Anmeldelse: Sigvart Dagsland er mer ufiltrert enn noen gang
Sigvart Dagsland finner ikke opp kruttet med sin første plate på fem år. Men «Elefanten i rommet» er en leksjon i oppriktighet og medmenneskelighet, hvor budskapet synker dypt inn.
ALBUM: Sigvart Dagsland holder ikke noe tilbake på sitt nye album, som er blitt en leksjon i oppriktighet og medmenneskelighet, skriver anmelderen.
Agnete Brun
Artistens 22. album er hans første på fem år, hvor mye har skjedd både i verden og i Sigvart Dagslands liv. Her deler han det med oss, i låt for låt, men først og fremst gjennom et helt album. Dagsland har hatt sine «hits», bevares! «Alt eg såg» er bare ett eksempel. Men gjennom de fire tiårene han jevnlig har kommet med sine musikalske reisebrev, så har det som regel vært en rød tråd, en tilstandsrapport, hvor sangene har utfylt hverandre, og gitt et totalinntrykk som sjelden får plass på en tre minutter lang sang. Her er han på nytt tro mot konseptet og albumformatet, noe som i dag slett ikke er noen selvfølge.
Ærlig
Det er heller ingen selvfølge at en artist er så til de grader jordnær og ærlig, og går så rett på sak som Dagsland her gjør. Tittelen er et metaforisk uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes, eventuelt et problem eller en risiko som ingen ønsker å diskutere. Vi som har truffet denne artisten flere ganger, vet imidlertid at han vanligvis gir oss rene ord for pengene: Om ting som rammer oss, usagte ting som burde vært sagt, men i stedet skaper frustrasjoner og misforståelser.
Bestill abonnement her
KJØP
