Kultur

‘Mange trengte stevne-fellesskapet da terroren rammet Norge’

22. JULI: De kristne festivalene Korsvei og Visjon var godt i gang da bomben gikk av i regjeringskvartalet. På Korsvei skulle en politi-visitt sette den allerede spente stemningen i høygir.

Fredag 22. juli 2011 var festivalsommeren godt i gang over hele landet. I Seljord i Telemark skulle Korsvei avrundes samme helg med både bønnesamlinger, konserter og folkefest. Lasse Heimdal husker godt hvordan det var å lede den kristne festivalen da terroren rammet på Utøya og i regjeringskvartalet.

– Det er vanskelig å bruke få ord. Det var en snikende uhygge som kom over festivalområdet utover ettermiddagen og kvelden etter hvert som ugjerningens omfang kom for dagen. Samtidig fantes det, tross alt, ingen bedre steder å være enn på Korsvei.

– Hvorfor?

– På festival bor deltakerne tett og med gode muligheter til å vise omsorg og ivareta hverandre, svarer Heimdal.

Være redde sammen

Heimdal, som i dag er generalsekretær i Kirkens SOS, mener festivalens vektlegging av fellesskap og nærhet var avgjørende i timene som fulgte etter at nyhetene om terrorangrepene hadde nådd ut. Fellesskapstanken går også igjen i hvordan leirområdet er organisert i mindre tun.

På Korsvei, som hvert år samler rundt 2.000, deltar også mange leger, psykologer, prester og sjelesørgere. Dermed var det god tilgang på noen å snakke med for de som trengte det, legger han til.

– Sosiale medier gjorde at folk fikk raske meldinger, og det spredte seg rykter og uro, forteller Heimdal, som sammen med festivalkomiteen måtte ta løpende stilling til hvilken informasjon de skulle formidle til deltakerne og ikke.

---

22. juli 2011

  • I år er det ti år siden terrorangrepene på AUFs sommerleir Utøya og i regjeringskvartalet. I alt 77 mennesker ble drept, 69 av dem – de fleste ungdommer og barn – på Utøya.
  • Vi har snakket med ledere og bidragsytere på to av de kristne stevnene som pågikk den helgen bombeangrepet og massakren fant sted: Korsvei i Seljord og Visjon i Stavern.

---

Politi skapte frykt

Særlig én episode har festet seg hos Heimdal. I den uklare situasjonen etter angrepene dukket det opp to uniformerte politifolk på leirplassen. Synet av politet skapte uro, ettersom det på det tidspunktet var kjent at gjerningsmannen på Utøya også var utkledd som politi.

– Det lokale politidistriktet ble kontaktet for å spørre om de hadde sendt en patrulje, og skrekken ble stor da de benektet dette.

Heimdal konfronterte politifolkene, som absolutt ga inntrykk av å være ekte. De viste seg å være en lokal politipatrulje som hadde bestemt seg for å ta en tur innom festivalen og sjekke at alle hadde det bra.

– De var nok ikke klar over hvilken uhygge de skapte, og burde nok aldri ha kommet på den måten, sier Heimdal i dag.

«Helt surrealistisk», er Kolstads reaksjon på hvordan det opplevdes å brått bli redd for politiet, for dem som egentlig er satt til å beskytte oss.

Varsomt og dempet

Utrolig spesielt – nesten uvirkelig, men også skremmende. I starten visste vi jo ikke hva dette var for noe, forteller Unni Westli.

Westli var festivalleder på Fikirkens sommerstevne Visjon fra 20. til 24. juli 2011 i Stavern. Hun forteller om stor omtanke og omsorg blant deltakerne.

– Reaksjonene var ganske forskjellige, avhengig av om man kjente noen som kunne være på Utøya eller i regjeringskvartalet. Det viste seg å være få som sto nær noen som var direkte rammet.

Unni Westli

Westli beskriver en dyp stillhet, samtidig som mange fulgte oppdateringer og nyheter tett.

– Det var mye fortvilelse. Enkelte har beskrevet det som en opplevelse av uvirkelighet. Samtidig er man også inne i en egen boble på et slik sommerstevne.

For festivalledelsen ble det særlig viktig å forsikre seg om at deltakerne på Frikirkens ungdomsleir Frik, som ble avholdt like ved, ble godt ivaretatt.

Skrev om bibeltimen

Prest Geir Gundersen var på Korsvei for å holde bibeltimer. Ettermiddagen 22. juli hadde han stengt seg inne på rommet sitt, uten telefon eller internett, for å skrive ferdig bibeltimen til neste dag. Derfor tok det tid før kona Liv Riiser, som var alene på hytta, endelig fikk tak i ham.

– Først da ble jeg klar over hva som hadde skjedd. Etter det var det bare å ta inn alle inntrykkene, åpne seg med kropp og sjel.

Geir Gundersen

Gundersen husker godt hvordan det neste morgen, da tallene over drepte begynte å bli klare, sto klart for ham at han måtte skrive om også det han hadde forberedt kvelden før. Han la vekt på forbindelsen mellom Korsvei-deltakerne og de som var på Utøya, før grusomhetene inntraff. Engasjementet og ønsket om å treffes og forme noe sammen.

– Derfra måtte teksten finne vei i en dyp empati med ofrene og alle som fulgte dramaet, og midt oppe i alt forsøke å uttrykke at alle terrorister på forhånd har tapt.

For mange ble det en voldsom konkretisering av det å være troende.

—  Geir Gundersen, prest

Stemningen under bibeltimen var preget av stor stillhet og åpenhet, husker Gundersen.

– Jeg fornemmet en klar forventning om å være sammen på vår festival, med vårt engasjement, midt oppi det som hadde skjedd. For mange ble det en voldsom konkretisering av det å være troende i en verden der dette kunne erfares.

«Deg være ære»

Også Tonje Haugeto Stang, som var blant hovedtalerne på Visjon det året, måtte legge til side alt hun hadde forberedt. Hun leter i arkivet sitt, og finner frem den omskrevne talen holdt lørdagen.

– Jeg valgte å snakke direkte om det som hadde skjedd, som hadde rammet oss alle, men også å trekke inn andre former for sorg som enkeltpersoner kunne bære på. Mitt hovedpoeng var at jeg var takknemlig for å tilhøre en Gud som har sterk nok rygg til å bære alle våre spørsmål, sorger og anklager.

Haugeto Stang

Sammen med en del andre kursholdere og talere bodde hun på Politihøgskolens kurs- og feriesenter i Stavern. Da terroren rammet ble inn- og utslipp på stedet begrenset.

– Det var en indikasjon at nå skjer det noe alvorlig, et tegn på at nå er det full beredskap.

Stang peker på den uoversiktlige situasjonen der og da, hvor de ikke ante om noen hadde hatt nær familie som var direkte rammet. Det ble besluttet å holde et møte lørdag morgen, og artisten Trygve Skaug, som skulle ha ansvaret for det musikalske på kvelden, ledet lovsangen.

– Trygve startet møtet med «Deg være ære», og det føltes riktig. Det var en spesiell dobbelthet i det, forteller Stang.

Vurderte å avbryte

Festivalprogrammet på Korsvei ble sterkt påvirket av hendelsen, men det ble også lagt vekt på å bevare en viss grad av normalitet, forteller Heimdal. Særlig de yngste deltakerne skulle ha trygge rammer.

– En god del av programmet på Korsvei er festpreget, men det ble tonet ned. Vi gjennomførte en bønne- og lovsangsparade gjennom festivalområdet. Det tradisjonelle festmåltidet på lørdagen ble jo ikke på samme måte, men felleskapet rundt måltidene var viktig. Været var også dårlig, noe som gjorde at mange reiste hjem tidligere enn planlagt, forteller han.

Aldri før har så mange vært på Korsvei. I år er det 3.000 deltakere. De er 800 flere enn forrige festival for to år siden.

– Vurderte dere å avbryte festivalen?

– Ja, det gjorde vi. Men opplevelsen og tilbakemeldingene der og da var at mange ønsket og trengte fellesskapet.

Også Visjon vurderte å avbryte. Løsningen ble å fullføre stevnet, men med noen endringer i programmet. Konserten fredagskvelden ble gjennomført, men ispedd bolker med oppdateringer til deltakerne, forteller Westli. Lørdag var det vanlige morgenmøter, men med varsomhet rundt valg av sanger og innhold. Humorstunt og morsomme innslag ble tonet ned eller fjernet.

Hvor er Gud?

Westli forteller at det å være et trosfellesskap betydde mye: Å kunne be sammen og få kjenne på styrken i det gode.

Også Heimdal mener trosfellesskapet var viktig i situasjonen som oppsto.

– For mange var det berikende og sterkt å kunne dele smerten og det meningsløse, og å sammen kunne rope ut i fortvilelse til Gud.

Samtidig var det ikke alle som opplevde det å ha en tro som trøstende. For noen ble den alvorlig ristet i. Hvordan kunne Gud la noe slikt skje?

– Det var ikke så mange som sa det høyt der og da, men som nok tenkte det, sier Heimdal.

I fjor sommer fortalte Torvald Therkildsen, som var ungdomsleder på Korsvei i 2011, om hvordan han mistet troen etter Utøya og et møte med en prest som skal ha sagt at «Gud har en mening med alt».

2021 – et spesielt år

Av hensyn til smittevern blir årets Korsvei gjennomført mer spredt, med egne grender i Seljord, Bergen, Fredrikstad, Trondheim, Danmark og Sverige. Festivalen finner sted 20. til 25. juli, og det er planlagt markeringer i forbindelse med at det er ti år siden terrorangrepene. Blant arrangementene er seminarer i Fredrikstad og Seljord med dialog og det å arbeide for et større «vi» som tema.

– Mange av dem som kommer til Korsvei har minnene sine fra 22. juli knyttet til Seljord, forteller daglig leder Hilda Kristine Hanssen.

Hun var selv styreleder og til stede på festivalen for ti år siden.

Frikirkens Visjon blir ikke avholdt i år på grunn av pandemien, men ungdomsfestivalen Frik er planlagt i Stavern 21. til 25. juli, med nødvendige smittevernshensyn.

Festivalsjef Solveig Bråtane forteller at det er planlagt en enkel 22. juli-markering for ungdommene, som er mellom 13 og 19 år.

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur