trump, Gud og kirken, Helge Simonnes, peker på. Han er overbevist om at erfaringene med Donald Trump preger måten forholdet mellom kristendom og politikk forstås her hjemme. Men samtidig oppfordrer han til å se hvilket verdensbilde som tillot at Trump kom til makten:

– Mange har sett hvor lett det kan være for en politiker å bruke religiøs retorikk på en manipulerende måte. Mange ser også at det tilsvarende skjer i europeiske land, så som Polen og Ungarn. Jeg møter også mange norske troende som er bekymret over hvor lett mange troende kjøper denne invitten, sier Simonnes, som i boken argumenterer for at det er teologisk tenkning som lå til grunn for at Trump kunne komme til makten.

– Jeg opplever at mange evangelikale i USA nærmest ble grepet av panikk i møte med sekularisering og avkristning. Mye av denne sekulariseringen tror de kommer av politiske forhold, og da ble det naturlig at de lette etter en mann som kunne gjenreise USA både åndelig og økonomisk. De som støttet Trump mente at han var den eneste som var sterk nok til å utfordre den liberale eliten, som hadde stått i bresjen for avkristningen. Med denne sterke vektleggingen av åndskamp og fiendebilder, ble det også lagt grunnlag for at konspirasjonsteorier fikk et godt fotfeste hos amerikanske evangelikale. Mitt viktigste anliggende med boken er å vise hvordan kirkelig miljøer besvarte frieriet fra Donald Trump. Det er altså teologisk tenkning som her fikk betydning, sier han.

Med vektleggingen av åndskamp og fiendebilder, ble det også lagt grunnlag for at konspirasjonsteorier fikk et godt fotfeste

—  Helge Simonnes, forfatter av 'Trump, Gud og Kirken'
Simonnes

The Send

Simonnes synes ikke det er grunnlag for å si at båndene mellom kristne i USA og Norge er blitt svakere.

– For Andreassens kirke, Misjonskirken, kan det godt stemme. Men i andre miljøer trenger ikke dette å være en riktig beskrivelse. Jeg selv opplever at bildet er sammensatt, sier Simonnes, som i boken tar miljøet rundt Norge i Dag og Visjon Norge som eksempler på norske aktører som henter impulser fra evangelikale miljøer langt til høyre i amerikansk politikk.

Han viser også til Ungdom i Oppdrag. Dette er en verdensomspennende organisasjon, og de amerikanske grenene preges i dag av en stor intern diskusjon om forholdet til Trump-bevegelsen. Neste år står samme organisasjon som hovedarrangør for storsamlingen «The Send» på Telenor Arena. Hele bredden av kristne barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge, fra NLM Ung til FriBu slutter opp om denne. Det samme gjør Bibelselskapet.

Simonnes peker imidlertid på at dette arrangementet er en importvare som har vært holdt to ganger før, i Miami og i Sao Paolo (Brasil).

– I Miami talte Benny Hinn, som er en de mest ytterliggående mirakelpredikantene. Mens i Brasil ble dagens president, Jair Bolsonaro, hentet fram på scenen som en personlig kristen. Så når jeg ser at arrangementet skal holdes i Norge, lurer jeg veldig på om samarbeidspartnerne har undersøkt hva dette er for noe? Her er det en underliggende teologi som må vurderes, det er mitt syn, sier Simonnes.

– Fortsatt åpen linje

Ingunn Folkestad Breistein er professor i Kirkehistorie ved Ansgarhøyskolen og har evangelikal kristendom som et av sine spesialfelt. Hun tror amerikansk teologi og trospraksis fortsatt preger Norge.

– Frikirkene og deler av lavkirkeligheten har alltid hatt mye kontakt mot England og USA. Mange har de senere tiårene hentet inspirasjon fra reiser til de såkalte megakirkene, og pleier kontakt med dem. Og fremveksten av sosiale medier har på mange måter gjort avstanden mindre, ved at norske kristne hører på podkaster og taler som strømmes. Slik er det fortsatt en åpen linje fra USA til Norge, sier hun, men legger til:

– Men jeg tror at størstedelen av den norske frikirkeligheten tar avstand fra den politiseringen av religionen som har skjedd under Trump. Vi ser lite av denne retorikken her i Norge.

Det kan virke som om uavhengige karismatiske trosmenigheter har større tendens til å støtte trumpismen enn menigheter som tilhører frikirkelige og lavkirkelige trossamfunn

—  Ingunn Folkestad Breistein, professor i kirkehistorie

Norsk tillit

Hun er enig med Andreassen og Edvardsen i at det er forskjeller i kristendomsforståelsen som preger kirkene som har støttet Trump, og den norske fri- og lavkirkeligheten. Og i bunn og grunn handler det kanskje mye om dette:

– En grunn til at trumpismen ikke har fått gjennomslag i norsk kristenhet er at norske frikirker – selv om de er mer skeptiske enn hva folk i Den norske kirke kanskje er – likevel har høy tillit til stat og myndigheter. Derfor vil ikke en retorikk som springer ut av ekstrem individualisme, og kun mener familie, menighet og frivillighet kan fungere som basis i livet, ha gode kår. Det kan virke som om uavhengige karismatiske trosmenigheter har større tendens til å støtte trumpismen enn menigheter som tilhører frikirkelige og lavkirkelige trossamfunn

Noen kristne har fått større frimodighet ved å se at tro blir frontet i det offentlige rom, samt dette forsøket på reversering av abortlov.

—  Ingunn Folkestad Breistein, professor i kirkehistorie

Breistein er likevel ikke i tvil om at Trumps presidentskap har fått følger i Norge:

– For det første har erfaringene med Trump vist – til skrekk for noen, og til glede for andre – at historien ikke er en prosess som går i en retning. Noen kristne har fått større frimodighet ved å se at tro blir frontet i det offentlige rom, samt dette forsøket på reversering av abortlov. Samtidig tror jeg de fleste er fremmede for det skarpe ordskiftet som finnes i USA, sier hun, og peker på at polariseringen har dype røtter.

– Dette er del av en bevegelse som har pågått siden etterkrigstiden, da kristne følte seg fremmedgjorte på grunn av sekulariseringen. Og det store skillet mellom Trumps tilhengere og motstandere, handler om synet på forholdet mellom kristendom og verden: Er verden en fiende, og troen og menigheten det eneste trygge stedet, eller er det snarere slik at dette ikke er noen konstant motsetning, noe som tillater et mer positivt syn på verden?



Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kultur