Kultur

Tyske museer eier 13 av denne samiske rituelle gjenstanden. Samiske museer i Norge eier to

SAMISK KULTURARV: To millioner statsbudsjett-kroner er satt av til kunnskapsutveksling mellom tyske og samiske museer. Men leder i samisk ungdomsorganisasjon vil ha samisk kulturarv tilbake. Tysk museumsdirektør forstår kravene.

– Vårt ønske er å få disse gjenstandene tilbake igjen. I det lange løp kan man faktisk levere dem tilbake. For gjenstandene er blitt tatt. De er ikke blitt lånt, de er tatt med makt, sier leder Maria Westerfjell Grensemo i Noereh.

Noereh er en medlemsorganisasjon som representerer unge samers interesser. Gjenstandene Grensemo snakker om, er samisk kulturarv som befinner seg i museumssamlinger i Tyskland. Grensemo presiserer: Målet for Noereh er ikke at samisk kulturarv kun skal stilles ut i Sápmi, men at samiske museer selv rår over, og kan låne ut gjenstander til norske og utenlandske museer som vil vise frem samisk kultur.

– For ungdommen er kulturarven viktig for identitet og historie. Det er viktig å kunne gå på et museum og se at her hører jeg til, dette er mitt folk, sier Marthe Olea Stupforsmo, Noereh-styremedlem.

De uttaler seg fordi to millioner statsbudsjett-kroner er satt av på statsbudsjettet til å få på plass en avtale mellom Sametinget, Tyskland og Norge. Samisk Museumslag og Norges Museumsforbund har fått ansvar for prosjektet, der planen er å dele kunnskap med tyske museer som huser samiske kulturgjenstander.

  • Det kulturhistoriske museet Museum Europäischer Kulturen (MEK) i Berlin eier mer enn 1.000 gjenstander fra norske, svenske, finske og russiske deler av Sápmi.
  • I tillegg har museer i blant annet Hamburg, Dresden, München, Leipzig, Köln og Lübeck registrert samiske gjenstander i samlingene sine.

Internasjonal trend

Det nye kunnskapsprosjektet kommer parallellt med en internasjonal trend der museer leverer tilbake gjenstander fra vitenskapsekspedisjoner og koloniseringstokter. Intensjonen er at de som har et geografisk eller kulturelt slektskap med de som har laget gjenstandene, selv skal eie, forske på og fortelle historiene om dem.

Eksempelvis har chilenske Påskeøya fått tusenvis av gjenstander tilbake fra Kon-Tiki-museet i Oslo, mens Nigeria opprettholder et årelangt krav om å få tilbake en rekke bronseskulpturer fra British Museum og andre europeiske samlinger.

Avtalen mellom samiske, tyske og norske aktører handler derimot ikke om eierskifte. Tyske museer skal få ekspertise til å kunne stille ut gjenstandene, mens samiske museer i Norge får kartlagt hva som finnes i de tyske samlingene. Representantene fra Noereh er tydelige på at kunnskapsinnhenting er positivt.

– Men det er trist at de først nå ønsker å ha bakgrunnskunnskapen for å kunne stille ut de samiske tingene riktig. Og det er veldig tydelig at det er en skjevhet i hvem som har makt og ikke, sier Grensemo.

– Med tanke på at de kan etterspørre kunnskap på den måten?

– Ja, og det er kjempebra, det også, men de er veldig sent ute.

Henrettet åndelige ledere

De samiske gjenstandene kom tyske samlere og museer i hende mellom 1700- og 1950-tallet. Da reiste oppkjøpere omkring i Sápmi, opplyser Oddmund Andersen, leder av Samisk Museumslag. Det er snakk om gávttiid/kofter, benskjeer, hverdagsgjenstander og enkelte turistgjenstander.

Andre gjenstander er sjeldnere. Dette gjelder ládjogahpiriid, hornluer kristne misjonærer i sin tid forbød, og goavdásiid, seremonielle runebommer. Instrumentene har høy kulturell verdi, og ble tradisjonelt brukt av noaider, åndelige ledere.

– Det er en vanskelig diskusjon. Vi vil gjerne ha gjenstandene tilbake, samtidig som vi vil at utenforstående skal få vite hvordan samisk kultur er. Men spesielt runebommene er viktig å få tilbake til Norge. Vi har så få av dem, sier Stupforsmo i Noereh.

Tyske museumssamlinger eier minst 13 originale goavdásiid/runebommer. Til sammenligning eier samiske museer i Norge minimum to originale goavdásiid, opplyser Leif Pareli ved Norsk Folkemuseum. Disse runebommene fikk samiske museer fra norske museer som en del av et tilbakeføringsprosjekt mellom 2014 og -19. Før det eide de ingen.

Norske misjonærer og rettsvesenet beslagla og ødela runebommer i stor skala. Danmark-Norge brant flere samer på bålet for å ha brukt goavdásiid. Henrettelsene inngikk som en del av 1600-tallets trolldomsprosesser.

– Forteller runebommene en historie om undertrykking av samer?

– Ja, om undertrykkingen som har skjedd i mange instanser, ikke bare fra den norske stat. Men også fra andre som har kommet innom, sier Grensemo.

– Vi har for eksempel vikingskip fra vikingtiden. Er det snakk om samme type kulturelle symboler?

– Jeg vet ikke om man kan sammenligne de to, men gjenstandene er absolutt like viktige som de fra vikingtiden. Men husk at dette også er norsk kulturarv. Det er ikke bare for oss samer dette er viktig, men for hele Norge.

