Kultur

Franz Kafkas arkiv digitalisert i Israel. – Det er klart at han hadde en jødisk identitet

JØDEDOM: Etter en lang kamp om å få retten til Kafkas manuskripter og dokumenter, har det israelske nasjonalbiblioteket nå offentliggjort og digitalisert arkivet.

– Mange har vært interesserte i å ha dem, sier litteraturforsker Jakob Lothe om dokumentene som har blitt digitalisert.

Arkivet til den kanoniserte forfatteren Franz Kafka ble digitalisert 1. juni i år, og inneholder flere upubliserte brev, notatbøker og tegninger. Blant dokumentene kan man nå finne en liten notatbok der Kafka skrev på hebraisk. Mye tyder på at den tsjekkiske, jødiske forfatteren prøvde å lære seg hebraisk.

De hebraiske notatene «vitner om et veldig avansert nivå. Dette var ikke kjent fra før av og bør på ingen måte undervurderes, da det kanskje sier mer om Kafka og hans ambisjoner enn mange av hans verk», sa konservator ved det israelske nasjonalbiblioteker, Stefan Litt, til avisen Le Monde.

Hans hebraiske notater sier mer om Kafka og hans ambisjoner enn mange av hans verk

—  Stefan Litt
Kafka

I nesten 50 år, fram til 2016, pågikk det en juridisk kamp om hvem som rettmessig eide dokumentene og manuskriptene til Kafka. Det endte i 2019 med at det israelske nasjonalbiblioteket fikk overlevert alle dokumentene til Franz Kafka. Disse har nå blitt offentliggjort og digitalisert for første gang.

Kafka

Kampen om dokumentene har reist spørsmål om Kafkas jødiske identitet.

«Hva har jeg til felles med jødene?»

Kafka, som døde av tuberkulose i 1924, hadde et ambivalent forhold til sin jødiske arv og til sionismen. I 1914 skrev han i sin dagbok: «Hva har jeg til felles med jødene? Jeg har knapt nok noe til felles med meg selv.»

Ifølge den amerikansk-israelske forfatteren Benjamin Balint, som i 2018 kom ut med boken Kafka’s Last Trial om kampen om Kafkas dokumenter, var den tsjekkiske forfatterens usikkerhet knyttet til jødedommen forankret i forholdet til faren.

– Kafka beskyldte sin far for å ha overført kun noen spinkle rester av jødedommen til ham, utdyper han.

Studerte hebraisk

Til tross for å ha fått lite ut av den jødiske påvirkningen fra hans far, skal han ha fått en større interesse for jødisk kultur senere i livet. Balint skriver til Vårt Land at Kafka ble fascinert av jiddiske teatre og etter hvert det hebraiske språket.

– Til tross for sin sviktende helse i 1922, studerte Kafka hebraisk to ganger i uken med en student fra Jerusalem, Puah Ben-Tovim, skriver Balint.

Ved hjelp av denne studenten fikk Kafka skrevet ned notater med hebraiske ord og deres tyske oversettelse. Blant notatene kan man finne ord som påvirket Kafka på slutten av hans liv, som fascisme, tuberkulose, hellighet og geni.

Benjamin Balint

Hva har jeg til felles med jødene? Jeg har knapt nok noe til felles med meg selv.

—  Franz Kafka

«Han drømte fortsatt om Palestina»

– Hadde Kafka planer om å dra til Palestina?

– Kafka var veldig interessert i å høre om Jerusalem fra studenten Puah, svarer Balint.

Puah har i ettertid sagt at da hun først møtte Kafka visste han allerede at han var døende. «Han ønsket desperat å leve. Han drømte fortsatt om Palestina. Og siden det var der jeg nettopp kom fra, ga det meg en slags mystikk i hans øyne», sa hun til The New York Times i 1981.

Også Kafkas elskerinne, polske og jødiske Dora Diamant, har i senere tid sagt at forfatteren lekte med idéen om å forlate Berlin og immigrere til Palestina for å begynne et nytt liv.

– Paret fantaserte om å åpne en jødisk restaurant i Tel Aviv. Dora ville lage mat og Kafka ville tjene som servitør, en posisjon der han kunne observere uten å bli observert. I Kafkas hebraiske vokabularbok lister han opp det hebraiske ordet for servitør – meltzar, skriver Balint.

Men drømmen om å dra til Palestina ville bli uoppfylt da han døde etter kort tid, i 1924.

I tillegg er det ikke sikkert at han ville fått muligheten til å dra dit dersom han ikke hadde dødd av tuberkulose, påpeker Jakob Lothe.

– Kafkas søstre ble tatt av nazistene og sendt til Auschwitz hvor de døde, sier han.

---

Franz Kafka

  • Tsjekkisk forfatter.
  • Født i 1883 i Praha, som på dette tidspunktet var en del av realunionen Østerrike-Ungarn.
  • Døde av tuberkulose i Kierling, i nærheten av Wien, i 1924.
  • Hans venn Max Brod fikk publisert flere verk etter hans død, blant de mest kjente Prosessen (1925) og Slottet (1926).
  • 1. juni i år offentliggjorde det israelske nasjonalbiblioteket de digitaliserte dokumentene til Kafka.

---

– En sta ikke-tilhørighet

Til tross for at han interesserte seg for jiddisk og hebraisk, var Kafka ingen sionist, understreker Benjamin Balint.

– Både i hans liv og i hans tekster brakte hans lengsel etter frihet og uavhengighet til en sta ikke-tilhørighet.

I 1923 skrev Kafka til en annen tuberkulosepasient: «Hva er vel hebraisk, enn nyheter fra langt borte?»

– Jeg tror at han tok avstand fra de trygge holdepunktene som var nasjonalisme og religiøs tilhørighet.

Balint skriver at han tror Kafka lot seg selv drømme om reisen Palestina når han var døende, når han visste at reisen var umulig.

Jeg tror at han tok avstand fra de trygge holdepunktene som var nasjonalisme og religiøs tilhørighet.

—  Benjamin Balint

Reisen til Israel

Til tross for ikke å være sionist selv, hadde Kafka likevel mange nære venner som var uttalt sionister.

Blant dem var hans venn Max Brod. Mens Kafka lå dødende med tuberkulose, ble Brod bedt om å ødelegge alle de upubliserte manuskriptene og dokumenter etter vennens død. Som kjent ble ikke noe av dette ødelagt. Tvert imot valgte Brod å utgi Kafkas romaner, blant annet Prosessen og Slottet. I 1939 måtte Brod flykte fra nazistene som hadde tatt over Praha. Han og hans familie flyktet til Tel Aviv, i datidens Palestina. Brod hadde kofferten full av Kafkas dokumenter da han ankom Tel Aviv.

Max Brod

Starten på en juridisk kamp

Det var slik Kafkas manuskripter og dokumenter endte opp i Israel, og som utviklet seg til en kamp om hvem som hadde krav på Kafkas arv.

I Tel Aviv ansatte Brod en tsjekkisk, jødisk kvinne, Esther Hoffe, som som sekretær. Disse skal ha hatt et nært forhold, og noen påstår at de hadde utviklet et romantisk forhold. Etter Brods død i 1968 ble det klart at Hoffe var blitt arvtageren til alle dokumentene til Kafka. Dette ble starten på den juridiske kampen mellom Israel og Hoffe, som endte i 2019 med at det israelske nasjonalbiblioteket fikk overlevert dokumentene.

Hoffe og Brod

Dokumentene gjemt i Sveits og Israel

Under rettssaken argumenterte den israelske regjeringen for at Hoffe ikke hadde overholdt Max Brods testament, hvor det stod at Kafkas dokumenter og manuskripter skulle gis til «Det hebraiske universitet i Jerusalem, det kommunale biblioteket i Tel Aviv eller en annen organisasjon i Israel eller i utlandet». Rettssaken i 1973 endte i Hoffes favør, siden hun ifølge dommen var fri til å gjøre det hun ville med dokumentene så lenge hun levde.

Esther Hoffe klarte å selge og aksjonere bort flere manuskripter og dokumenter før hun døde, og beholdt resten av de nærmere 20.000 dokumentene i bankbokser i Israel og Sveits.

Nå legges Franz Kafkas brev, manus og nedtegnelser ut på nettet i regi av nasjonalbiblioteket i Tel Aviv. Foto: AP

Kafka som jødisk kulturarv

Da Hoffe døde i 2007 viste det seg at hennes døtre hadde fått arvet dokumentene, som ifølge Max Brod skulle overleveres til biblioteker og institusjoner. Det var da det Israelske nasjonalbiblioteket tok saken i egne hender og saksøkte døtrene, som hadde tenkt å selge hele samlingen til Litteraturarkivet i Marbach. I 2016 fikk nasjonalbiblioteket medhold fra Israels høyesterett, og saken ble avsluttet med at de fikk juridisk rett til dokumentene.

Under rettssaken argumenterte nasjonalbiblioteket for at døtrene ikke kunne arve Kafkas arkiv, og at Kafka tilhørte den jødiske kulturarven.

– Dette reiste spørsmålet: Tilhører Kafkas arv tysk litteratur, eller til staten som anser seg selv som representant for jøder? Og er Kafka en tyskspråklig forfatter som tilfeldigvis er jødisk, eller er han først og fremst en dypt jødisk forfatter? skriver Balint.

Ifølge litteraturforsker Jakob Lothe, så har dette vært svært omdiskutert i Kafka-forskningen.

– Forskningen har grovt sagt vært delt i to: De som fremhever Kafkas jødiske identitet som helt sentralt og de som er mer opptatt av de allmenne idéene i forfatterskapet hans.

Er Kafka en tyskspråklig forfatter som tilfeldigvis er jødisk, eller er han først og fremst en dypt jødisk forfatter?

—  Benjamin Balint

– Det jødiske elementet har blitt tydeligere

Jakob Lothe

Lothe mener at det jødiske elementet i Kafkas verk har blitt tydeligere i Kafka-forskningen. Videre finner han det interessant og viktig at Kafkas kjennskap til hebraisk trekkes fram, men han tror ikke at dette vil prege måten vi leser og forstår Kafkas forfatterskap på.

– Min holdning til dette spørsmålet er at det selvfølgelig er viktig å få fram hans jødiske opphav og tilhørighet, men at vi ikke kan redusere Kafka til kun en jødisk forfatter.

Lothe sier at det er mange dimensjoner ved Kafkas liv og forfatterskap.

– Han har en unik posisjon ikke bare i europeisk sammenheng, men også globalt. Kafka er kanskje den europeiske forfatteren som har hatt og fortsatt har den sterkeste appellen utover Europa. Navnet hans har til og med fått en adjektivform på mange språk, inkludert japansk.

– Hans jødiske identitet forklarer ikke alt

I tillegg påpeker Lothe at Kafka er mest kjent for sitt tyskspråklige forfatterskap.

– Hans språk var tysk, men han kunne også tsjekkisk, kjente til jiddisk og lærte seg hebraisk. Det var mange språk parallelt i hans liv.

Lothe sier at Kafkas jødiske identitet var viktig, men at den ikke forklarer alt. Han utdyper at det ikke bare er det jødiske aspektet ved Kafka som bestemmer om du får utbytte av denne forfatteren.

– Mange kjente og kjenner seg igjen i det Kafka skrev. Han skriver overbevisende om vold, makt og maktmisbruk, og han framstiller like overbevisende menneskers følelse av ensomhet, usikkerhet og avmakt i det moderne samfunnet.

Det er selvfølgelig viktig å få fram hans jødiske opphav og tilhørighet, men at det er dumt å redusere Kafka til kun en jødisk forfatter.

—  Jakob Lothe

I kjernen Israels selvforståelse

Ifølge Balint er det ikke noen tilfeldighet at Kafkas manuskripter endte opp i Israel.

– Den jødiske staten reddet ikke bare Max Brods liv, da ingen andre land ville ta ham imot, men i forlengelse av dette også Kafka-manuskriptene. Dette går i kjernen av hvordan Israel forstod seg selv.

Han trekker fram Judah Magnes, som var president for det hebraiske universitetet fram til 1948, og som etter andre verdenskrig mente at Israel ikke bare skulle være landet som tok imot menneskene som hadde flyktet naziforfølgelsene, men som også skulle forvalte de spirituelle eiendelene som ble etterlatt.

Lothe sier det er fint at samlingen har endt opp i Jerusalem.

– Det er klart at Kafka hadde en jødisk identitet. Hans familie var jødisk, og han bodde i Praha på et tidspunkt da antisemittismen var sterkt tilstede.

Kafka tegning


Les mer om mer disse temaene:

Sarah Hervé

Sarah Camille Hervé

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur