Kultur

Presse-Norge åpner for å bruke stjålet hacker-informasjon

MEDIER: Norske mediehus utelukker ikke å bruke stjålet informasjon fra stortingspolitikeres innbokser. – Kan være av stor offentlig interesse, sier etikkredaktør i NRK.

I fjor høst ble Stortinget utsatt for et stort hackerangrep. I oktober, en snau måned senere, spurte statsminister Erna Solberg fremmøtte journalister i Stortingets presselosje følgende:

– Er dere sikre på at hver og en av deres redaksjoner ville takket nei hvis det kom noen «juicy» opplysninger fra e-post-kontoer på Stortinget?

Vårt Land tar Solberg på orde og stiller nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten statsministerens spørsmål.

– Nei, vi takker ikke nei til å gjøre vurderinger. Men det er ikke det samme som at det blir publisert. Jobben vår er å gjøre gode vurderinger uansett hvor informasjonen kommer fra. Det er et langt steg fra jeg mottar en e-post med potensielt kontroversielt innhold til vi publiserer en sak.

.

Målet kan hellige middelet

Vårt Land har nylig beskrevet hvordan fremmede makter kan påvirke høstens stortingsvalg. En rekke folkevalgte på Stortinget bruker e-posten sin der som sin private e-post, noe eksperter advarer mot at kan gjøre dem mer sårbare for utpressing etter hacking.

Erna Solberg har antydet at mediene kan bli tilsendt stjålet informasjon og at de derfor har et stort ansvar. Under nevnte pressearrangement i fjor høst spurte statsministeren i alt tre ganger om hva journalister og redaktører vil gjøre hvis de får tak i kontroversielle opplysninger fra hackede politiker-e-poster.

Mye av det beste som lages av norske redaksjoner er delvis resultat av at noen har brutt enn lov

—  Arne Jensen, Norsk Redaktørforening

Etikkredaktør Per Arne Kalbakk minner om at kildevernet er absolutt, og at enhver skal kunne komme til mediene med informasjon uten frykt for å bli avslørt. En sentral del av vurderingen av informasjonen, er vurderingen av kildens agenda.

– Hvis vi får tilsendt informasjon vi ikke vet hvordan kilden har fått tak, har det i et tilfelle som dette trolig skjedd med ulovlige metoder. Det hever terskelen mange hakk for å ta det i bruk, men det er ikke utenkelig. Selv om noen har en ond hensikt med å plante informasjon, kan det likevel være av stor offentlig interesse. Da vil betydningen veie tyngre enn lovbruddene eller tillitsbruddene den de som står bak har gjort, forteller NRK-redaktøren.

Kalbakk minner om at det finnes flere eksempler på viktige saker som har kommet til pressen ved at noe har brutt taushetsplikten eller andre lover. Han trekker frem Panama Papers, de mange sakene tilknyttet varslernettstedet WikiLeaks og Edward Snowden-saken.

– Alt dette er saker av så stor samfunnsmessig betydning at det gjør det aktuelt å ta i bruk materialet. Samtidig er det viktig å minne om at pressen ikke publiserer en e-post ukritisk, men at informasjonen blir jobbet kritisk med før den når offentligheten.

.

Ikke kategorisk nei

– Det viktigste spørsmålet er: Har det allmenn interesse?

Arne Jensen i Norsk Redaktørforening understreker at det er avgjørende forskjell på en e-post-utveksling som inneholder «juicy» informasjon av privat karakter og informasjon som har samfunnsmessig betydning.

– Samtidig må vi ikke gjøre dette mer mystisk enn det er. Norske redaksjoner mottar hele tiden informasjon du kan lure på hvor kommer fra. Mye av det beste som lages av norske redaksjoner er delvis resultat av at noen har brutt enn lov.

Generalsekretæren presiserer at dersom han som redaktør fikk tilsendt e-poster han mistenkte var et resultat av hacking, ville han kontaktet den det gjaldt og varslet om lekkasjen og innholdet i den. Jensen synes ikke man skal si et kategorisk nei, men mener terskelen skal være høy for å publisere stjålet materiale.

– Jeg ville vært svært skeptisk til å bruke informasjon som var resultat av hacking. Da skulle det vært store samfunnsinteresser som stod på spill.

For Eva-Therese Loo Grøttum, nyhetsleder i VG, er det viktig å bemerke at de alltid vil vurdere informasjon og kildeopphav kritisk. Hun mener Solbergs spørsmål er hypotetisk, men mener det er viktig å være bevisst problemstillingen.

– Hva er kildens fremgangsmåter og hvorfor ønsker vedkommende at informasjonen skal ut? Det er spørsmål man alltid må stille.

.

Hemmelig våpeneksport

Aftenposten publisert nylig en artikkel med informasjon som ikke var tiltenkt allmennhetens øyne. Det var riktignok ikke materiale mottatt fra et hackerangrep, men informasjonen var sikkerhetsgradert og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har opprettet tilsynssak.

Avisa avslørte at Utenriksdepartementet har tillatt våpeneksport til De forente arabiske emirater, og at våpnene har blitt brukt i borgerkrigen i Jemen. Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen er opptatt av at kilder skal kunne komme med informasjon som myndighetene forsøker å holde skjult.

– Grunnlaget og forutsetningen for en uavhengig presse er at vi har mulighet til å gjøre våre egne, uavhengige vurderinger.

PST har varslet at Norge må «være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil kunne forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet det kommende året». Strøm-Gundersen mener norske journalister paradoksalt nok best kan vokte seg for dette ved å gjøre grunnleggende journalistisk arbeid.

– Vi må være ekstra nøye med å undersøke kildes agenda og kontrollerer de opplysningene som gis. Det kan være en agenda i seg selv at man vil rote til en valgkamp, det må vi være særlig bevisste på.

Hun kan heller ikke utelukke at materiale etter en såkalt hack and leak – altså at informasjon skaffet gjennom datainnbrudd blir offentliggjort – kan brukes journalistisk.

– I et veldig hypotetisk tilfelle kan det tenkes at det vil komme frem informasjon som var av usedvanlig stor offentlig interesse. Så jeg tror det er farlig å si kategorisk nei, men det handler om vurderingene man gjør etterpå.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur