Kultur

Nazi-ideologien var utbredt også blant vanlige soldater

9. APRIL: – Både offiserer og soldater i Norge var overbeviste nazister, sier historiker Torgeir E. Sæveraas. Han mener mye av interessen har vært rettet mot SS og Gestapo, men argumenterer i ny bok for å gi okkupasjonsstyrken mer plass.

– Ikke i noe annet okkupert land var det så mange fiendtlige soldater i forhold til folketallet som i Norge, sier Torgeir E. Sæveraas.

I dag er det 81 år siden Norge ble invadert av tyske soldater. Historiker Sæveraas er forbløffet over at den viktigste aktøren under den tyske okkupasjonen ikke er blitt viet større og mer kritisk oppmerksomhet. I sin nye bok om den tyske hæren Wehrmacht påpeker han på det tidvis var 500.000 tyske soldater i Norge blant en befolkning på tre millioner.

Nazidrøm

I litteraturen mener han det gis et inntrykk av at de tyske soldatene var en skygge som bare «var der». Sæveraas vil slå hull på myten om det «rene» Wehrmacht, som i motsetning til SS og Gestapo, hadde kjempet seg gjennom krigen med uplettet skjold og med fanene høyt hevet. I den store mengden dokumenter og personlige brev han har studert, finner han tilslutning til nazistenes drøm om tysk verdensherredømme.

– Styrken i overbevisningen ser man ikke bare på generalnivå, men også blant soldatene. Det er dypt fascinerende og innmari skummelt, sier Sæveraas.

Han mener okkupasjonsstyrkene har fått altfor liten plass i norsk historieskriving. Interessen har vært rettet mot SS og Gestapo.

– Det er en vesentlig bestanddel som mangler når Wehrmacht ikke er med som annet enn et feltgrått bakteppe, mener Sæveraas.

Teologer

I boka forteller han grundig om hæren både som organisasjon, som enkeltsoldater og offiserer (se under). En av flere personer boka følger er den 28 år gamle dikteren og teologen Siegbert Stehmann. Hans mange brev hjem til sin kjære er velskrevne.

Noen av de mest interessante soldatene var teologer. De kom fra det tyske dannelsesborgerskapet og leste klassikere som Hölderlin og Goethe.

—  Torgeir E. Sæveraas, historiker

– Hvorfor har du valgt ham?

– Han er en interessant figur som gjør seg mange religiøse betraktninger. Noen av de mest interessante soldatene var teologer. De kom fra det tyske dannelsesborgerskapet og leste klassikere som Hölderlin og Goethe. Stehman viser dualiteten. Han reagerer på medsoldatenes oppførsel, men forblir på post. Han forstår til en viss grad hvor uønsket tyskernes nærvær er, men han klarer ikke helt å ta det inn over seg.

– Gjør det ham mer skremmende?

– Jeg vil ikke bruke det ordet, men det sier noe om hvor vanskelig det var å stå imot. Det er viktig å vite at de fleste gikk inn i dette frivillig. I likhet med forfatteren Heinrich Böll, var han ambivalent, men begge ville at Tyskland skulle seire, og de fortsetter kampen til siste slutt. Wehrmacht var også personer som dem.

Torgeir Sæverås

NRK-serie

Sæveraas har ikke rukket å se den aktuelle NRK-serien om frontkjemperne. Han er imidlertid ikke i tvil om at norske frivillige har visst at de gikk i krig for nasjonalsosialismen.

– Det som gjaldt for de tyske soldatene, gjaldt også for norske frivillige. Under operasjon Barbarossa, den tyske invasjonen av Sovjetunionen, fikk de opplest de kriminelle ordrene som satte krigens lover til side. Soldater og offiserer var fullt klar over krigens ideologiske aspekt.

– Hva da med motivene forut for å melde seg frivillig?

– Norske soldater i SS-divisjon Wiking var de eneste som deltok fra starten av Barbarossa. De hadde til gjengjeld meldt seg til krigstjeneste før angrepet på Sovjetunionen, og var blant de mest overbeviste nazistene. Selv om de i utgangspunktet ikke meldte seg til tjeneste for å bekjempe bolsjevismen, passet dette som hånd i hanske med deres verdensbilde når motivet først dukket opp.

Sæveraas mener det nazi-ideologiske aspektet var åpenbart for alle i samtiden, både for de som tjenestegjorde i Wehrmacht og i SS.

– Enten man var enig eller uenig, kunne man som tysker ikke unnslippe, men overraskende mange var overbeviste. De fleste kjempet frivillig. Norske frivillige hadde alle sine motiver, men å si at de ikke var klar over det ideologiske aspektet stiller jeg meg kategorisk avvisende til, sier Sæveraas.

– Hva har det ført til at vi har et fortegnet bilde av Wehrmacht?

– En så omfattende aktør med en så hensynløs vilje og evne til makt, gjør alt så annerledes. Vi får ikke tak i hva den enkelte handling representerer fordi vi ikke får tak i sammenhengen de foregår i.

Enten man var enig eller uenig, kunne man som tysker ikke unnslippe, men overraskende mange var overbeviste. De fleste kjempet frivillig.

—  Torgeir E. Sæveraas, historiker

Fanatisk overbevisning

Etter krigen har den tyske krigsmaskinens suksesser vært studert med militær interesse. Sæveraas mener ingen burde være interessert i å følge Wehrmachts eksempel eller i å lære seg noe som helst av Wehrmacht.

– Det er på høy tid at vi igjen skriver Wehrmachts soldater her i landet inn igjen i norsk historie, for å vise hvilken effekt deres tilstedeværelse hadde på det okkuperte Norge, og minne om hva de faktisk representerte. Bare hvis vi forsøker å forstå hvordan de tyske soldatene kunne slutte opp om et kriminelt regime med en så til de grader fanatisk overbevisning, kan vi ha håp om å lære noe av det som var en katastrofe uten sidestykke i historien, sier han.

General Nikolay von Falkenhorst


Nikolaus Paul von Falkenhorst

Nikolaus Paul von Falkenhorst (1885–1968) planla og gjennomførte den tyske invasjonen av Danmark og Norge. Han var øverstkommanderende i Norge fram til 1944. Etter krigen ble han dømt til døden. Straffen ble omgjort i til 20 års fengsel, og han ble løslatt allerede i 1953.

Under 1. verdenskrig deltok han i felttoget i Finland i 1918, og i 1939 ledet han et armékorps i angrepet mot Polen. Den 13. april 1940 ga han ordre om at norske tropper ved Halden, Elverum, Hamar og Hønefoss skulle «tilintetgjøres». Denne holdningen gjennomsyret Wehrmachts organisasjon fra høyeste offiser til den mest uerfarne soldat, ifølge Sæveraas. Allerede 30. april tildelte Hitler Ridderkorset til general von Falkenhorst.

Da britiske kommandosoldater i november 1942 gjorde et første mislykket forsøk på å slå ut tungtvannsanlegget på Rjukan, mottok von Falenhorst Hitlers kommando om at overlevende «skal nektes en hver nåde». von Falkenhorst fulgte ordren. Sæveraas ser dette som «et av de tydeligste eksemplene på at generaloberst von Falkenhorst og Armee Norwegen ikke nølte med å ta i bruk forbryterske metoder for å kjempe for et regime som i sin natur var kriminelt».

von Falkenhorst er gjerne beskrevet som en yrkesmilitær mer enn en nazist. Sæveraas mener det bildet er ufullstendig: «Det var nettopp blandingen av den eksisterende tysk-prøyssiske militære tradisjonen og den nye, revolusjonære nazi-ideologien som skapte noe helt nytt: en usedvanlig slitesterk og farlig mikstur som i stor grad bidro til at den tyske militære disiplinen i Norge ble opprettholdt og stillingene bemannet helt til siste slutt.»

Siegbert Stehmann

Siegbert Stehmann

Den 28 år gamle dikteren og teologen Siegbert Stehmann hadde giftet seg like før invasjonen av Norge. Hans første brev hjem viste at han var bergtatt av norsk natur og kultur. Han tilhørte Den bekjennende kirke som hadde forsøkt å mobilisere motstand mot nazistisk innflytelse på det religiøse feltet. I brev ytret han seg kritisk om medsoldater. «Armes Deutsches Volk!» skrev han etter en fyllefest i militærleiren rundt jul 1940. «Det finnes ingen ærefrykt lenger. Det hellige er dødt. Demonenes rus hersker.»

Med sin teologiske og litterære lidenskap var Stehmann neppe standardsoldaten i Wehrmacht. Likevel finner Sæveraas et unikt innblikk gjennom hans mange brev fra Norge og etter hvert fra Finland. Selv om Stehmann skiller seg ut med sin følsomme dikternatur, viser brevene at også han var preget av blandingen av romantisk filosofi, religion og fascistisk ideologi. Han fortalte hva krigen innebar, men som noe nærmest naturgitt, som om et fryktinngytende og mektig vesen var sluppet løs. Soldattilværelsen beskrev han som «grå, fargeløs, livløs, dødelig såret, gledesløs, ensom».

Fra fronten i Finland skrev han: «Vi må takke Gud! Jeg har deltatt i spissen for to fryktelige stormangrep. Det var helvete [på jord]. Som ved et under lever jeg og er usåret. Bønnens murer verner om meg.» Tilbake i Oslo leste han Goethes dannelsesroman Wilhelm Meisters læreår med «uvanlig begeistring», og beklaget han seg over det moderne menneskets åndsfattigdom.

Som stabsoffiser på Østfronten ble han mot slutten av 1944 angitt for undergraving av den militære stridsmoralen etter at han for en venn hadde åpnet seg om sine religiøse og politiske standpunkter. I stedet for dødsstraff ble han sendt til fronten der han falt.

Rudolf Schmitz

Rudolf Schmitz

Apotekerstudenten og artilleristen Rudolf Schmitz er omtalt som arketypen på den vennlige fienden. Han kom til Norge som 25-åring etter at kampene i Sør-Norge var over og fikk to «fredelige» år. Også han ble begeistret over naturen og livet på bygda: «her stammer rasen vår fra, dette er vårt Urheimat. Her (…) oppsto de kraftfulle sagaene og heltenes sanger. Man føler det i blodet at alt er stammebeslektet.» Til datteren Dorothee Schmitz-Koster, som har skrevet boka Der Krieg meines Vaters, sa han alltid at krigen «var den beste tiden i hans liv». Noen krigsmotstand eide han ikke. Som troende katolikk omtalte han Gud og Hitler i samme vending, slik at den tyske føreren ble gitt overmenneskelige, nærmest guddommelige trekk.

Etter angrepet på Sovjetunionen ble det ideologiske i brevene hans stadig tydeligere, og han var i fyr og flamme over talen Hitler holdt i Riksdagen våren 1942. Senere samme år måtte han begi seg til Nederland. Året etter var han på Østfronten etter en kursing som for alvor gjorde ham til den ideologisk overbeviste soldaten som høsten 1944 skrev: «Vi ofrer gjerne alt for å redde die Heimat fra asiatiske horder og blodtørstige, hevngjerrige jøder.»

---

Aktuell bok

Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone

Av Torgeir Ekerholt Sæveraas

Pax forlag, 2021

Torger E. Sæveraas er historiker og forfatter. Han har tidligere gitt ut I skyggen mellom trærne. Om krig og ansvar, Spartacus 2018, romanen Stridsrasjoner, Aschehoug 2009.

Bokforside

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur