I 2015 trappet en nysgjerrig Torkild Masvie opp på oblatbakeriet på Lovisenberg, som Vårt Land besøkte denne uken.
Biskopen i Den lutherske kirke i Norge kom ikke uten et oppdrag. Han dro dit i kjølvannet av gudstjeneste-reformen, hvor det var besluttet at Den norske kirke skulle begynne med glutenfrie nattverdsoblater. Masvie hadde et enkelt spørsmål: Hva er de glutenfrie oblatene laget av? Han hadde lett og lett, men fant ikke ut av det.
Masvie trengte et svar, og han syns det var påfallende at det ikke sto noe sted på pakningen hva de inneholdt.
– Det var ubehagelig at det var hemmelig. Det var helt ugreit, sier han.
I dag er innholdet oppgitt på pakningene, men oblatbakeriet bekrefter at dette ble pålagt først fra 2015.
Det er ikke et brød lenger. Det er en kjemikalieblanding
— Torkild Masvie, biskop i Den Lutherske Kirke
[ Dette lille jernet steker nattverdsoblater til hele landet ]
Selv mener Masvie at det var han som først fikk ingrediensene opp i dagen. Det skjedde da en av de som jobbet ved bakeriet viste den ham hva som var i den da nye oblat-oppskriften. Pastoren tok bilde av skjermen. Han beskriver det som en avsløring.
– Det ble først offentlig etter det jeg gjorde. Jeg angrer ikke et sekund.
De glutenfri oblatene, som vedtektene på kirkemøtet i 2011 hadde besluttet at skulle benyttes, «uten at det blei reist noen teologiske innvendinger», var laget av en blanding av mais, ris, potet og e-stoffene E 401, E 440, E 464, E 500 og E 575.
Det var ingen hvete å finne. Det fikk Masvie til å reagere.
– Det er jo ikke et brød lenger. Det er ikke usyret brød. Det er en kjemikalieblanding, sier han og fortsetter med et glimt i øyet:
– Kan du bruke disse oblatene kan du bruke popcorn. Jeg mener ikke å snakke stygt, men du må tydeligvis bare trykke popcornet flatt slik at de ligner på det katolske oblatet for at det skal duge.
[ Største enkeltløft for kirker i nyere tid: – Ropstad kan ikke ta all æren ]
Tilbake i 2015 sa Masvie at han trodde det dreide seg om et rent arbeidsuhell at hvete hadde forduftet fra oppskriften, og at kirkemøtet rett og slett ikke var klar over hva de hadde gjort. Det mener han fortsatt.
– Jeg tror ikke de visste den gang at den glutenfrie oppskriften inneholdt null hvete da de vedtok det, sier han og poengterer at nattverdsbrødet bør bestå av knuste hvetekorn og vann som er stekt. Punktum.
Masvie sier han ble kontaktet av flere etter at det ble kjent hva de glutenfrie oblatene fra Lovisenberg inneholdt. Mange av dem henviste han til Savile Row AS.
Oblatene som er for salg på Savile Row sine nettsider er importert fra Polen. De selger blant annet glutenfrie oblater med hvete, som også er godkjent av Den katolske kirke og cøliakiforeninger. Dette er per i dag ikke en mulighet hos oblatbakeriet på Lovisenberg.
Avdelingsleder Elisabeth Rø understreker imidlertid at det ikke er noe vanskelig å bestille vanlige hveteoblater hos dem, til tross for at den hvetefri, glutenfrie produksjonen er langt større. Dette er simpelthen fordi de kun er en leverandør, og Den norske kirke er deres største kunde.
– Kvalifisert vranglære
Sist gang debatten rullet i Vårt Lands spalter var Tormod Wasbø (80) aktiv. Det var i 2018. Den pensjonerte Sandnes-prosten og soknepresten, som også har jobbet i tyve år som faglærer i liturgikk, har lenge engasjert seg i saken. I spaltene for tre år siden skrev han at Kirkerådet med sitt vedtak opptrådte som et «kirkelig mattilsyn».
«Helse har forrang for frelse. Nådemidlet er behandlet som et næringsmiddel», skrev han og fortsatte: «Diakonissehusets nye oblater består av en konsistens basert på rismel og poteter. Og menigheten synger om korn fra vide åkrer, eller om hvetekornet som falt i jorden.»
I teksten konkluderte Wasbø med at den nåværende praksisen ikke stemmer med teologisk grunnforståelse av sakramentet. «Derfor er Diakonissehusets oblater uegnet til luthersk nattverd. Vi spiser ikke et symbol. Realpresensen er falt ut av den hellige handling. Menighetene er ført bak lyset».
Helse har forrang for frelse. Nådemidlet er behandlet som et næringsmiddel
— Tormod Wasbø, tidligere prost og sokneprest i Sandnes
– Står du for dette enda?
Wasbø er ikke det minste i tvil.
– I gamledager ville man sagt: Dette her er kvalifisert vranglære. For meg virker det tomt.
Wasbø, som pensjonerte seg i 2008 og selv beskriver seg som høykirkelig konservativ, opplyser om at han sluttet å gå i gudstjeneste da han fant ut av endringene i oblatoppskriften. Nå har han ikke feiret gudstjeneste på tre år.
– Da jeg oppdaget det ville jeg ikke lenger gå til alters. I så fall må jeg ha egne oblater med meg når jeg er der.
Han mener endringen er underkommunisert.
– Jeg tror ikke folk er oppmerksomme på hva som skjer. Prosessen har vært taushetsbelagt, hevder han og sier fraværet av hvete i oblatene er «forkastelig».
DNK: – Ikke noe vi bruker tid på
Jan Christian Kielland er avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Den norske kirke. Når han blir fremlagt kritikken svarer han med å vise til nettopp vedtektene fra 2011.
[ Kafkas arkiv digitalisert: – Det er klart han hadde en jødisk identitet ]
– I vedtaket står det at nattverdsbrødet kan være syret eller usyret brød. Brødet kan gis som oblat, eller det kan brytes fra et felles brød. Av hensyn til personer med cøliaki bør det kun brukes glutenfritt brød. Når det gjelder oblater, skal disse være glutenfrie. Ethvert kirkesamfunn må selvfølgelig ta stilling til dette på egen hånd, men det er dette som nå gjelder for Den norske kirke. Det handler om å ta hensyn til de med cøliaki. Det dreier seg også om teologi. Hvordan åpner vi opp nattverden for alle, uten at de skal bli syke? Det er slik vi har valgt å tenke.
– Men bør det ikke være brød?
– Jeg skjønner at det er tenkt ulikt om det, men vi mener det er viktigere at alle skal kunne delta enn at det skal være helt like ingredienser som før, sier Kielland før han konstanterer at han ikke kjenner til at dette har vært noen debatt i Den norske kirke i det hele tatt.
– Men burde det vært en debatt?
– Vi har et stort oppdrag om å forkynne evangeliet, dele sakramentene og være en folkekirke. Det er nok av ting å ta tak i. For Den norske kirke bør ikke dette være en debatt vi bruker tid på.
– Det brytes jo her med en to tusen år gammel tradisjon?
– Kirkemøtet har tatt stilling til dette. Vårt hovedpoeng er at alle skal kunne komme til nattverd uten å bli syke.
– Masvie mener helt og holdent det er snakk om et arbeidsuhell, at Kirkemøtet faktisk ikke visste konsekvensene av hva som ble vedtatt.
– Nei, det stemmer ikke. Vi har svært grundige prosesser for liturgier i Den norske kirke. Alt som blir vedtatt av liturgier, som dette, skal innom nemnd for gudstjenesteliv, det skal til Kirkerådet flere ganger, Bispemøtet og til slutt til Kirkemøtet som er Den norske kirkes øverste organ. Vi jobber grundig med alt som blir vedtatt på Kirkemøtet. Det kan jeg love, svarer Kielland.
For Den norske kirke bør ikke dette være en debatt vi bruker tid på
— Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i DNK
– Underlig at det tas lett på
Merete Thomassen, førsteamanuensisen i liturgikk ved Universitetet i Oslo, har et annet blikk på saken.
– Den katolske kirke har pålegg om å bruke hvete i nattverdbrødet, og det er også vanlig i de fleste store kirkesamfunn å bruke brød av hvete. Det virker derfor underlig at Den norske kirke tar så lett på det.
Til Kiellands påstand om at dette ikke har vært noen debatt i kirken i det hele tatt, svarer Thomassen følgende:
– Som medlem av Nemnd for gudstjenesteliv gjennom tolv år kan jeg bekrefte at dette har blitt tematisert fra tid til annen i interne drøftinger, men det har dessverre stoppa opp der.
– Mistet hele poenget i budskapet
Professor i systematisk teologi ved Det teologiske meningsfakultetet, Jan-Olav Henriksen, stiller seg imidlertid kritisk til debatten.
– Spørsmålet er om denne tradisjonen er knyttet til meltypen eller måltidet, sier Henriksen retorisk.
Vi reduserer Gud hvis vi tror han setter visse meltyper som en betingelse for sitt nærvær.
— Jan Olav Henriksen, teolog ved Meninghetsfakultetet
[ Teolog: – Vil ha opnare samtale om sex og begjær ]
Når man påberoper seg tradisjonen på denne måten risikerer man å bli helt vilkårlig i hva man velger ut som det avgjørende, mener han. Nattverdstradisjonen er knyttet til det at man feirer et måltid, og det innebærer at man spiser og drikker og feirer Jesu død og oppstandelse. Den materielle konsistensen, altså brødet og vinen i seg selv, er underordnet, sier han og spør:
– Hvordan skal man kunne vite at man bruker det samme melet som på den tiden? Bare det er det urimelig å tro noe om, mener Henriksen og understreker at vi ikke vet om brødet Jesus brukte var laget av hvetemel.
– Uansett er det jo heller ikke slik at alt i evangeliene er hellig fordi det er omtalt. Vi reduserer Gud hvis vi tror han setter visse meltyper som en betingelse for sitt nærvær.