Husk at dette er norsk kulturarv. Det er ikke bare for oss samer dette er viktig, men for hele Norge

—  Maria Westerfjell Grensemo, Noereh-leder

---

Samiske kulturgjenstander

  • Tap av samisk kulturarv er knyttet til tvangskristning, fornorsking og kolonisering av samiske landområder. I tillegg gikk gjenstander tapt i andre verdenskrig, under nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms.
  • Dessuten har omreisende kulturforskere og -samlere fra inn- og utland tatt med seg gjenstander.
  • Samiske gjenstander er registrert i museumssamlinger i Tyskland, Danmark, England, Frankrike, USA og Italia, i tillegg til de samiske landene.
  • Et nytt tysk-samisk-norsk samarbeidsprosjekt skal kartlegge samiske gjenstander som finnes i tyske samlinger.
  • Mellom 2014 og 2019 ga Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk Museum i Oslo halvparten av de samiske samlingene sine til samiske museer i Norge. Prosjektet het Bååstede, sørsamisk for «tilbake».
  • De samiske museene som deltok i tilbakeføringsprosjektet var Saemien Sitje på Snåsa, Árran lulesamisk senter i Hamarøy, Várdobáiki Samisk Senter i Evenes, Senter for nordlige folk i Kåfjord, RiddoDuottar-Museat i Karasjok og Várjjat Sámi Musea i Nesseby.

Kilder: Jorunn Jernsletten/Várjjat Sámi Musea, Leif Pareli/Norsk Folkemuseum, Bååstede: The retur of culture, Samiskt kulturarv i samlingar.

---

– Jeg synes det er rart

Ungdomsorganisasjonen får støtte fra Inga Hermansen Hætta, direktør for Duodjeinstituhtta. Instituttet er et kompetansesenter for duodji, samisk kunsthåndverk og håndverk.

– Dette er samisk kultur og tradisjon, og gjenstandene tilhører Sápmi, sier hun.

Samiske aktører har forståelse for, og tradisjoner knyttet til gjenstandene. Derfor bør kulturarven tilfalle dem, mener Hætta.

– Gjenstandene er tatt vare på i Tyskland, men de er også tatt fra oss.

Direktøren er redd verdifull kompetanse står i fare for å forsvinne, om samer ikke selv får beholde den. Hun nevner samiske språk og doudji som eksempler på annen smal og truet urfolkskunnskap.

– Jeg synes det er rart man kjører kompetanse ned til dem, og ikke beholder den her hos oss, sier Hætta.

Samarbeidet mellom Tyskland, Sametinget og Norge kom i stand etter sametingspresident Aili Keskitalos Tysklands-besøk i 2019. Hun sier hun forstår ønsket om at kulturarven skal være tilgjengelig for samer, og ikke bare stilles ut i utlandet.

– Kompetansebyggingen skal komme samer til gode også, vi skal ikke bare eksportere kunnskapen vår til tyske museer. Kompetansen vil potensielt utgjøre grunnlaget for fremtidige tilbakeføringskrav, sier Keskitalo.

Hun påpeker at det er uaktuelt å kreve tilbake gjenstander fra finsk og svensk side av Sápmi. Kunnskapsinnhentingen vil gi bedre oversikt, mener presidenten. Samtidig er tilbakeføring av gjenstandene en målsetning for både Sametinget og de samiske museene.

Vi er enige i at mange av gjenstandene ble anskaffet i en kolonikontekst

—  Elisabeth Tietmeyer, direktør for MEK-museet i Berlin

Museumsdirektør forstår kravene

Heller ikke Oddmund Andersen i Samisk Museumslag synes det er noen motsetning mellom kunnskapsdeling og tilbakelevering.

– Det er ikke noe galt i å videreføre kunnskap, jeg synes det kan være positivt, sier han.

Det samme synes museumsdirektør Elisabeth Tietmeyer ved MEK-museet i Berlin. Hun peker på at kunnskapsinnhentingen kan resultere i oppdaterte utstillinger. Slik kan tyske museumsgjengere lære om kolonihistorien, og Tysklands koblinger til denne. Likevel er det viktigste at samiske aktører kan dra nytte av prosjektet, mener museumsdirektøren.

– Forstår dere at kravene fra samisk hold kommer nå, i lys av de siste årenes debatter om tilbakeføring?

– Så klart forstår vi kravene deres. Kulturarven er en viktig faktor for å vinne tilbake selvråderetten som urfolk, sier Tietmeyer.

For Berlin-museet er målet med prosjektet å få oversikt over egen samling og koloniarven den rommer. De vil vite hvor en gjenstand kommer fra, og når den ble laget og kjøpt inn. Dette skal danne grunnlaget for å koble gjenstander sammen med opprinnelsessamfunn.

– Vi er enige i at mange av gjenstandene ble anskaffet i en kolonikontekst, sier direktøren.

Tilbake til Norge. Eierskapet til halvparten av Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk Museums samiske samlinger er overført til samiske museer. Men sistnevnte mangler gode nok fasiliteter for oppbevaring.

– Det legges mye penger i museer i Norge, sier Grensemo i Noereh.

Hun nevner det nye Nasjonalmuseet i Oslo som eksempel på milliardprosjekter i de siste årene.

– Da burde det legges til rette for samiske museer og gjenstander også, hun.

Siden de samiske museene vil unngå å skade de nyvunne gjenstandene, ligger mange av dem fremdeles innelåst i Oslo-museenes magasiner. Men «nøkkelen»? Den har de samiske museene.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Maria Birkeland Olerud

Maria Birkeland Olerud er journalist på kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur