Strides om misjonærstatue: – Burde kastes eller plasseres på museum

– Hans Egede-statuen i Harstad bør bli plassert på museum for å lære folk om koloniseringa og hvordan urfolket har blitt undertrykt, eller så burde den kastes, sier Lars Medby (18).

Harstadværingen er landsstyrerepresentant i Rød Ungdom (RU), og reagerer på at prost Arne Håkonseth i Trondenes prosti 12. september sa til Vårt Land at Troms-byens misjonærstatue får stå i fred.

[ Avlyser jubileet til omstridt Grønlands-misjonær ]

---

Hans Egede (1686–1758)

• Harstad-født misjonær som innledet dansk-norsk misjon på Grønland. Kalles derfor «Grønlands apostel».
• Reiste til Grønland i 1721, som statsmisjonær lønnet av kongen, sammen med en koloniekspedisjon med handelsinteresser.
• Ekspedisjonen innledet dansk-norsk tilstedeværelse på Grønland. Kolonien Godthåb, i dag hovedstaden Nuuk, ble grunnlagt i 1728.

Kilde: Store norske leksikon, Aarhus Universitet.

---

- Det samme som å hedre

Grønlands-hovedstaden Nuuk har avlyst 300-årsjubileet for den kontroversielle norske misjonæren kalt «Grønlands apostel». Dette etter at byens Egede-statue ble vandalisert, og sparket i gang en debatt om kolonihistorie og selvstendighet fra Danmark. Egedes misjonsvirksomhet innledet 1700-tallets dansk-norske kolonisering av øya.

– Å ha statuer av personer i offentligheten er det samme som å hedre dem. Og å hedre noen som har vært en sentral figur i koloniseringen av Grønland, er ikke en etisk riktig ting å gjøre, sier RU-representant Medby.

I Den norske kirke (Dnk) i Harstad er Aud Nergård menighetsråd. Hun er forelagt Medbys kritikk, og står ved kirkas tidligere konklusjon: Egede forblir på sokkelen sin.

– Dette skjedde for 300 år siden, så å dømme om hva som var rett og galt blir umulig. Vi lar historien ligge, og ser heller framover, sier Nergård.

[ – Noe mindre bærekraftig enn Grønlands selvmordsbølge er vanskelig å tenke seg ]

«Fikk sjokk»

– Det er ikke sikkert statuen skal få stå i fred. Jeg er ingen statueriver, men vi kan tilføye andre elementer, for eksempel en statue som forteller historien fra grønlendernes perspektiv, sier Hanne Gideonsen.

Hun sitter i Harstad kommunestyre for Miljøpartiet de Grønne (MDG). Harstad har dessuten en Egede-gate, og Harstad kirke har et glassmaleri av «Grønlands apostel». Fra barnsben hørte Gideonsen heltefortellinger om grønlandsfareren, forteller hun. Og som tenåring «fikk hun sjokk» da hun leste mer om Egedes Grønlands-aktivitet.

– Vi i Harstad bør gjøre noe med dette, og ta et oppgjør med historien. Kanskje vi kan oppkalle en gate etter en som jobbet for grønlendernes rettigheter, sier hun.

Gideonsen har ett forslag til: Å invitere Nuuk-borgermester Charlotte Ludvigsen til Harstad for dialog mellom to byer med felles historie.

Vi kan tilføye andre elementer, for eksempel en statue som forteller historien fra grønlendernes perspektiv

—  Hanne Gideonsen i Harstad MDG

– Dette krever store endringer

Heller ikke Aslak Hætta Bjørn, rådgiver i Norske Samers Riksforbund (NSR), er begeistret for Norges tre Egede-statuer. NSR er Sametingets største og styrende parti, også etter valgdagen 13. september.

Men, mener Bjørn, i den siste tidas avkoloniseringsdebatter risikerer enkelte spørsmål å havne i skyggen av statuene.

– Viktigere enn misjonærstatuer, eller Linné-benken i Botanisk Hage i Oslo for den saks skyld, er å se på hvordan tankegodset fra kolonitida har innvirkning på dagens statsforvaltning, sier Bjørn.

Han gir et eksempel: Den såkalte «framrykkingsteorien» hevdet at sørsamene bosatte seg i Trøndelag og Hedmark først på 16- og 1700-tallet. Historieteorien la grunnlaget da midtnorske domstoler i avgjorde reineiere og grunneieres eiendomsrettigheter på 1890-tallet.

I dag har ny kunnskap erstattet og avvist «framrykkingsteorien». Likevel har samer i Finnmark – gjennom Finnmarksloven – flere rettigheter til naturressurser og land enn samer lenger sør.

– Det krever store endringer å fjerne de rasistiske og kolonimessige strukturene som fremdeles finnes i Norges statsforvaltning, sier Bjørn.

Viktigere enn misjonærstatuer er å se på hvordan tankegodset fra kolonitida har innvirkning på dagens statsforvaltning

—  Aslak Hætta Bjørn i NSR

Vil ta debatt hjem

NRS-rådgiveren er opptatt av å ta avkoloniseringsdebattene hjem.

– Vi hører en kolonihistorie om Norges aktiviteter i Vestindia, Asia, Vest-Afrika og Grønland, men jeg savner anerkjennelse for kolonihistorien som skjedde innenfor det som i dag er Norges grenser, sier han.

Bjørn får støtte av filmskaper Aka Hansen fra Grønland. Hun er Grønlands første utdannede filmprodusent, og lager filmer fra et urfolksperspektiv.

– Hva skjedde samtidig i Norge og på Grønland for 300 år siden? Den samme koloniseringsånden var rådende, og metodene til kirka og skolene lignet, sier Hansen til Vårt Land.

I Norge virket «samenes apostel» Thomas von Westen parallelt med «Grønlands apostel» Egede. I årene 1716–23 foretok von Westen tre misjonsreiser i Sápmi, i en periode med økt dansk-norsk oppmerksomhet om nordområdene.

Etter langvarig kniving tegnet de nordiske kongene i 1751 de første grensene mellom Nord-Norge og naboene i øst. Da ble Sápmi delt.

[ Han kristnet samene med brutal forkynnelse ]

– Det overrasker meg

Filmskaper Hansen har 3.000 følgere på det sosiale mediet Instagram. Der kontaktes hun iblant av nordmenn som lurer på Norges rolle i koloniseringa av Grønland, forteller hun. Noen lurer på hvem Egede var, eller hva de selv kan gjøre.

– Hva svarer du da?

– Jeg svarer at det er en god idé å begynne å interessere seg for historie, å se den med nye øyne. Danmark-Norge var en av de store kolonimaktene, men ofte hører vi at de kun gjorde godt, sier Hansen.

– Norge har tre statuer av Egede.

– Hva?! Det overrasker meg. Dere må stadig oppfatte ham som en frelser, sier filmskaperen.

I Grønlands-avisa Sermitsiaq gikk hun inn for å fjerne Egede-statuen som står i Nuuk: Ikke bare på grunn av Egede selv.

– For meg symboliserer Egede at vi ble fratatt vårt holistiske og animistiske verdenssyn. Derfor er han ingen helt for meg. Jeg skulle ønske han ikke kristnet grønlenderne, sier Hansen.

Om ikke Hans Egede kom den gangen, hadde vi ikke hatt koloniseringa, og siden danifiseringa. I dag har vi slike sosiale problemer som finnes blant alle koloniserte grupper

—  Filmskaper Aka Hansen

Ønsker grønlandsk selvstendighet

Grønlenderne strever med utfordringer som høy selvmordsrate, høyt alkoholmisbruk og bekmørke volds- og overgrepsstatistikker.

– Om ikke Hans Egede kom den gangen, hadde vi ikke hatt koloniseringa, og siden danifiseringa. I dag har vi slike sosiale problemer som finnes blant alle koloniserte grupper, sier Hansen.

Hansen mener Grønland bør fri seg fra Danmark, og få sin egen grunnlov.

– Tror du vi opplever grønlandsk selvstendighet i løpet av vår levetid?

– Ja, det tror jeg. For meg er dette ei interessant tid å leve i, sier hun.