Kultur

Mener avvisning av Talibans islambruk blir for enkelt

RELIGION: De ser alle det som en plikt å motsi gal islamforståelse, men er klare på at situasjonen i Afghanistan handler om mer enn misbruk av religion.

– Jeg tror alle troende muslimer føler det som en plikt å motvise islamforståelse de mener er feil, sier Linda Noor i Minotenk.

Til Vårt Land nylig oppfordret den tyske religionsfilosofen og samfunnsdebattanten Ahmad Milad Karimi verdens muslimer til å ta et oppgjør med Taliban og deres bruk av islam. Å distansere seg fra religionsforståelsen, holder ikke, hevder afghanskfødte Karimi, som maner muslimske ledere til å tilbakevise Talibans bruk av islam.

– Problemet er at det er ulikt hva «riktig» praksis av islam er. Det jeg tror er lurt er å få til, er en god samtale om de teologiske problemene med Taliban og samtidig snakke om at omstendighetene har vært så ekstreme at fundamentalistisk islam har fått så gode vekstforhold, sier Noor.

Islam som politisk kraft

Karimi er opptatt av at Talibans maktovertakelse ikke bare er et politisk fenomen, men også en religiøs katastrofe. Minotenk-leder Linda Noor minner på sin side om at Talibans fremvekst er et produkt av mer enn religiøs fanatisme. Hun trekker frem den sovjetiske okkupasjonen (1979–1989) og USAs 20 år i landet.

– Islam har en vanvittig stor politisk kraft, spesielt i Afghanistan og nabolandene Iran og Pakistan. Det henger sammen med at religiøse konservative muslimer tidligere ble sterkt forfulgt og undertrykt. Så den volden mange forbinder med dem, har også de blitt utsatt for. Det er noe med å prøve å forene verdensbilder, sier hun.

Karimi mener Talibans eneste argument for å fronte sin ideologi, er deres islamforståelse. Derfor mener han det er muslimske ledere og organisasjoner sin plikt å tilbakevise Talibans religionsforståelse.

.

– Holdt som gisler

Linda Noor mener det er mer komplekst enn som så.

– Det er et stort spenn i hva som kan være innenfor rammene av tradisjonell islamsk forståelse. Men det er åpenbart rom for en mye mer moderat og likestillingsvennlig tolking enn Talibans fundamentalistiske linje, sier Noor, som mener det er svært uheldig at de bruker dette som legitimering for sitt politisk program.

Samtidig tror hun mange muslimer føler seg dratt mellom forventningen om å ta et oppgjør om deres bruk av islam og vissheten om at dette er del av problematisk geopolitikk og vestlig utenrikspolitikk. Hun mener det er åpenbart at en mer moderat islamforståelse ville vært naturlig under andre omstendigheter.

– Jeg tror mange muslimer føler de blir holdt som gisler av vanskelige motsetninger. Det er få muslimer som er begeistret for de vestlige innblandingene i muslimske land. Mange vil si at USA har stor skyld i at Taliban har blitt en så stor maktfaktor i Afghanistan. Så skal vi snakke om islam, liksom?

Minner om tilpasning

– Jeg har ikke problemer med å reagere raskt når noen prøver å fremstille min religion og mine verdier på en negativ måte.

Senaid Kobilica, sjefsimam i Det Islamske Fellesskap Bosnia og Hercegovina og leder for Muslimsk dialognettverk, er tydelig på at alt Taliban gjør som kompromitterer hans religion, ikke skal gå ubesvart. Det er viktig for ham å bemerke at problemet ikke ligger i islamske tekster, men hvordan muslimer forstår et av hovedbudskapene i islam: kontekstualisering.

– Teksten må tilpasses tiden du lever i og stedet du bor på. Tilpasning er nøkkelen.

Samtidig mener han tid er en nøkkelfaktor i Afghanistan, og trekker frem at de nye makthaverne har sendt signaler om at ting vil bli annerledes denne gangen og at de ser på ting på en annen måte enn tidligere.

– Personlig er jeg skeptisk, men det er viktig å holde øynene med på hvordan situasjonen utvikler seg.

OSLO, NORGE 20190919. 
Senaid Kobilica, leder for MDN ( Muslimsk dialognettverk ).
Foto: Berit Roald / NTB

Troen på diskusjon

Også Basim Ghozlan, forstander for Det islamske forbundet, mener det er sentralt å gi Taliban noe mer tid, og er på sin side optimist.

– Taliban ser ut til å ha har endret seg. De er ikke der vi ønsker ennå, men de har endret seg siden sist de hadde kontroll. Kanskje var det for å markedsføre seg selv, men de har betrygget om at man ikke skal bekymre seg, og at de vil jobbe for fred og forsoning i landet. Hvis omverdenen tar dem på alvor, og diskuterer på ordentlig og med gode intensjoner om å innføre demokrati og forbedre situasjonen, tror jeg det vil nytte.

For samtidig som Ghozlan nikker anerkjennende til Karimis oppfordring, vil han samtidig nyansere ham litt.

– Skjer det noe man ikke er enig i, bør filosofien være: Si ifra. Det å tie er veldig sjelden den beste løsningen. På samme tid må man spørre seg: Hva er best å gjøre for å få til en endring?

Ghozlan sikter til at USA og Nato har forsøkt å sikre fred og stabilitet i landet i tjue år, men mislyktes fullstendig.

– Samtidig som vi sier fra, må vi innrømme at de er en virkelighet. Vi kan ikke bare ønske dem vekk, men være realistiske.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur